Sykehus

Vi skal ha sykehus i verdensklasse der fagfolkene står i front. En felles offentlig helsetjeneste, styrt av felleskapet og finansiert over skatteseddelen, er det beste forsvaret mot økte forskjeller. 

Arbeiderpartiet vil dette med sykehusene:

  • Styrke sykehusene med mer penger og endre måten de er finansiert.
  • Få ned ventetidene og ta igjen behandlingsetterslepet etter koronapandemien. 
  • Fastsette forpliktende responstider for ambulansetjenesten. 
  • Stoppe veksten i antall ledere og lederlønninger og heller bruke pengene på kapasitet og hele stillinger.
  • Styrke førstelinjetjenesten, som fastlegeordningen og kommunale lavterskeltilbud innen psykisk helse.
  • Øke intensivkapasiteten og gjennomgå finansiering av beredskapsfunksjoner i sykehusene.
  • Legge frem en ny stortingsmelding om det helhetlige føde- og barselstilbudet som blant annet omfatter både bemanning, følgetjenesten og heltidsstillinger for jordmødre.
  • Avviklet høyreregjeringens privatiseringseksperiment, såkalt «Fritt behandlingsvalg» og bruke ressursene på tiltak vi vet reduserer ventetid og bidrar til behandling av flere pasienter.
  • Gjennomføre tiltakene i regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse inkludert mer forebygging og kommunale lavterskeltjenester.
  • Satse på nødvendig teknologi for at nye teknikker og medikamenter skal tas i bruk.
  • Fjerne unødvendig målstyring, gi tillit til fagfolkene og gjøre tjenestene mer fleksible.
  • Avvikle dagens innsatsstyrte finansiering og erstatte den med økt grunnfinansiering og en toppfinansieringsordning i tråd med forslaget fra Sykehusutvalget.
  • Gjøre helseforetakene i stand til å bygge sykehus som er store nok uten at de må spare opp egenkapital først, gjennom endringer i finansieringsreglene for sykehusbygg.
  • Styrke den demokratiske medvirkningen i helseforetakene og styrke kommunenes rolle i møte med helseforetakene.
  • Utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert helsepersonell i den offentlige helsetjenesten over hele landet. Vår felles helsetjeneste skal være den foretrukne arbeidsplassen for helsepersonell gjennom hele karrieren.
  • Regulere det private helsemarkedet strengere gjennom en omsetningsavgift på helseforsikringer og en godkjenningsordning for etablering av privatfinansierte helsetjenester når slike etableringer truer rekrutteringen til den offentlige helsetjenesten.
  • Oppgradere helseforetaksmodellen og tilpasse den til vår tids virkelighet.
  • Øke intensivkapasiteten og gjennomgå finansiering av beredskapsfunksjoner i sykehusene.
  • Stoppe nedleggelsen av døgnplasser i psykiatrien og styrke det psykiatriske tilbudet i hele landet.
  • Gjennomføre en statlig overtakelse av luftambulansen og utrede mulige modeller for samarbeid med ideell sektor.

Dagens situasjon

Sykehusene våre er modne for betydelige endringer. Det er for mye tid som går bort til rapportering for rapporteringens skyld og finansieringsmekanismene er for byråkratiske og et hinder for å se pasienter som hele mennesker.

Det er særlig et behov for mer sammenheng mellom nivåene i tjenesten. Eldre pasienter med store hjelpebehov, mennesker med psykiske lidelser og rusavhengighet, kronikere og kvinner i barsel forventer alle at pasientforløpet er sømløst og helthetlig. Det er behov for å modernisere hvordan sykehusene styres og styrke samhandlingen mellom kommuner og sykehus.

Den kanskje største utfordringen vi står overfor i helse- og omsorgssektoren er mangelen på kvalifisert personell. Vi blir flere eldre og færre i yrkesaktiv alder. Det vil bli færre fagfolk per pasient i fremtiden. Samtidig har det ikke blitt satset nok på fagarbeidere, hele stillinger og på å beholde kvalifisert nøkkelpersonell i helse- og omsorgstjenestene de siste årene. Det gjør vi noe med.

Våre løsninger - en trygg og rettferdig helsetjeneste for alle

En sterk offentlig helsetjeneste er det som gir oss trygghet i hverdagen. Alle har rett på god og trygg hjelp, uavhengig av bakgrunn, adresse og lommebok. Koronapandemien har til det fulle vist oss at vår felles helsetjeneste og de dyktige folkene som jobber der, er vårt beste forsvar i krisetid.

Høyres mål om å bygge en privat helsesektor med fellesskapets midler er en oppskrift på økte forskjeller. De offentlige sykehusene tappes for penger, folk og kompetanse. Taperne er pasientene. Samtidig advarer fagfolkene om at en hverdag med detaljert målstyring og harde effektiviseringskrav har gjort det vanskeligere å stå i jobb.

Dette er våre viktigste grep for en sterk offentlig helsetjeneste:

1. Styrke sykehusøkonomien, for å gi økt rom for flere ansatte i hele stillinger, mer behandlingskapasitet og nødvendige investeringer, men mindre rom for privat profitt.

Vi vil blant annet øke utrednings- og behandlingskapasiteten i poliklinikker på ettermiddager og kvelder ved å bygge ut offentlige tilbud i stedet for private, i dialog med fagorganisasjonene i sykehusene. Vi vil sette krav til private aktører som skal ha avtale med det offentlige, om at det ikke skal være systematisk forskjellsbehandling av pasienter som betaler selv, og de som er henvist fra offentlige sykehus. Vi vil øke antallet praksisplasser i sykehusene og sikre at nye sykehus bygges med tilstrekkelig plass til både pasienter og ansatte. 

2. Utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert helsepersonell i vår felles helsetjeneste.

Vi vil utdanne mer kvalifisert helsepersonell, styrke fagskoletilbudet, satse på desentraliserte studieløp og øke antall studieplasser i medisin. I tillegg vil vi gjennomføre et skikkelig fagarbeiderløft og legge til rette for hele faste stillinger og flere yrkesgrupper inn i helse- og omsorgstjenestene. Bedre oppgavedeling må til, slik at helsepersonellet vårt får mer tid til de viktigste oppgavene.

3. Tilpasse helseforetaksmodellen til vår tids virkelighet.

Helseforetaksmodellen løste noen av de største utfordringene i sykehusene da den ble innført for 20 år siden. Men modellen er nå moden for betydelige endringer. Vi har en rekke konkrete forslag for å tilpasse modellen til dagens virkelighet. Vi skal gjøre det lettere å gjøre nødvendige investeringer, demokratisere og fornye beslutningslinjene. Vi skal også gjøre forsøk der kommuner og sykehus samarbeider tettere om helsetjenestene. I sum er dette betydelige endringer i foretaksmodellen, der vi beholder det viktigste – statlig eierskap og likeverdige tjenester i hele landet – alt til det bedre for pasienter og ansatte.

4. Bedre samhandling.

Pasientene skal oppleve helhetlige og sammenhengende pasientforløp i vår felles helsetjeneste. Da er likeverdige samarbeid mellom kommuner og sykehus avgjørende, og det påligger begge parter et ansvar for at samhandlingen skal fungere. Vi vil bygge videre på samhandlingsreformen og styrke samarbeidet mellom kommuner og sykehus, slik at pasientene møter en likeverdig helsetjeneste som tilbyr den beste hjelpen og behandlingen. Blant annet skal vi gjennomgå samhandlingen og kommunikasjonen mellom nivåene i tjenesten for å sikre at de juridiske og økonomiske virkemidlene fremmer god samhandling til det beste for pasientene.

5. Sikre et mer rettferdig psykisk helsetilbud, der ingen møter stengte dører.

I psykisk helsevern i sykehusene skal vi bruke ressurser på å gjøre tilbudet mer fleksibelt. Vi har blant annet innført ordningen med vurderingssamtale for alle som blir henvist til barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) som innebærer at barn og unge som henvises har rett på en samtale for å vurdere om de skal få videre oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Vi skal også hindre ytterligere nedbygging av sengeplasser i psykiatrien og styrke det psykiske helsetilbudet i hele landet.

6. Gi bedre tid til familie og barn før, under og etter fødsel.

Vi vil blant annet sikre at mor og barn skal få være på barselavdelingen så lenge de trenger det, og at kvinner som har lang reisevei, skal få tilbud om jordmor med i bilen på vei til sykehuset ved behov. Vi må ha flere ansatte på jobb i hele stillinger, doble antallet utdanningsstillinger for jordmødre og få en ny finansiering av fødetilbudet som belønner faglig kvalitet.

7. Investere i ambulansetjenesten i hele landet.

Ambulansebilene, ambulansebåtene og luftambulansen er ikke bare transport – de er sykehus på veien, på havet og på vinger. Vi vil sette en ny faglig standard for utstyret i kjøretøy og fartøy og kompetansen til de som er med ut i tjeneste, og vi vil ha statlig overtakelse av luftambulansen og utrede mulige modeller for samarbeid med ideell sektor.

8. Gjøre den offentlige kreftbehandlingen nærere og mer tilpasset den enkeltes liv og sykdom.

Vi må ha en ny nasjonal kreftplan som blant annet innebærer ambisjoner om å flytte deler av kreftbehandlingen ut i lokalsykehusene, særlig knyttet til strålebehandling og oppfølging etter kirurgi. Vi trenger økte investeringer i utstyr, drift og analysekapasitet for å utføre gentesting av svulster tidligere i behandlingsforløpet der det er gode medisinske grunner til det. Og vi må korte ned tiden det tar å fase nye medisiner inn i vår felles helsetjeneste. 

9. Sikre hjelpen du trenger etter sykehusoppholdet.

Vi vil gi sykehusene et større ansvar for det som skjer etter at sykehusoppholdet er over. Det innebærer blant annet at sykehustjenestene følger med deg hjem fra sykehuset, og at de tilpasser medisiner og rehabilitering til det livet du vil leve. Det gjelder særlig grupper med stor risiko for ny innleggelse, som eldre pasienter. Det krever at vi redder fastlegeordningen og utvikler digitale løsninger som muliggjør enklere kommunikasjon mellom nivåene i helsetjenesten.

10. Øke intensivkapasiteten.

Vi må øke intensivkapasiteten, slik at vi er forberedt i møte med en voksende befolkning og fremtidige kriser. Vi må også øke antall utdanningsstillinger for både sykepleiere og leger knyttet til intensivposter.

Helsekø og ventetider

Alle som trenger det skal få hjelp i vår felles helsetjeneste - uavhengig av hvor du bor eller hvor god råd du har. Den beste behandlingen skal du få i våre felles sykehus.

En felles offentlig helsetjeneste, styrt av felleskapet og finansiert over skatteseddelen, er det beste forsvaret mot økte forskjeller. Med vår sykehuspolitikk lover vi mindre marked, mer tillit, medvirkning og samhandling. 

Vi skal sørge for mer fleksible offentlig helsetjenester som jobber sammen og deler oppgavene bedre mellom seg, og sette en stopper for den ukontrollerte oppblomstringen av private løsninger som konkurrerer mot hverandre. Den beste behandlingen skal du få i våre felles sykehus. 

Våre løsninger

Arbeiderpartiet har som mål at ventetidene i det offentlige helsevesenet skal ned. Vi har en rekke verktøy for å få til dette, blant annet å styrke grunnmuren i den offentlige helsetjenesten og ta grep som sikrer at vi har nok kvalifisert personell i tjenestene. 

Dette er våre grep for å sikre en sterk offentlig helsetjeneste og redusere ventetider:

1. Vi har prioritert å styrke grunnmuren i den offentlige helsetjenesten - nemlig fastlegeordningen. Ordningen er styrket med nesten 1 milliard kroner. Dette er et viktig grep for å redusere ventetidene i spesialisthelsetjenesten, fordi mange problemer løses bedre og billigere i førstelinje, og det gjør presset på spesialisthelsetjenesten mindre.

2. Tilsvarende satsing på forebygging og lavterskeltjenester gjør vi på psykisk helse-feltet. I regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse skal det satses på kommunale lavterskeltilbud og forebyggende arbeid først. 

3. Vi har styrket spesialisthelsetjenesten med over 6 milliarder slik at de kan opprettholde sin kapasitet på tross av pandemiettervirkninger og kostnadsøkninger, og vi har økt antallet studieplasser på sykepleierutdanningen og medisinstudiet.

4. Vi tar grep om personellsituasjonen og vil øke rekrutteringen, gjennomføre et fagarbeiderløft og sørge for bedre oppgavedeling. I tillegg vil vi ta i bruk ny teknologi og automatisere det som automatiseres kan. Slik vil vi sørge for at helsepersonellet vårt kan prioritere bedre og få mer tid til de viktigste oppgavene.

Dette har vi gjort:

  • 2023

    Vi har økt antall studieplasser til sykepleieutdanningen og medisin.

  • 2023

    Vi har styrket sykehusøkonomien med en varig økning på 2,5 milliarder kroner.

  • 2023

    Vi har styrket spesialisthelsetjenesten med over seks milliarder slik at den kan opprettholde sin kapasitet på tross av pandemiettervirkninger og kostnadsøkninger.  

  • 2023

    Vi har redusert andelen innsatsstyrt finansiering.

  • 2022

     Økt bevilgningene til sykehusene.

  • 2022

    Avviklet ordningen med såkalt "fritt behandlingsvalg".

  • 2018

    Sikret flertall i Stortinget for å hindre mer innsatsstyrt finansiering av sykehusene. Ap vil begrense at markedstenkning blir styrende for pasientbehandling, særlig for svake grupper som rus- og psykiatripasienter passer det dårlig.

Er du enig med Arbeiderpartiet om Sykehus?

Takk for din tilbakemelding!

Vil du vite hva mer vi kanskje er enig om?


Eller se andre måter å engasjere seg

Takk for din interesse!

Du vil nå motta nyhetsbrev fra oss :)

Takk for tilbakemeldingen. Vi kan ikke være enige om alt!

Kanskje er det andre saker du er enig med oss i?

Se andre politiske saker