Strøm og strømpriser

Likere nettleie uavhengig av hvor du bor, økt strømproduksjon og bostøtte til de som trenger det. 

Vi vil dette med strøm og strømprisene:

  • Ha likere nettleie i sentrale strøk og distriktene gjennom en egen utjamningsordning for nettleie.
  • Gjøre det mer lønnsomt også å investere i eldre vannkraftanlegg, slik at man kan opprettholde og videreutvikle den store verdien som ligger i allerede utbygde kraftanlegg.
  • Gi ekstraordinær bostøtte til de som rammes hardest når strømprisene er ekstra høye.

Utjevning av nettleie

Folk og næringsliv i mange distriktsområder betaler langt mer i nettleie enn man gjør i sentrale strøk. Arbeiderpartiet mener dette er urettferdig for forbrukerne og at det gjør det vanskeligere for næringslivet i distriktene. Kostnadene ved bruk av nettet er en samfunnskostnad som bør fordeles noenlunde likt på alle brukere. Vi har derfor jobbet for egen utjevningsordning for nettleie, men vi venter fremdeles på at høyreregjeringen skal komme tilbake med denne utjevningen.

Hva bestemmer strømprisene?

Prisene bestemmes av hvor mye strøm som kan produseres og hvor stort behovet er for strøm. 98 prosent av den norske kraftproduksjonen er vann- og vindbasert. Vannkraftverkene har store vannmagasiner der de kan lagre vann for å sende det gjennom kraftverket når det er behov for å produsere strøm. Strømprisen er altså avhengig av været: Mye regn fører til at magasinene fylles opp, og da blir strømmen billigere. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sier at «I år med normale nedbørsmengder har Norge et kraftoverskudd som eksporteres via linjer til Sverige, Danmark og Nederland. I tørre år kan det imidlertid være behov for å importere strøm på disse linjene. Dette gir lavere og mer stabile kraftpriser.»

Gjennom kraftkabler er Norge knyttet til strømnettet i andre land. Det vil si at prisen på kull, gass, atomenergi og vindkraft i Europa også påvirker norsk strømpris. Vinteren 2018/19 fikk vi høyere priser på CO2-utslipp fra fossile kraftverk og høyere kullpriser i Europa. Dette smitter over på det nordiske strømmarkedet. Når vi bruker mye strøm, blir strømmen dyrere. I Norge bruker vi mye strøm for å varme boligene våre. Vi bruker mer strøm når det er kaldt. Siden det er tilbud og etterspørsel som avgjør prisene, blir strømmen billigere når det er varmt, og dyrere når det er kaldt.

Salg av norsk kraft til Europa

Når vi trenger mer strøm enn vi klarer å produsere i Norge, for eksempel i tørre år, er vi avhengige av å importere strøm fra andre europeiske land. Da overføres det strøm fra Sverige, Danmark, Polen, Nederland, og snart også Tyskland og Storbritannia. Hvis ikke ville vi ha måttet rasjonere strømmen. Motsatt, så selger vi strøm til andre europeiske land når vi har overskudd av kraft og når prisen på norsk kraft er lavere enn i våre naboland. Ofte importerer Norge billig strøm fra våre naboland om natten og selger kraften tilbake dyrt på dagtid. Dette er med å skape inntekter til landet. Norske kraftverk er i all hovedsak offentlig eid.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gjorde sommeren 2018 en analyse som viser at kraftprisen uten utenlandskabler ville blitt «2-3 ganger høyere på vinterstid sammenliknet med en situasjon der Norge både kan importere og eksportere kraft». EUs energimarkedspakke og Acer har ingen innvirkning på norsk strømpris. 

De høye strømprisene vi opplevde i 2018-2019 kom før avtalen trådte i kraft, og ingenting har endret seg siden da i kraftsystemet vårt som kan spores til ACER. Altså var verken de lave prisene i 2020, eller de høyere strømprisene vinteren 2021 påvirket av avtalen.

Strømprisen avhenger av hvor mye strøm som brukes, vær og temperatur, kapasiteten i vannmagasiner og strømprisen i andre land. 

Er du enig med Arbeiderpartiet om Strøm og strømpriser?

Takk for din tilbakemelding!

Vil du vite hva mer vi kanskje er enig om?



Eller se andre måter å engasjere seg

Takk for din interesse!

Du vil nå motta nyhetsbrev fra oss :)

Takk for tilbakemeldingen. Vi kan ikke være enige om alt!

Kanskje er det andre saker du er enig med oss i?

Se andre politiske saker