Spørsmål og svar om strømsituasjonen

Her har vi samlet spørsmål som ofte dukker opp i debatter og diskusjoner omkring strøm.

De uvanlig høye strømprisene vi har nå, treffer norske husholdninger hardt, og slår sosialt urettferdig ut. Folk og familier med lite fra før blir hardest rammet. For Arbeiderpartiet og regjeringen har det vært viktig å avhjelpe den akutte situasjonen på kort sikt, samtidig som vi starter på det nødvendige arbeidet for å bedre framtidas kraftforsyning. 

Da Arbeiderpartiet overtok makten høsten 2021 ble det raskt klart at høyreregjeringen ikke hadde forberedt landet på den varslede energikrisen. På kort tid har derfor regjeringen kommet med en rekke tiltak for å redusere strømutgiftene til forbrukere, særlig til de som trenger det mest. Noen av tiltakene vi har kommet med er strømstøtteordningen til husholdningene, redusert elavgift, økt bostøtte og økt støtte til studenter. Til sammen regner man med at tiltakene vil koste om lag 41 milliarder kroner fram mot 2023. Dette er altså en kraftig prioritering i budsjettene, for å hjelpe vanlige folk gjennom en tid med økte utgifter.

Strømdebatten har blitt svært betent de siste månedene. Selv om mange partier lanserer enkle løsninger, er det ærlige svaret at det ikke finnes en rask og enkel løsning på de utfordringene vi står ovenfor. For Arbeiderpartiet vil det være viktig å fortsatt avhjelpe vanlige husholdninger på kort sikt, samtidig som vi tar grep for å endre kraftsystemet og ruste energiforsyningen på lang sikt. 

Under har vi samlet svar på spørsmål som ofte dukker opp i debatter og diskusjoner omkring strøm:


Hva gjør regjeringen for å hjelpe de som sliter med strømprisene?

Vårt budskap er tydelig: Arbeiderpartiet stiller opp for dem med dårligst råd, og vi prioriterer strømstøtte til vanlige husholdninger. På rekordtid klarte regjeringen i høst å få på plass en helt ny støtteordning for husholdningene, som hjelper vanlige folk med å håndtere de høye strømutgiftene. Staten dekker en andel av kostnaden når den gjennomsnittlige strømprisen overstiger 70 øre per kilowattime. Kompensasjonsnivået er nå på 90 prosent.

Strømstøtteordningen som i hvert fall varer frem til mars 2023 vil ha en anslått kostnad på 41 milliarder. Arbeiderpartiet og regjeringen prioriterer store summer på å hjelpe vanlige folk med å håndtere økte strømpriser. I tillegg har regjeringen gitt støtte ut over dette til noen av de mest utsatte husholdningene, med økt bostøtte, ekstra støtte til studenter og tilskudd til kommunene. For strømkunder i Sør-Norge har regjeringen vedtatt å redusere nettleien med inntil 10 milliarder kroner.

Hvorfor er strømprisene i Sør-Norge høye nå?

Kraftprisene i Sør-Norge er i hovedsak høye av to grunner.

For det første har det kommet mindre nedbør i vannkraftmagasinene i Sør-Norge enn det som er normalt. Det gjør at kraftprodusentene har begrensede mengder vann til strømproduksjon gjennom vinteren. En tørr høst i fjor bidro til at prisene holdt seg høye gjennom vinteren. I tillegg har deler av landet opplevd en svært tørr vår. Kombinert med at tilsiget har vært mindre enn normalt fører dette til lav magasinfylling i Sør-Norge. Lite vann i magasinene bidrar til å dra strømprisen opp, fordi norskprodusert strøm blir et knapphetsgode.

For det andre påvirkes strømprisene av situasjonen i Europa. Særlig viktig er at Russland etter invasjonen av Ukraina har begrenset eksport av gass til Europa. Siden gasskraftverk er en viktig del av strømproduksjonen på kontinentet, bidrar også dette til høyere priser.

Skyldes de høye prisene de nye utenlandskablene?

Hovedårsaken til at kraftprisene i Sør-Norge og deler av Europa nå er høye er at vi her hjemme har hatt mindre nedbør og vind enn normalt, at Russland som en del av sin krigføring mot Ukraina har levert mindre gass til energiproduksjon og at prisene på CO2-kvoter har gått opp noe som igjen påvirker produksjonen av strøm fra kullkraftverk. 

Norge har hatt kraftutveksling med Europa siden 1976. I hele denne perioden har vi hatt blant de laveste strømprisene i Europa. Utenlandskablene gir oss bedre energisikkerhet, men de nye utenlandskablene gjør også at vi er enda bedre sammenkoblet med markedet ellers i Europa. 

Regjeringen gjennomfører nå en grundig gjennomgang av kraftsituasjonen. Der har vi sagt at vi skal se på hvordan krafteksport påvirker forsyningssikkerheten og strømprisene. Vi skal også bruke denne kunnskapen til å fremme tiltak som gjør at vi unngår liknende situasjoner i framtida. Det må skje, fordi kraftmarkedet er i endring, uavhengig av antallet utenlandskabler. Den forventede økningen i uregulerbar kraft vil kreve nye løsninger.

Hvorfor fortsetter vi å eksportere strøm til utlandet når vi har så lite å gå på i Sør-Norge?

Regjeringen og NVE (Norges vassdrag og energidirektorat) har begge tydelig kommunisert en forventning til norske kraftprodusenter om at de skal spare på vannet slik av vi i Norge har nok kraft gjennom vinteren. Men selv om mye av kraftproduksjonen i Norge kommer fra regulerbare kraftverk, så er det ikke all vannkraft som kan spares til vinteren. De mange elvekraftverkene vi har produserer strøm når det kommer mye vann i vassdraget, fra nedbør eller snøsmelting. 

Kraftproduksjonen og eksporten som skjer nå i sommermånedene er i stor grad fra de uregulerbare kraftverkene som ikke kan lagre vannet til senere. Nå på sommeren, når vi i Norge bruker lite strøm, så må denne overskuddskraften sendes ut av landet om den skal kunne brukes. 

Kan vi slutte å selge strøm til Europa?

Norge er helt avhengig av å kunne importere kraft fra våre naboland. Det må vi, fordi vi har en kraftproduksjon som er væravhengig. Selv om vi normalt er selvforsynt med kraft vil vi i perioder med lite vann i magasinene eller når forbruket er på sitt høyeste være avhengig av å kunne importere kraft. 

Om vi skulle slutte å selge strøm til Europa, så måtte vi også belage oss på å ikke få kjøpe strøm når vi opplever kraftunderskudd. Dette vil i så tilfelle bety å belage oss på rasjonering i dårlige tider, noe de færreste av oss ønsker. Derfor er det viktig å opprettholde energisamarbeidet med våre naboland. 

Hva gjør regjeringen for å sikre fyllingen av vannmagasinene?

Før sommeren ba vi kraftprodusentene om å spare på det verdifulle vannet i magasinene som kan sikre at vi har nok strøm neste vinter og vår. Det har virket. Fyllingsgraden har økt og sannsynligheten for rasjonering er lav. Eksporten av kraft fra Sør-Norge er redusert med nesten 80 prosent sammenlignet med samme tid i fjor. Den siste uken i juli var Sør-Norge nettoimportør av kraft, og importerte 61 GWh fra landene rundt oss.

Regjeringen jobber nå med strengere regulering for å sikre fyllingen av vannmagasinene og begrense eksporten når vannstanden i magasinene faller ned mot lave nivåer.

Kan vi ikke bare reforhandle utvekslingsavtalene?

Krafthandelen mellom Norge og EU-land reguleres av internasjonale avtaler som EØS-avtalen og det underliggende energiregelverket. Det er viktig å understreke at kraftutveksling med utlandet i utgangspunktet tjener oss vel og er viktig for Norge. Det norske kraftsystemet er sårbart for naturgitte variasjoner i fyllingsgraden i kraftmagasinene fra år til år. Tilgang på kraft fra landene rundt oss er derfor viktig for å trygge norsk forsyningssikkerhet. I tillegg gir utvekslingskablene mulighet for å selge norsk overskuddskraft i år der vi produserer mer enn vi bruker selv.

I første omgang må vi vurdere tiltak innenfor regelverket som finnes, herunder muligheten for å bruke unntaksbestemmelser i EØS-avtalen i kritiske situasjoner. Det å reforhandle noe av vårt viktigste avtaleverk for samarbeid med de andre europeiske landene, er noe som også ville ha kostnader. Med den pågående krigen i Ukraina er det også viktige hensyn som tilsier Norge og våre allierte generelt bør stå mest mulig sammen, slik at vi også ivaretar det internasjonale samarbeidet som Norge er en viktig del av.

Storbritannia er ikke lenger med i EU. Kan vi ikke stoppe eksporten av kraft til Storbritannia?

Kraftutvekslingen med Storbritannia er regulert av frihandelsavtalen mellom EØS-landene og Storbritannia, og krafthandelsavtalen mellom Norge og Storbritannia.

Utveksling med flere land med ulike kraftsystemer er samtidig viktig for å redusere sårbarheten i vårt eget kraftsystem. Det er heller ikke slik at vi utelukkende eksporterer strøm til UK. I mai importerte vi mer strøm enn vi eksporterte til UK. Siden 28. juli (foreløpig til 5. august) har vi også hatt nettoimport fra Storbritannia hver dag.

Er ikke de vanvittig høye strømprisene et åpenbart eksempel på at dagens kraftsystem ikke fungerer?

De høye strømprisene i Sør-Norge er et uttrykk for at det er stor knapphet på energi, både som følge av lite vann i norske magasiner og redusert russisk gasseksport til Europa. Det skaper store forskjeller mellom tilbud og etterspørsel, som ikke kraftsystemet i seg selv har skyld i.

Vi må dra lærdom av den strømkrisen vi nå er inne i. På kort sikt styrker vi strømstøtteordningen for husholdningene og vil komme med målrettede tiltak som trygger norske arbeidsplasser. På lengre sikt må vi legge til rette for mer fornybar kraftproduksjon og et sterkere overføringsnett. Det vil være de to viktigste tiltakene for å sikre rikelig tilgang på rimelig kraft over hele landet.

Regjeringen vil innføre en ordning for å redusere eksport i perioder med lav magasinfylling. Vil ikke det bare øke prisene?

Dette er en ordning vi nå jobber med å utarbeide. Detaljerte spørsmål om utforming og effekt må vi derfor komme tilbake til. Men overordnet kan vi si at dette vil være en forsikring for samfunnet. En forsikring kan koste litt, men er verdt å ha når man virkelig trenger den.

Kan det bli rasjonering av strøm i Sør-Norge til vinteren?

Sannsynligheten for rasjonering blir vurdert som liten. En av grunnene til det er at vi har muligheten til å importere kraft fra våre naboland. Likevel må vi ta forsyningssikkerheten på alvor, og regjeringen og Statnett følger nøye med på utviklingen. NVE har bedt Statnett om å utrede tiltak for en potensiell svært anstrengt kraftsituasjon og bedt dem gå gjennom beredskapsplanene sine slik at vi er godt forberedt i hvis det skulle være behov for rasjonering.  

I tillegg har olje- og energiministeren bedt NVE om å etablere en rapporteringsordning for de store vannkraftprodusentene i Sør-Norge. Vi mener at det trengs en bedre oversikt over produksjonen av den regulerbare kraften, og derfor må kraftprodusentene nå rapportere ukentlig på hvordan de bruker vannmagasinene. Slik får vi bedre kontroll over kraftressursene, samtidig som vi fortløpende kan vurdere behovet for ytterligere tiltak for å sikre forsyningssikkerheten i Sør-Norge for de kommende månedene. 

Det siste halve året har vist at vi aldri kan redusere risikoen for en krise til null, men med tiltakene regjeringen har innført vil vi være best mulig forberedt til vinteren som kommer.  

Dere sier husholdningene skal skjermes fra rasjonering. Hvem er det som eventuelt må rasjonere dersom Norge mangler strøm?

Fagmyndighetene våre understreker at sannsynligheten for rasjonering er lav. Og dersom vi likevel skulle havne i en slik situasjon, vil det trolig være snakk om et begrenset område av landet, noen dager eller få uker i april/mai, og primært ha virkning for industrien. Industri bruker store mengder strøm og utkobling av disse vil derfor ha stor betydning i en situasjon med mangel på kraft. Norges vassdrags- og energidirektorat er rasjoneringsmyndighet og vil i en slik situasjon komme med sin anbefaling til Olje- og energidepartementet.

Blir kraftsituasjonen «normal» igjen?

Fra vi begynte å produsere vannkraft og fram til i dag, har bruken av kraft variert og utviklet seg. I Norge har vi lenge hatt tilgang på rikelig med fornybar og billig kraft. Arbeiderpartiet vil at det også skal være slik i framtida. På kort sikt skal vi hjelpe vanlige folk med å betale høye strømregninger, men på lang sikt skal vi sørge for at billig, fornybar kraft igjen skal bli et fortrinn for Norge.

Da må vi ha mer kraft, fordi vi nordmenn og industrien vår forbruker stadig mer elektrisitet. Derfor har regjeringen lansert ambisiøse planer for havvindutbygging, og vi vil også kunne se mer fornybar kraftproduksjon til lands. Vi skal utvikle kraftforsyningen på en måte som også gir oss trygghet på lang sikt.  

Hvorfor er det så store forskjeller i strømpris mellom Nord- og Sør-Norge?

Prisene i et område bestemmes av tilbud og etterspørsel lokalt og overføringskapasitet mot andre områder. Akkurat nå er det lite vann i magasinene i Sør-Norge, men mye vann i Midt- og Nord-Norge. Fordi overføringskapasiteten mellom nord og sør er begrenset, oppstår det store forskjeller i pris mellom ulike deler av Norge. Derfor må vi legge til rette for mer fornybar kraftproduksjon og et sterkere overføringsnett. Det vil være de to viktigste tiltakene for å sikre rikelig tilgang på rimelig kraft over hele landet.

Mens deler av Sør-Norge har vært gjennom en unormal tørr periode, så er ikke dette tilfellet for resten av landet. I Midt- og Nord-Norge er fyllingsgraden på magasinene høy. I tillegg har vi god utvekslingskapasitet med Nord-Sverige som har et stort overskudd av uregulerbar fornybar kraft. Disse to forholdene gjør at prisen på kraft for de nordlige delene av landet har vært svært lav. 

Å bygge ut bedre overføringskapasitet mellom de forskjellige kraftområdene i Norge, ville nok kunne harmonisert prisene, men dette er et arbeid som ligger lengre fram i tid. Med de store, grønne industriprosjektene som er planlagt i nordlige deler av landet, vil mye av denne overskuddskraften gå inn i å skape nye, grønne arbeidsplasser eksempelvis innenfor batteriproduksjon. Arbeiderpartiet ser helst at kraften som finnes i nord brukes på ny industriutvikling i nord.

Regjeringen bruker store summer på strømstøttetiltak. Det mener vi i Arbeiderpartiet er en riktig prioritering. Men de om lag 40 milliardene som brukes på tiltak mot høye strømpriser kommer ikke fra en egen pott. 40 milliarder i strømtiltak betyr mindre penger til andre tiltak og prosjekter. Det er 40 milliarder mindre til sosiale ordninger, helse, skole, eldre, samferdsel. 

Selv om Midt- og Nord-Norge har en lavere strømpris enn Sør-Norge, så er de altså med på å finansiere fellesskapets strømstøtte til vanlige husholdninger i Sør-Norge. 

Er det rettferdig at forskjellene mellom strømprisen i nord og sør skal være så store?

Regjeringens mål er at vi skal ha rikelig tilgang på rimelig kraft i hele landet. Forskjellene mellom strømprisen i nord og sør reflekterer at det for øyeblikket er store forskjeller i tilgangen på energi relativt til forbruket. Over tid vil disse forskjellene reduseres, både gjennom at det bygges ut mer kraft der prisene er høye og gjennom den kontinuerlige utviklingen av et sterkere overføringsnett mellom regioner.

Regjeringen er opptatt av at alle norske forbrukere skal ha forutsigbar og stabil tilgang på ren og rimelig energi. Vi har derfor vedtatt kraftfulle tiltak for å skjerme husholdningene fra ekstraordinært høye strømpriser, og jobber med målrettede tiltak for å støtte utsatte deler av næringslivet. På lengre sikt vil vi stimulere til økt energiproduksjon – blant annet gjennom vår storstilte satsing på havvind – og redusert behandlingstid for bygging av nytt nett.

Det koster svært lite å produsere strøm i Norge, hvorfor koster den da så mye for forbrukeren?

Noe strøm koster svært lite å produsere, annen strøm har en betydelig høyere marginalkostnad. Det er flere grunner til det. I Norge vil det for eksempel være store forskjeller på vannkraftanlegg ettersom det gjøres forskjellige investeringer og oppgraderinger. I Europa er det også forskjeller etter hvilken produksjonsmetode som benyttes, og fossil energiproduksjon er jevnt over dyrere enn fornybar produksjon etter at investeringene er gjennomført. 

Likevel er en kilowattime den samme for oss forbrukere, uansett hvordan den produseres. Slik er det også i alle andre markeder med likt produkt, og i et velfungerende markedet vil vi måtte betale marginalkostnaden for den dyreste strømmen om vi etterspør den. Produsentene vil kreve å få betalt det samme for en kilowattime.

Produsenter av uregulerbar kraft må selge kraften med en gang den produseres, mens regulerbare kraftprodusenter også må prise inn alternativkostnaden i magasinene sine for å kunne produsere kraft gjennom hele året. 

Som forbrukere bruker vi en total mengde kraft hver dag. Den totalen må prises ut fra den høyeste marginalkostnaden. Alternativet er at vi får en etterspørsel som er høyere enn den tilgjengelige produksjonen – altså at vi må rasjonere strøm. 

Med stadig mer uregulerbar kraft i energimiksen vår (vind-, sol- og elvekraft) vil vi i årene framover kunne oppleve perioder med svært, svært lave strømpriser. Det ser vi allerede eksempler på i Nord-Sverige, hvor tilbudet av kraft er høyere enn etterspørselen. 

Samtidig er det viktig å understreke at vi i Arbeiderpartiet er urolige for at vi i årene fremover vil få veldig store svingninger i pris. Derfor er det en del av både regjeringens og energikommisjonens arbeid å se på tiltak som kan dempe disse svingningene og gi trygge, langsiktige avtaler for vanlige folk. 

Hva er uregulerbar kraft?

Uregulerbar kraft er kraft som vi har vanskeligheter for å lagre, i motsetning til regulerbar kraft. Fossil energi, som kull, gass og olje er regulerbar kraft, det samme gjelder de norske vannkraftverkene med demninger. Det at man demmer opp vannet gjør at vi kan lagre det vannet som kommer i perioder med mye nedbør til tider med lite nedbør. 

De nye energiformene med sol- og vindkraft er uregulerbar kraftproduksjon. Energien som genereres av en vindmølle må brukes med en gang den er produsert. Slik har vi også hatt det i Norge med elvekraftverk. 

Når Europa og Norge i årene framover vil se en økt produksjon av uregulerbar kraft vil det bety at tilgangen på kraft, og dermed prisene, vil variere mer. For Arbeiderpartiet er det viktig å sørge for langsiktige løsninger som gjør kraftsystemet rustet for mer uregulerbar kraft, slik at vi motvirker disse store svingningene for forbrukerne. 

Hvorfor ikke bare innføre en makspris på strøm?

Det å kortslutte selve strømmarkedet og innføre en generell makspris for alle er imidlertid ingen god idé. Strømprisen reflekterer at det er knapphet på energi. Ved å la prisene virke – eksempelvis gjennom at kunder som kan bytte til andre energikilder, gjør det – reduserer vi sannsynligheten for rasjonering. I tillegg stimulerer høye priser til å bygge ut ny kraftproduksjon og gjennomføre energieffektiviseringstiltak.     

For det første vil en makspris medføre en sosial og geografisk skjevfordeling. Om vi eksempelvis hadde satt en makspris på 45 øre per kilowattime, slik at staten betalte for alt over dette, vil det ifølge beregninger fra Olje- og energidepartementet gi utgifter på 65 milliarder per år (81,7 milliarder om kraftkrevende industri også inkluderes). Store deler av de 65 milliardene vil ikke gå til de som trenger hjelp med å betale strømregningen. Fellesskapet vil med en slik løsning sende store summer fra områder i samfunnet med lav inntekt til områder i samfunnet med stor inntekt. Enkelt sagt vil bakeren på hjørnet få en relativt beskjeden støtte, mens Olav Thon vil motta store beløp. Dette er også grunnen til at strømstøtteordningen vår har et makstak på 5000 kWh, og at hytter/fritidsboliger ikke inkluderes i ordningen. 

For det andre er det ikke slik at disse pengene vil komme fra en egen pott. Om vi bruker 65 milliarder på en makspris på strøm som gagner dem med mest fra før, så har vi mindre igjen til å bruke på sosiale ordninger, helse, skole, eldre, samferdsel. Om vi ikke klarer å prioritere, vil konsekvensen kunne være at vanlige folk får en enda hurtigere renteoppgang på lånene sine og slik sett kommer dårligere ut når alle månedens utgifter er gjort opp.

For det tredje, så er ikke makspris en løsning som står seg over tid. Det har vi sett mange eksempler på opp gjennom historien. Dessverre så vil en makspris via markedsregulering, altså prisen som produsenten av kraft kan ta, mest sannsynlig gi dyrere kraft på sikt, både til vanlige husholdninger og til norsk industri. Det var nettopp av hensyn til unødvendig høye priser for industrien at vi gikk bort fra politisk styrte priser på strøm i 1990. Da klarte vi ikke å utnytte kraftnettet og vannkraftproduksjonen vår godt nok, og kostnaden ved det var det fellesskapet som måtte dekke inn gjennom skatter og avgifter. 

For det fjerde, så er dessverre den vanlige konsekvensen av en makspris at denne over tid blir minstepris i markedet. Da får vi maksprisen hele året, og vi som forbrukere vil måtte kunne betale betydelig mer i løpet av et normalår. Samtidig vil mange av kraftprodusentene miste insentiv til å styre kraftproduksjonen gjennom året, noe som har vært svært viktig for forsyningssikkerheten i Norge. Maks gevinst er gitt på forhånd, så om prisen da er 45 øre per kilowattime, så vil kraftprodusenter tømme magasinene allerede på våren om de har muligheten til det. 

For det femte, så er vi som fellesskap tjent med at det spares strøm. Prisene vi har sett i vinter er uakseptabelt høye, og vi har kommet med tiltak for å redusere denne byrden, men kraftprisen er i seg selv et viktig insentiv for at folk skal spare på strøm. Det trenger vi, fordi Norge styrer mot et kraftunderskudd. Det gjør vi av to grunner, både at det forbrukes stadig mer strøm i landet og fordi den foregående regjeringen ikke klarte å få fart på bygging av ny kraftproduksjon. Arbeiderpartiet har store ambisjoner for havvindsatsingen, men denne vil ikke gi oss kraften vi trenger på kort sikt. 

Makspris høres gjerne forlokkende ut. Dessverre er konsekvensen av å innføre makspris i et marked at forbrukerne på sikt kommer dårligere ut, kostnaden for samfunnet som helhet stiger, og vi bruker store deler av fellesskapets ressurser på å subsidiere strømforbruket til de som har mest fra før. 

Hvorfor har ikke næringslivet fått noe strømstøtte i det hele tatt?

Vi forstår at situasjonen er utfordrende for mange bedrifter som nå opplever ekstremt høye strømpriser. Vi jobber med mulige ordninger som kan avhjelpe disse bedriftene allerede i høst. Samtidig arbeider regjeringen med å legge til rette for bedre og rimeligere fastprisavtaler.

Hvorfor bruker regjeringen så lang tid på å få på plass en ordning til næringslivet, hvorfor gis det ikke strømstøtte med en gang nå? 

Regjeringen har løpende gjennomført tiltak fra den dagen vi tiltrådte. Noe av det første vi gjorde var å sette ned elavgiften. En eventuell strømstøtteordning for bedriftene må vurderes i lys av den til enhver tid økonomiske situasjonen. Gitt at vi har den laveste arbeidsledigheten på mange år og det går så godt i store deler av norsk næringsliv at Norges Bank frykter overoppheting av norsk økonomi, må vi være varsomme med offentlig pengebruk. Det siste norske bedrifter trenger nå, er rask renteoppgang, og derfor har vi så langt vært tilbakeholdne med nye tiltak som kan bidra til motsatt effekt av det vi alle ønsker. Samtidig vil en dårlig utformet ordning kunne forsterke risikoen for forsyningsproblemer gjennom vinteren.

Hvorfor er regjeringen så dårlig forberedt på denne situasjonen? 

Det er få saker vi har brukt mer tid på enn kraftsituasjonen. Som en ansvarlig regjering skylder vi folk og bedrifter å gjøre de riktige tingene og ikke ta valg som forverrer den ekstreme kraftsituasjonen.

Regjeringen har lenge sagt at den følger situasjonen nøye og vil iverksette tiltak til næringslivet når det er nødvendig. Hva skal til for at det blir regnet som nødvendig?

Forskjellen fra i vinter til nå er at vi vet at de ekstraordinære strømprisene kan bli betydelig mer langvarige. Regjeringen jobber derfor med mulige ordninger som kan avhjelpe bedriftene allerede i høst.  Samtidig vil jeg understreke at det går svært godt i store deler av norsk næringsliv, og at vi ikke må gjøre tiltak nå som kan forverre situasjonen for de bedriftene som opplever utfordringer.

Er det riktig at bedrifter på Sørvestlandet skal betale for å kjøle ned norsk økonomi?

Vi forstår godt at situasjonen er utfordrende for mange bedrifter i sør, som nå opplever ekstremt høye strømpriser. Regjeringen jobber med mulige ordninger som kan avhjelpe disse bedriftene allerede i høst. Historisk har prisforskjellene mellom Norges fem prisområder vært relativt små. I den ekstraordinære situasjonen vi opplever nå, har det oppstått et betydelig prisskille mellom Sør-Norge og Midt- og Nord-Norge. Men vi må samtidig huske på at bedrifter i hele landet allerede forholder seg til regionale forskjeller knyttet til for eksempel store avstander, varierende infrastruktur, råvaretilgang og innbyggertall. Vi vet også at prisene i de ulike delene av Norge i tiden framover vil påvirkes av blant annet utviklingen i prisene på kull, gass og CO2-kvoter i Europa og utviklingen i produksjon, forbruk og nettforsterkninger internt i Norge og på svensk side.  Som en ansvarlig regjering skylder vi folk og bedrifter å gjøre de riktige tingene og ikke ta valg som forverrer den ekstreme kraftsituasjonen.

Hvorfor går ikke Arbeiderpartiet inn for å gå ut av ACER?

Det florerer mange rykter om hva ACER er, og hva den bestemmer. ACER skal bidra i utviklingen av tekniske regelverk som behandles av EU-kommisjonen. Sannheten er at norsk energipolitikk ligger fast, med full nasjonal råderett over energiressursene. Og regjeringen har sagt den vil føre en politikk som fortsatt sikrer at vi beholder kontroll over alle avgjørelser som omhandler energisikkerheten i Norge, og for den videre utbyggingen av norsk kraft. 

ACER bestemmer ikke over våre nasjonale naturressurser, og heller ikke over hvordan disse skal disponeres. Systemansvaret for det norske kraftsystemet ligger hos Statnett, og det er Olje- og energidepartementet som har det øverste ansvaret for kraftforsyningsberedskapen. Det er norske myndigheter som gir konsesjoner til anlegg for produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi. 

ACER påvirker ikke beslutninger om eventuelle nye mellomlandsforbindelser til utlandet. Dette kan bare gjøres av norske myndigheter, og på oppdrag fra myndighetene skal Statnett eie og drive alle slike forbindelser. På samme måte bestemmer ikke ACER over strømprisene, eller hvordan kraftmarkedet organiseres. ACER har ikke en lovgivende myndighet. 

Fant du det du lette etter?

Tusen takk for din tilbakemelding!