Johan Nygaardsvold †
Johan Nygaardsvold ble født 6. september 1879 og døde 13. mars 1952.
Johan Nygaardsvold var medlem av Arbeiderpartiets landsstyre fra 1924 til sin død i 1952.
Han var Stortingsrepresentant fra 1917 til 1949, han var stortingsgruppens formann fra 1932 til 1935. Han var visepresident i Stortinget i 1928, Lagtingspresident fra 1929 til 1933, Stortingspresident fra 1934 til 1935.
Johan Nygaardsvold var landbruksminister i Christopher Hornsruds regjering i 1928, og statsminister fra 1935 til 25. juni 1945.Undersøkelseskommisjonen av 1945 kunne ikke frita Nygaardsvold for en del av ansvaret for det manglende forsvarsberedskap før og ved krigsutbruddet, men ga ham anerkjennelse for hans arbeid i London.
Da regjeringen Nygaardsvold gikk av, bevilget Stortinget Nygaardsvold æreslønn.
Nygaardsvold fikk borgerdådsmedaljen i gull i 1949.Nygaardsvolds tillitvekkende personlighet og folkelige appell brakte ham i forgrunnen i samfunnet. Han sto sentralt i utarbeidelsen av kriseprogrammet i 1932 og medvirket sterkt til Arbeiderpartiets valgseier i 1933.
Etter kriseforliket med Bondepartiet dannet Nygaardsvold en Arbeiderparti-regjering i mars 1935, og ledet denne fram til 25. juni 1945, de siste fem årene med representanter fra de borgerlige partiene Høire, Venstre og Bondepartiet. Regjeringen Nygaardsvold avviste tyskernes ultimatium 9. april 1940, og etter evakueringen fra Tromsø 7. juni 1940 fortsatte den krigen mot tyskerne i eksil fra London.
Johan Nygaardsvold utga i 1947 "Beretningen om den norske regjerings virksomhet 9. april 1940 til 25. juni 1945" og i 1953 "Min barndom og ungdom".Under regjeringen Nygaardsvold kom det i gang en rekke støttetiltak for fiskerne. Blant annet gav Statens Fiskerbank støtte til å fornye redskap, og finansiere nye, mindre fiskebåter som gikk under navnet Nygaardsvold.
"Vor tids største opgave er å skaffe arbeid til alle de som er arbeidsledige. Et hvert, og samfundssystem som ikke makter å løse denne opgave vil før eller senere gå sin undergang i møte". Johan Nygaardsvold 18.01.1935.
I mars 1935 dannet Johan Nygaardsvold en regjering utgått fra Det norske Arbeiderparti. Med Nygaardsvold ved statsroret skulle Norge styres ut av krigsårene i mellomkrigstiden. I arbeiderbevegelsens egen selvforståelse har hans politikk fått hovedæren for at krisen ble avløst av oppgangstider og økt velferd for arbeidsfolk. I fem vanskelige år skulle Nygaardsvold også lede det norske folk i krig fra Storbritannia som sjef for Norges eksilregjering. I løpet av sin tiårige statsministertid ble plankearbeideren Johan Nygaardsvold fra klassepartiet DnA, til "Gubben" Nygaardsvold og nasjonalt enhetssymbol. Under Nygaardsvold ble Arbeiderpartiet et folkeparti, og som sådant det fremste politiske partiet i nasjonen.
At Arbeiderpartiet fra 1935 skulle komme til å sitte med regjeringsmakten i tretti år, gjør det berettiget å snakke om Nygaardsvolds regjeringsdannelse som innledningen på et regimeskifte. I denne forstand kan det som skjedde, bare sammenlignes med begivenhetene i 1814 da det danske eneveldet ble avløst av en konstitusjonell styreform basert på en egen norsk grunnlov, og i 1884 da partiet Venstre og bøndene kom til den politiske makten gjennom parlamentarismen som virkemiddel.
Med regimeskiftet i 1935 kom Arbeiderpartiet for alvor til makten. I langt større grad enn tidligere ble viktige beslutninger truffet med utgangspunkt i ett politisk partis ledende organer. De siste fem mellomkrigsårene var Arbeiderpartiet likevel i et mindretall på Stortinget, og måtte ta hensyn til det. Forholdene under krigen ble også ekstraordinære. Da var ikke Stortinget noen faktor å ta hensyn til; problemet var nå at Nygaardsvold-regjeringen befant seg i et annet land.
Johan Nygaardsvold satt sammenhengende som statsminister fra 20.03.1935 til 25.06.1945, altså 10 år, 3 måneder og 5 dager.