Strøm og strømpriser

Støtte når strømprisene er høye, økt strømproduksjon og likere nettleie.

Vi vil dette med strøm og strømprisene:

  • At staten tar 80 prosent av regningen for gjennomsnitts kraftpris over 70 øre kWt for husholdningene ut mars 2023 opp til 5000 kilowattimer av månedlig forbruk. I oktober, november og desember 2022 er støtten 90 prosent.
  • Redusere el-avgiften med ca. 48 prosent fra januar til mars, og resten av året med ca. 9 prosent.
  • Utvide bostøtten og gi ekstraordinær bostøtte til de som rammes hardest når strømprisene er ekstra høye, samt dekke kommunenes merutgifter til sosialhjelp som følge av de høye strømprisene.
  • Legge til rette for bedre fastprisavtaler til folk og bedrifter. Endringer av grunnrenteskatten er blant grepene.
  • Øke energiøkonomiseringstiltakene for husholdningene gjennom Enova, og fra 2023 gi Husbanken i oppdrag å støtte energitiltak for husholdninger med lave inntekter. 
  • Vi har nedsatt en energikommisjon for å kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft.  
  • Ha likere nettleie i sentrale strøk og distriktene gjennom en egen utjamningsordning for nettleie.
  • Ha en storstilt satsing på havvind.
  • Gjøre det mer lønnsomt også å investere i eldre vannkraftanlegg, slik at man kan opprettholde og videreutvikle den store verdien som ligger i allerede utbygde kraftanlegg.
  • Veksthusnæringen og jordbruket kompenseres tilsvarende som for husholdninger med 80 % til og med mars 2023. For jordbruket settes et tak på 20 000 kWt/mnd.
  • Vi har forlenget strømstøtteordningene under Kultur- og likestillingsdepartementet til og med mars 2023.
  • For bedrifter påvirket av strenge smitteverntiltak, vil kompensasjonsordningen for næringslivet dekke deler av et foretaks faste kostnader, herunder kostnader til strøm og varme, og med dette indirekte deler av strømregningen for foretak som er påvirket av covid-19.
  • Gi 250 millioner kroner som fordeles av kommunene til frivillige lag og foreninger som har hatt høyere utgifter som følge av de ekstraordinære strømprisene.
  • Studenter med strømutgifter får et ekstraordinært stipend på 3000 kr. For å få tildelt stipendet må studentene søke via Lånekassen og dokumentere strømutgifter. Dette kommer i tillegg til den ordinære strømstøtten alle med strømutgifter får.

Hjelp til vanlige folk for å håndtere de rekordhøye strømprisene

Vanlige folks økonomi var rett og slett ikke er rigget for å møte de høye strømprisene i slutten av 2021 og begynnelsen av 2022. Ap/Sp-regjeringen la derfor fram en ordning, og fikk flertall med SV for en midlertidig kompensasjon for en andel av strømkostandene. Den er avgrenset til husholdningene og gjelder ikke fritidsbolig. 

Støtten gis som fratrekk på regningen alle får hver måned fra nettselskapene. Staten tar 80 prosent av regningen for gjennomsnitts kraftpris over 70 øre kWt ut mars 2023 opp til 5000 kilowattimer av månedlig forbruk. I oktober, november og desember 2022 er støtten 90 prosent.
 
Norges kraftsystem er delt inn i fem ulike prisområder. Det er spotprisen for kraft i det det prisområdet du bor som legges til grunn for beregning av støtten.
 
Ordningen skal gjelde fra og med desember 2021 til og med mars 2023, og vil administreres gjennom nettselskapene. Og det kommer som fratrekk på regningen januar-april 2022. 

Ordningen gir likebehandling av husholdninger i borettslag, sameier, aksjeleiligheter og eneboliger. Husholdninger i borettslag, sameier og aksjeleiligheter kompenseres for både forbruk for fellesmålt strøm og individuelle målere, og for samme tidsperiode som andre husholdninger.

Eksempler på hva regjeringens strømstøtte betyr:

  • En enebolig med årlig forbruk på 27 000 kWh vil få 2 463 kroner i stønad for januar 2022, basert på en kraftpris på 143 øre per kilowattime.
  • En leilighet med årlig forbruk på 11 000 kWh forbruk vil få 1 004 kroner i stønad for januar 2022, basert på en kraftpris på 143 øre per kilowattime.
  • Dersom kompensasjonsnivået hadde blitt stående uendret på 55 prosent, ville støtten for januar 2022 vært på henholdsvis 1 694 kr og 690 kroner, basert på en kraftpris på 143 øre per kilowattime.

Bedre bostøtte

Ap, Sp og SV ble desember 2022 enige om at bostøtteordningen utvides slik at rundt 40 000 nye mottakere kan komme inn i ordningen. Utvidelsen skjedde ved å justere inntektsgrensene og egenandelene. I tillegg ble formuesreglene endret midlertidig slik at flere som eier bolig også kan komme inn i ordningen. 

For eksisterende bostøttemottakere betydde dette en gjennomsnittlig ekstrautbetaling på anslagsvis 1900 kroner. For nye bostøttemottakere innebar avtalen en gjennomsnittlig utbetaling på 2 800 kroner.   

Utjevning av nettleie

Folk og næringsliv i mange distriktsområder betaler langt mer i nettleie enn man gjør i sentrale strøk. Arbeiderpartiet mener dette er urettferdig for forbrukerne og at det gjør det vanskeligere for næringslivet i distriktene. Kostnadene ved bruk av nettet er en samfunnskostnad som bør fordeles noenlunde likt på alle brukere. 

Hva bestemmer strømprisene?

Prisene bestemmes av hvor mye strøm som kan produseres og hvor stort behovet er for strøm. 98 prosent av den norske kraftproduksjonen er vann- og vindbasert. Vannkraftverkene har store vannmagasiner der de kan lagre vann for å sende det gjennom kraftverket når det er behov for å produsere strøm. Strømprisen er altså avhengig av været: Mye regn fører til at magasinene fylles opp, og da blir strømmen billigere. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sier at «I år med normale nedbørsmengder har Norge et kraftoverskudd som eksporteres via linjer til Sverige, Danmark og Nederland. I tørre år kan det imidlertid være behov for å importere strøm på disse linjene. Dette gir lavere og mer stabile kraftpriser.»

Gjennom kraftkabler er Norge knyttet til strømnettet i andre land. Det vil si at prisen på kull, gass, atomenergi og vindkraft i Europa også påvirker norsk strømpris. Vinteren 2018/19 fikk vi høyere priser på CO2-utslipp fra fossile kraftverk og høyere kullpriser i Europa. Dette smitter over på det nordiske strømmarkedet. Når vi bruker mye strøm, blir strømmen dyrere. I Norge bruker vi mye strøm for å varme boligene våre. Vi bruker mer strøm når det er kaldt. Siden det er tilbud og etterspørsel som avgjør prisene, blir strømmen billigere når det er varmt, og dyrere når det er kaldt.

Salg av norsk kraft til Europa

Når vi trenger mer strøm enn vi klarer å produsere i Norge, for eksempel i tørre år, er vi avhengige av å importere strøm fra andre europeiske land. Hvis ikke ville vi ha måttet rasjonere strømmen. Motsatt, så selger vi strøm til andre europeiske land når vi har overskudd av kraft og når prisen på norsk kraft er lavere enn i våre naboland. Ofte importerer Norge billig strøm fra våre naboland om natten og selger kraften tilbake dyrt på dagtid. Dette er med å skape inntekter til landet, siden norske kraftverk i all hovedsak er offentlig eid.

EUs energimarkedspakke og Acer har ingen innvirkning på norsk strømpris. De høye strømprisene vi opplevde i 2018-2019 kom før avtalen trådte i kraft, og ingenting har endret seg siden da i kraftsystemet vårt som kan spores til ACER. Altså var verken de lave prisene i 2020, eller de høyere strømprisene vinteren 2021 påvirket av avtalen.

Strømprisen avhenger av hvor mye strøm som brukes, vær og temperatur, kapasiteten i vannmagasiner og strømprisen i andre land.

Her har vi samlet spørsmål og svar som ofte dukker opp i debatter og diskusjoner omkring strømsituasjonen.

Er du enig med Arbeiderpartiet om Strøm og strømpriser?

Takk for din tilbakemelding!

Vil du vite hva mer vi kanskje er enig om?



Eller se andre måter å engasjere seg

Takk for din interesse!

Du vil nå motta nyhetsbrev fra oss :)

Takk for tilbakemeldingen. Vi kan ikke være enige om alt!

Kanskje er det andre saker du er enig med oss i?

Se andre politiske saker