Her kan du lese Jonas Gahr Støres tale

Landsmøte i Arbeiderpartiet 4. - 7. april 2019

4. april 2019, Oslo Kongressenter, Folkets hus i Oslo.


Innledning uten manus


Dere,

Det er sånn vi vil ha det.

Gode fellesskap – små og store.

De kjemper vi for!  

Vi samles derfor på dette landsmøte til kamp for sterkere fellesskap og trygghet og frihet for alle!

Til kamp mot ulikhet og mot urettferdighet.

Stå på der fellesskapene kan styrkes.

Stå imot der fellesskapene trues.

Det er vår tids samfunnskamp.

Det er vår kamp.

Velkommen til landsmøte i Arbeiderpartiet!


Når foreldres utdanning har så mye å si for hvordan barna klarer seg på skolen, så er det ikke fordi ungene gjør noe feil.

Da er det fellesskapet som ikke er sterkt nok.


Når så mange flere unge har psykiske problemer, da er det ikke de som er svake og må ta seg sammen.

Da er det fellesskapet som ikke er sterkt nok.

                              

Når en som vokser opp på Oslo øst lever åtte år kortere enn en som vokser opp på andre siden av byen, skyldes det ikke noe i vannet.

Da er det fellesskapet som ikke er sterkt nok.


Når flere unge med innvandrerbakgrunn opplever mer diskriminering enn foreldrene deres, er det ikke de som er hårsåre.

Da er det fellesskapet som ikke er sterkt nok.


Og når kvinner fortsatt tjener mindre enn menn og møter hindringer i livet vi menn knapt ser.

Da er det ikke kvinnene det er noe galt med.    

Da er det fellesskapet som ikke er sterkt nok!


Vi trenger politikk som gjør forskjellene i samfunnet mindre – ikke større!

Vi trenger ikke høyrepolitikk, vi trenger sterkere fellesskap.


Når pensjonistene de siste fire årene har fått dårligere råd.

Når tre av ti familier har fått mindre å betale regninger med siden 2013.

Når de rikeste samtidig får milliarder i skattekutt.


Når renholdere i Forsvaret – eldre kvinner med slitne rygger – må gå rettens vei for å beholde en beskjeden pensjon.

Og når tusenvis av mennesker mister arbeidsavklaringspengene sine over natten og må få sosialhjelp.


Da sier Arbeiderpartiet i fra!

Sånn vil vi ikke ha det i Norge!


For det er bare sterke fellesskap som gir like muligheter.

Det er bare sterke fellesskap som gir frihet til alle.

Det er bare sterke fellesskap som gir et rettferdig samfunn.

Derfor går Arbeiderpartiet til valg 9. september på sterkere fellesskap!


Kjære landsmøte,

I arbeidslivet skal alle ha en god lønn og en pensjon å leve av.

Det er fellesskapets ansvar.


Men dere, på Coop OBS på Lagunen Storsenter i Bergen jobber Christel Eilertsen.

Hun sitter i kassa, rydder varer, hjelper kundene.

Jeg møtte en blid ung kvinne som skryter av kollegene sine og trives på jobben.

Men hun jobbet bare 60 prosent.

Og fikk derfor bare 60 prosent av en lønn som ikke er all verden.  

Og pensjon fra den første krona hun tjener, det får hun ikke.


Hun – og én million andre nordmenn, de fleste kvinner på deltid – får bare opptjene pensjon etter at de har tjent 100.000 kroner.  

De er ofre for en historisk urettferdighet i pensjonssystemet.

Kjære landsmøte,

Denne uretten må vi rette opp!


Hva er svaret fra NHO? Høyre? Frp? Venstre? KrF?

Hakke råd.

25 milliarder kroner i skattekutt – da har de råd.

Ny fregatt – da vil de bryte handlingsregelen.

Men en skikkelig og rettferdig pensjon for Christel.

Da har vi ikke råd!  

Sånn kan vi ikke ha det!

Denne uretten må vi rette opp!


I arbeidslivet trenger vi sterkere fellesskap så alle blir behandlet skikkelig på jobb.


Ta Mats Rolfsen.

En tidligere norgesmester i bryting.

Og en av de tjuefire som har gått til søksmål mot Aleris.

Mats jobbet på en institusjon hvor de tar vare på sårbare unge mennesker.

Men for Aleris var han bare en innleid konsulent.

Uten forsikring, uten overtidsbetaling, uten rettigheter.

Mats fortalte meg at han var på jobb i opptil tre døgn i strekk, tre døgn uten et sted å sove.

Ett døgn – det gikk, sa Mats som tåler mer enn de fleste.

Men tre – det klarer ingen.

Så Mats pleide å sette en lenestol i bunnen av trappa om natten.

Da fikk han hvile litt.

Da gjorde det ikke så mye om han duppet av.

Som han sa: Han ville jo våkne hvis noen prøvde å klatre over ham.


Dette skjer i Norge i dag.

Mette og dere i Fagforbundet, dette er vår velferdsstat – satt bort på anbud til et internasjonalt storkonsern som betaler minimalt i skatt og som håver inn store utbytter til noen av USAs rikeste menn.
 

Det er så urettferdig.

Det er så galt.
 Sånn skal vi ikke ha det i norsk arbeidsliv!  


Jeg vet at dommen i rettssaken mot Aleris ikke har falt.

Men den politiske dommen kan skrives her og nå.

Dette er resultatet av høyreregjeringens politikk.
 

Resultatet av å redusere antall stillinger i Arbeidstilsynet.

Resultatet av å gjøre det dyrere hvert år å være organisert.

Resultatet av å stemme nei når vi i Stortinget foreslår 30 tiltak for å bekjempe sosial dumping.

Resultatet av å slepe beina etter seg når vi skal innføre strengere regler for innleie.   

Dette er resultatet av høyreregjeringens politikk!


Husk: Da vi i fjor fikk flertall for å begrense bruken av innleid arbeidskraft, da kalte Erna Solberg det for sitt største politiske nederlag det året!


Litt bedre orden for dem som jobber i utsatte bransjer … det er det største nederlaget for høyreregjeringen.


Kjære landsmøte,

Det sier sitt!

Det går ikke an!

Denne politikken vil vi endre!


Historier som den Mats forteller, er resultat av politikk.

Resultat av at bemanningsbransjen og kommersielle aktører i arbeidslivet heies frem på alle samfunnsområder.


Ikke bare i byggebransjen.

Også i sykehusene.

I eldreomsorgen.

I Forsvaret.

I jernbanesektoren.


Og på alle disse områdene kjemper vi mot.

Vi vil ikke ha det sånn i norsk arbeidsliv!


I våre kommuner viser vi at Norge kan bedre.

Våre kommuner setter en stopper for privatiseringspolitikken.

Våre kommuner viser at fellesskapet kan stille opp mer, ikke mindre, for arbeidsfolk.

Dere i kommunene er et så viktig forsvarsverk mot høyrepolitikk!


I Bergen jobber Harald og Marte og vårt byråd for at alle – alle – nye stillinger som lyses ut i helse- og omsorgssektoren i kommunen, er hele stillinger og faste stillinger.  


I Telemark bruker alle våre kommuner innkjøpsmakten til å stille krav om faste stillinger og lærlingplasser i en innsats som er så bra at den har fått et eget navn:

Skiensmodellen.


Men betyr det noe da - for folk?


Film - Skiensmodellen.


I Malvik følger vår ordfører, Ingrid, opp hver eneste måned for å være sikker på at andelen hele, faste stillinger i eldreomsorgen går opp.  

Og da gjør den, det. Går opp.


Men betyr det noe da - for folk?


Film - Malvik.


Så dere, er du mot midlertidighet og utrygghet i arbeidslivet, er det beste svaret en ordfører fra Arbeiderpartiet!


Er du for hele, faste stillinger i arbeidslivet, er det beste svaret en ordfører fra Arbeiderpartiet!


Hele, faste stillinger.


Folkens, det er dette valget 9. september i år handler om!


I arbeidslivet – ja, jeg vil si i livene våre – har det skjedd noe annet viktig det siste året.

MeToo.

Også det en kamp for frihet, mot maktmisbruk og urettferdighet.


Kvinner fant mot til å stå frem.

Og gjennom det endret de samfunnet.

Og de endret oss.


Da også vi fikk saker og varsler i vinter var det tøft.


 Dere vet hvorfor.


Men det var – og er – et nytt, stort fremskritt for likestillingen.

Vi stod – og skal alltid stå – på riktig side av det tidsskillet – som MeToo er for kvinner og for likestilling.


Kvinners stemmerett.

Selvbestemt abort.

Likestillingsloven.

Din historiske kvinneregjering, Gro.

Pappaperm.

At homofile kan gifte seg.

Full barnehagedekning.


Dere, det er alltid Arbeiderpartiet som går i front for likestilling.

Er du her, Gro?

Takk til deg og alle dere kvinner som har vist vei!   


Så vi går fremover i likestillingspolitikken!

Hvor går høyreregjeringen?

Den går bakover.


Vel, akkurat når det gjelder Høyre og pappapermen er det ikke lett å forstå hvor de går.

I 2013 ville de avvikle pappapermen.

Så, i regjering, ville de bare redusere den.

Så økte de den med en uke og nå vil de avvikle igjen!

De vingler så mye at selv pappaer kjenner morgenkvalme!


Men da Erna Solbergs egen posisjon som statsminister var truet i høst, da var hun villig til å ofre kvinners rett til selvbestemt abort.

Forhandle bort historiske fremskritt, kjempet frem av norske kvinner gjennom tiår.


Og hva endte dette spillet om makt med?

Jo, en vetorett til KrF i alle spørsmål om bioteknologi.

Nei til eggdonasjon.

Nei til tidlig ultralyd.

Kvinner skal nektes informasjon om sin egen kropp.

Nektes informasjon, nektes frihet, fordi de kan komme til å ta valg Høyre og KrF ikke liker!

Dette skjer i 2019!

Dere, Arbeiderpartiet er garantisten for at kvinner skal få bestemme selv!


Sterkere fellesskap er sterkere velferd.

Vi er stolte av den norske velferdsstaten.

Et skikkelig spleiselag – alle betaler inn og alle får tilbake velferdstjenester, stadig bedre, til for alle.


Hva med Høyre?

De sier: «Tiden for store velferdsreformer er over».

Og der holder de det de lover!

På seks år har høyreregjeringen ikke levert en eneste stor velferdsreform.


Men dere, i våre kommuner er jobben ikke over.

I våre fylker er jobben ikke over.


Se til Ålesund. Flere lærere i fellesskolen gir barn som sliter med å lese, skrive eller regne tidligere hjelp og bedre hjelp.


Se på Oslo. En moderat eiendomsskatt har gitt flere ansatte i hjemmetjenesten som kan hjelpe eldre til å komme seg ut – gå på kino, handle i butikken, treffe venner.


Men betyr det noe da, for folk?


Film – aktivitetstime.


Se til Bodø. Gratis trygghetsalarm til alle eldre som trenger det – mot borgerlige stemmer –

men god sosialdemokratisk politikk slik at alle som vil bo hjemme kan gjøre det, noen uker, noen måneder, noen år til.


Men betyr det noe da, for folk?


Film - trygghetsalarm.


Dere,

Jeg blir så stolt av dere.

Jeg blir så stolt av det dere får til ute i kommunene våre.

Jeg bare lengter etter valgkampen hvor vi kan vise dere frem.

Dere, kjære lokalpolitikere, fortjener en varm applaus!


Velferd vil stå helt sentralt i valget til høsten.  

Det blir det aller viktigste for oss.


For i velferdspolitikken ser vi jo nå høyresidas sanne ansikt.

Lavere ambisjoner: Tiden for store velferdsløft er over.

Privatisering for å gjøre alt billigst mulig.

Og behovsprøving slik at velferden blir tilgjengelig for færre.

Gratis kjernetid i barnehagen – men bare hvis du er fattig nok.

Gratis kjernetid i SFO – men bare hvis du er fattig nok.


Men dere, gode velferdstjenester for alle er faktisk bra for alle!

Bra for folk flest. Hverdagen blir lettere og fellesskapet sterkere.

Bra for de med dårlig råd. De slipper stigma, slipper å miste gratis SFO bare fordi mamma eller pappa har fått seg en jobb som betaler litt mer enn trygda.

Og bra for de som har mest fra før, som også får ta del i et samfunn med høyere vekst og høyere tillit.


Kjære landsmøte,

Derfor går vi til valg 9. september for å gjøre velferden bedre - for alle!


La meg gi ett eksempel på hva det betyr:

Mat.


Det er jo absurd at de vi bryr oss mest om, de vi bekymrer oss mest for:

Ungene våre når de er på skolen.

Foreldrene våre når de blir gamle.

De skal spise dårligst.

De skal få den kjipeste maten.

Altfor mange av ungene våre spiser ikke frokost eller matpakke på skolen.

Altfor mange av våre eldre får lunken mat fra store bøtter som har reist langt.

Den tida må være forbi!


Og den er forbi i mange av våre kommuner!


Ta Hilde i Nittedal.

Hun lovet velgerne å ta kjøkkenet tilbake til sykehjemmet.

Eller Ola i Rennebu.

På sykehjemmet hans lager kjøkkensjef Roy og kokkene hans mat som om de jobbet på restaurant.

Jeg har spist begge steder.

Hjemmebakt brød på sykehjemmet i Nittedal.

Gulrotsuppe med ingefær og koriander på sykehjemmet i Rennebu.


Det blir ikke  så bra mat fordi det skal være billigst mulig.

Det handler om å betale inn i fellesskapet.

Kommuneøkonomi.

Og ja, noen steder, om nødvendig – eiendomsskatt.


Og jeg synes det er talende, dere, at Sylvi Listhaug kom på besøk til Nittedal og kåret maten der til landets beste.

Men det ble faktisk sånn fordi ordføreren var fra Arbeiderpartiet.

Det ble sånn fordi innbyggerne spleiset på kjøkkenet gjennom en moderat eiendomsskatt.


Frp er mot begge deler, både Arbeiderpartiet og eiendomsskatten.

Men å komme med ros og blomster når maten er satt frem på dekket bord.

Da stiller Frp opp!


Sterke fellesskap gir god velferd og trygghet for alle.

Men sterke fellesskap gir også tilhørighet.

Noe å være en del av, noen å være sammen med, som gatelaget til Brann.

Så mye av vår politikk investerer derfor i fellesarenaene i livene våre.


Noe av det beste med samfunnet vårt er jo at vi sender ungene våre i den samme barnehagen.

På den samme skolen.

På den samme skolefritidsordningen.

Frivilligheten – fotballen, kirken, kulturen – er steder hvor vi blir kjent med hverandre og kommer hverandre nærmere.


Og dere, kombinasjonen av stram økonomi for fellesskapet og privatisering er en giftig blanding.


Når vanlige folk i sin hverdag opplever at fellesskapets tilbud ikke holder tritt samtidig som private aktører heies frem, da får vi en todelt skole, et todelt helsevesen, en todelt eldreomsorg.

Et todelt Norge.


Da glir vi fra hverandre.

Da svekkes fellesskapet.

Kjære landsmøte,

Dit vil ikke vi!


Derfor sier vi nei til privatisering av fellesskolen.

Derfor satser vi på kultur.

På fritidsklubber som er åpne om kveldene.

På utstyr til alle unger som vil drive med idrett.

Derfor investerer vi i stadig nye fellesarenaer tilgjengelig for alle.


Som SFO, eller AKS.

Turn, dans, lekser, høytlesing.

Et sted for lek og læring – ikke oppbevaring!

En arena som bør være til for alle.

For oss må det være et mål at SFO blir en fellesarena hvor ingen barn skal stå utenfor.

Ingen seksåring skal måtte gå hjem alene fordi mamma og pappa ikke har råd til SFO.

Vårt mål er derfor ett SFO for alle, billigere og bedre!


Det skal koste mindre for alle å sende barna på SFO.

Vi vil sørge for det gjennom å gi de minste barna gratis deltidsplass eller innføre makspris.

Det er kamp mot ulikhet i praksis, dere!

Gode venner, den regninga kan og bør fellesskapet ta!


Og dere,

La meg bare kort si det jeg har sagt klart og tydelig før:

Sterke fellesskap og gode fellesarenaer handler også om innvandring og integrering.

Ukontrollert innvandring og dårlig integrering svekker fellesskapet.

Kontrollert innvandring og god integrering styrker det.

Derfor er arbeidet til Masud og migrasjonsutvalget så viktig.

En politikk solid forankret i våre verdier og internasjonale forpliktelser.

En politikk hvor vi tar vårt ansvar for mennesker på flukt - og sikrer kontroll og en god integrering i Norge.


Sterke fellesskap betyr trygghet for alle.

For noen uker siden var jeg i Molde og drakk kaffe med tillitsvalgte i politiet.

Flotte politifolk.

Fortvilte politifolk.

Fortvilte fordi de ikke har tid og penger og bemanning til å etterforske alvorlig kriminalitet.


Noe av det sterkeste for meg det siste året har vært historiene til ofre som venter og venter på et politi som har blitt fjernere og fjernere fra folk.  


Ofre for grov kriminalitet som venter på å få anmeldt saken.

Som venter på å få etterforsket saken.

Som venter på dom i saken.

Som fortviler over sår som ikke får gro fordi de må vente i flere år før de kan gå videre i livet.


Dere,

Frp-køene går nå på tilliten løs.

Frp-køene går nå på rettssikkerheten løs fordi politiet ikke er der for folk.

Nær der folk bor. 

Når de har opplevd noe som virkelig gjør livet utrygt.


Makan til mangel på styring av justissektoren, har Norge aldri sett.

Syv justisministre på seks år.

8 av 10 av politiets egne ansatte har mistet troen på en politireform som er gjennomført stikk i strid med det vi ble enige om. 

Det er virkelig ikke gjennomføringskraft.

Det er virkelig å svikte som fellesskap.

Sånn styrer man ikke et land!


Så til Erna Solberg har jeg lyst til å si:

«Handlekraft»?

«Gjennomføringskraft»?

Jeg ville ikke brukt de ordene!


Kjære landsmøte,

Sterke fellesskap gjør hverdagen til folk bedre.

Pensjon fra første krone.

Et måltid å samle seg rundt for alle skolebarn.

Gratis kjernetid i SFO.

Lukten av hjemmebakt brød på fellesskapets sykehjem.

Politi der du bor – trygghet for alle, i hele landet.


Det er utstrakte hender fra fellesskapet som rører ved folks liv, ved hverdagen vår.


Men sterke fellesskap gjør oss i stand til enda mer.

Fellesskap for oss har alltid handlet om velferd og trygghet, men like mye om arbeidsplasser og verdiskaping og naturen vår.


Også her er vi på vårt beste i Norge når vi går sammen.

Derfor er det ikke tilfeldig at de siste tredve årene har det vært skapt nesten tre ganger så mange arbeidsplasser når Arbeiderpartiet har styrt som når Høyre har gjort det. 


Kjære landsmøte,

Fellesskap funker – også for å skape jobber!


I en debatt mellom Erna Solberg og meg her om dagen sa hun:

«Vi må la være å kritisere dem som tjener penger».

Det er ganske talende.

Erna er bekymret for de rikeste!

Og verdiskaping for Høyre handler om å gi penger til eierne, til dem som tjener penger.

Så drypper det liksom ovenfra og ned.


Arbeiderpartiet vet at verdier skapes nedenfra.

I fellesskap.

Av folk.


Vi har kanskje verdens mest produktive folk på jobb i Norge.

På Madshus hvor de lager ski, flyttet de produksjon hjem fra Kina.

Ny teknologi og dyktige fagarbeidere gjør at de kan lage ski like billig og mye raskere enn i Kina. Ski så gode at det blir fem-mils-gull av det i VM.

Laget på Biri, i Oppland, i Norge.


I Norge har vi fagfolk som ikke bare er best.

De er veldig lønnsomme også.

Et organisert arbeidsliv gir små lønnsforskjeller.

Dyktige programmerere koster faktisk langt mindre i Norge enn i Silicon Valley.

Det er en enorm fordel for norske bedrifter.

Kjære landsmøte, det er dette som er den norske modellen.

Å ta vare på den er mye viktigere enn kutt i formuesskatten!


Høyre snakker om å investere i folk.

Men det er ett eller annet Høyre aldri helt har skjønt når det gjelder folk.


For hva skjer når midlertidigheten øker, sosial dumping øker, innleie øker?

Jo, da går produktiviteten ned.

Dine folk i Fellesforbundet ser det, Jørn! Seriøse bedrifter ser det!  


Hva skjer når du anerkjenner det uorganiserte arbeidslivet, som Regjeringen gjør i sin egen erklæring?

Jo, da får vi større lønnsforskjeller og mindre tillit, og da skapes det mindre.


Og hva skjer når du gir store skattekutt?

Jo, da kutter du i skatten.


Noen av pengene investeres kanskje i nye arbeidsplasser.

Men først og fremst blir noen av oss bare rikere fordi vi betaler mindre skatt.

Forskjellene øker. Fellesskapet svekkes.

Da deler vi urettferdig, men vi skaper også mindre.

Kjære landsmøte,

Det har Høyre aldri skjønt!


Arbeidsplasser skapes ikke først og fremst ovenfra.

De skapes nedenfra.

Av folk. I fellesskap, eiere og ansatte.  


Og derfor investerer vi så mye i den norske arbeidslivsmodellen, Hans Christian.

Derfor foreslår vi i Stortinget neste uke en kompetansereform som gir ansatte rettigheter til etter- og videreutdanning.

Derfor sier vi til de 5 – 6000 unge menneskene som i dag ikke får lærlingplass.

Det skal ikke være sånn!

Vi bevilger pengene, vi har viljen.

Dere, vi vil garantere læreplass til alle!


Vi skjønner hva som virkelig skaper verdier i det norske arbeidslivet.

Derfor er vi på lag med arbeidsfolk og det organiserte arbeidslivet!


Og nå trenger vi arbeidsfolk på laget som aldri før.

Det neste tiåret, på 2020-tallet, må vi skape flere arbeidsplasser.

Vi må sørge for flere bein å stå på ettersom oljen tar mindre plass i norsk økonomi.

Vi skal nesten halvere norske utslipp av klimagasser på ett tiår.

Og vi skal bidra til en verden som er karbonnøytral innen 2050.

De oppgavene klarer vi bare hvis alle er med på laget.

Vi klarer det bare i fellesskap!


For klimamålene våre skal vi nå, Ina!

Uten at verden og vi gjør det, blir konsekvensene katastrofale. 

Vi ser tegnene allerede. 

Tørke og flom og ras og skogbranner og hvis vi ikke handler, er det bare begynnelsen. 

Derfor streiker barna våre, derfor streiker ungdommen vår. 

De streiker ikke for å skaffe seg «en oval helg» som Per-Willy Amundsen - en tidligere statsråd i Erna Solbergs regjering - skrev på Facebook.


Nei, til ungene våre som streiker er vårt svar: 

Vi ser dere.

Vi forstår dere.

Vi tar utfordringen.


Å bekjempe klimaendringene er for oss en kamp på linje med kampen for økonomiske og politiske rettigheter for arbeiderklassen, i de første hundre årene av vår historie.

Dette er vår tids største utfordring.

Da må vi som det største partiet også gjøre det til vår viktigste oppgave fremover!  


Vi skal skjerpe klimapolitikken vår hvert eneste år frem mot 2030.


For det første: Skjerpe den politikken som kutter utslipp hjemme, slik vi gjorde i fjor høst da vi lanserte et nytt fond for å få lastebiler og trailere over på elektrisitet og biodrivstoff.


For det andre: Lede an i internasjonale klimainitiativ – regnskog, hav, fornybar energi i utviklingsland.


Og for det tredje: Samle kreftene i Norge.

Samle kreftene rundt industrier som kan gi eksportinntekter og bli vinnere i det grønne skiftet.

Satse på norsk industri.

Satse der vi kan utvikle klimateknologi som verden trenger.

De mulighetene finnes!

Og vi skal gripe dem!


Mulighetene fins i skipsfarten. 

I regjering utlyste vi konkurransen som førte til verdens første helelektriske ferge, Ampere.

I Trøndelag går nå Arbeiderpartiet og fylkeskommunen i spiss for verdens første batteridrevne hurtigbåt.  

Etter hvert skal all skipsfart – globalt – over på klimavennlige løsninger.

Det skal bli et nytt industrieventyr for Norge. 


Mulighetene fins i krafta vår.

Produkter som belaster naturen så lite som mulig, vil bli mer etterspurt.  

Ta aluminium.

I Norge er karbonavtrykket under en fjerdedel av gjennomsnittet globalt!

Vi har masse ren og rimelig kraft og det er et fortrinn vi ikke har råd til å skusle bort.

Vi vil ha mer kraftforedlende industri i landet vårt.

Vi vil sette industrien først slik at vi bruker krafta vår til å skape arbeidsplasser i Norge!  


Mulighetene fins i skogen.

Vi må lage mer biodrivstoff.

Vi kan erstatte plast og olje med tre i alt mellom himmel og jord. 

Og dere, i Norge i dag har vi faktisk tre ganger så mye skog som for hundre år siden. 

Men .. nye Romsdal videregående i Molde?

En helt ny skole, en fantastisk skole, jeg har besøkt den, bygget i heltre. 

Materialene? 

De kom fra Østerrike!

Dere, vi må lage industri av skogen vår, ikke minst i Innlandet. 

Den jobben tar Arbeiderpartiet!


Og ja, mulighetene fins i olje og gass. 

Vår viktigste næring.  

Den skal utvikles, ikke avvikles. 

Vi skal ikke sette en sluttdato. 

Det vil trekke investeringer, teknologi og kompetanse bort fra Norge. 

Det er ikke Arbeiderparti-politikk! 


Arbeiderparti-politikk er å jobbe sammen med olje- og gassnæringen.

Arbeiderparti-politikk er å jobbe sammen med næringen slik at de som jobber der kan møte fremtid og omstilling med håp og optimisme. 


Ja, det betyr at vi basert på kunnskap går skrittvis fram i nye områder, slik vi går inn for i partiprogrammet for denne perioden i havområdene utenfor Lofoten.


Men å jobbe med betyr også å være ærlige.

Ærlige om at olje må erstattes av fornybar energi og gass om vi skal nå Paris-målene.

Etterspørselen etter olje vil gå ned.


Og å jobbe med næringen betyr å stille tøffe krav.

Krav om at næringen fortsetter å kutte utslipp av klimagasser i produksjonen, som i dag står for de største utslippene av alle sektorer i Norge.


Per Martin Labråthen i Industri og Energi i Equinor sier det så bra:

«Industrien beholder bare tillit hvis industrien blir en del av svaret på klimautfordringen.»

Jeg er enig! 

                                                                                            

Så klimavennlig transport til og fra sokkelen. 

Det er mulig.

Kutte utslippene av metan.

Det er mulig.

Og myndighetene og industrien må sammen sette en tidsfrist for når norsk sokkel skal bli helt utslippsfri, den første i verden.

Det er mulig!


Og så skal vi bygge ny industri på de sterke skuldrene av dagens olje- og gassindustri.

De mulighetene fins!

Ta karbonfangst- og lagring.

Norsk olje- og gassindustri er helt avgjørende for om vi lykkes med det.

Uten at vi lykkes med karbonfangst- og lagring, når verden ikke klimamålene.

Derfor skal vi jage på fra Stortinget.

Dere, Norge må være i spiss på å fange CO-2.

Og Europas karbonlager skal ligge i Nordsjøen!


Ta flytende havvind.

Aker Solutions utvikler nå en vindpark utenfor kysten av California. 

De lager flytende understell og offshore kraftstasjoner og mye mer. 

Våre folk i olje- og gassindustrien kan lede an i utviklingen av en global havindustri! 

Men da må vi tenke industrielt, slik vi gjorde da vi fant oljen.

Vi må åpne Nordsjøen som øvingsarena og produksjonsområde for havvind. 

Og som med oljen og gassn, må Equinor dra med seg norske underleverandører når de nå går inn i havvind.

Norsk leverandørindustri skal bli best i verden, også på havvind!


Dere,

For lite av næringspolitikken har ført til klimakutt. 

Og for lite av klimapolitikken har ført til næringsutvikling. 

La oss forandre det!


Vi kan i Norge utvikle klimateknologi og klimaløsninger som verden sårt trenger.

Men det kommer ikke av seg selv.

Politikken må legge til rette for det.

Og høyrepartiene kommer ikke til å gjøre jobben.

De har en ideologisk skepsis til staten.


Og dere, de er ikke bare skeptiske til staten.

De stoler ikke på distriktene heller.  

Nesten ingenting kan visst overlates til distriktene våre.

Derfor har de heller ingen ambisjoner for nord-områdene!


Men dere, krafta – skogen – verftene – kompetansen – mulighetene – finnes jo i hele landet, i by og land!


Og skal folk bo i hele landet, må vi også ha politifolk og fastleger der folk bor.

Vi må ha ambulanser og bredbånd der folk bor.

Det er vår distriktspolitikk.


Ikke veldedighet for distriktene.

Nei, fremtidsrettet.

Arbeidsrettet.

Det, dere, er skikkelig distriktspolitikk,

Det er skikkelig Arbeiderparti-politikk!


Høyre og Frp dilter etter når resultatene av vår aktive næringspolitikk kommer – enten det er snakk om etableringen av Statoil, CO-2 avgift på sokkelen, eller utviklingen av el-ferger. 


De dilter etter – og de går aldri foran. 

De går aldri foran fordi de tror at markedet alene gjør jobben. 

De går aldri foran fordi de tror at verdier først og fremst skapes ovenfra. Av eierne. 

Og ut av dette kommer ikke store industriprosjekter. 

Det kommer skattekutt. 

Og det kommer næringsministere som er mer opptatt av om vi skal stille klokka til sommertid enn å bygge landet…   


Nei, jobben med å skape grunnlaget for nye industrieventyr i hele landet, må nok vi gjøre. 

Sammen med de ansatte i industrien.

Sammen med små og store bedrifter over hele landet.

Sammen med partene i arbeidslivet – de skal ikke settes på gangen.  


Ved å samle næringsstøtte og forskningsmidler på områder hvor vi kan bli best.

Ved å bruke innkjøpsmakta til det offentlige slik at vi skaper markeder, som med el-fergene.

Ved å ha et aktivt, statlig eierskap – ved å si nei til salg av Norge.


Og dere, ved å stå fjellstøtt på EØS-avtalen.

Det er den viktigste internasjonale avtalen Norge har.

Den viktigste for norsk velferd, for norske arbeidsplasser.

Se på Brexit!

Det er fullstendig uansvarlig å skulle si opp en avtale som er så viktig for Norge på så mange områder.

Så EØS-avtalen, folkens, den skal vi forsvare!


Kjære landsmøte,

Store, krevende oppgaver venter på oss.

Klima.

Ny industri.

Flere eldre.

Digitalisering.

Det er 2020-tallet vi nå går inn i.


Det er store oppgaver hver for seg.

I sum vil de kreve det beste av oss som samfunn.

Og da er vi tilbake der vi startet.

Med rettferdighet og fellesskap.


For ingenting ruster oss dårligere for så store samfunnsoppgaver enn urettferdighet.

Se nå på USA, på Storbritannia, på de gule vestene i gatene i Paris.

Se hvordan ulikhet og urettferdighet fører til motsetninger som gjør alle krevende oppgaver – fra pensjon til klima – nesten umulig å løse.


Jeg så det i så mange land som utenriksminister.

Folk som ga blaffen i samfunnet fordi samfunnet ga blaffen i dem.


Når folk i Finnmark og i Viken blir oversett, overhørt og overkjørt – tvunget på plass.

Når de rikeste får store skattekutt mens arbeidsfolk som Christel nektes pensjon fra første krone.

Når folk som Mats blir utnyttet i arbeidslivet og må sove i en stol nederst i en trapp natt etter natt.


Da angår det alle.

Når Norge nå, foran øynene på oss, blir et mer urettferdig samfunn, da angår det alle!
 

Også vårt fellesskap forvitrer når samfunnet blir mer urettferdig.

Hvis vi som fellesskap stiller mindre opp for folk, vil folk også stille mindre opp for

fellesskapet.


Det er det samfunnskampen nå handler om.

Og vi er klare til å ta den kampen i år.

Vi er klare til å ta den om to år.

Denne samfunnskampen skal vi vinne!


Men aller først: Landsmøte!

Vi skal debattere tøft i fire dager til ende.

Finne løsninger. Være uenige. Det er bra.


Men da vil jeg be dere huske: Ingen av oss er viktigere enn dem vi er til for.

Ingen av oss er viktigere enn Christel, viktigere enn Mats.

Vi har ansvar - sammen og hver av oss - for at politikken kommer først.


Halldis Moren Vesaas har sagt det finere enn noen i diktet «Tung tids tale»:

«Det heiter ikkje: eg - no lenger.

Heretter heiter det: vi.»


Heretter heter det vi, gode partifeller.

Det er vår tids tale.

Det skylder vi dem vi er til for.


For vi kjemper for folk, og mot tøffe motstandere.

Mot Frp som håner ungdom som streiker for fremtiden sin.  

Mot Høyre som kastet kvinners rettigheter i potten i høst.

Det taler sitt eget, tydelige maktspråk.  


Men vi spiller på heimebane.

For folk i Norge ønsker rettferdighet.

De kjenner verdien av fellesskap fra sine egne liv.  

Og der Høyre har sine milliardærer, har vi hverandre.

Vi har folk.

Vi har AUF.

Og vi har fagbevegelsen i vår lagoppstilling!


Så når det heter vi hos oss... da står vi så sterkt.

Da vinner vi valg.

Da gjør vi både verden og hverdagen til folk bedre.


Kamerater,

Velkommen til landsmøte i Arbeiderpartiet!