Karbonfangst og -lagring (CCS)

Karbonfangst og -lagring er sentralt når Norge og resten av verden skal nå klimamålene.

Vi vil dette med karbonfangst og -lagring:

  • Ha fullskala prosjekter for karbonfangst- og lagring både i sementproduksjonen i Brevik og i avfallsforbrenningen på Klemetsrud. Staten skal i tillegg medfinansiere et transportanlegg med skip og lagringsanlegg i Øygarden og brønner i Nordsjøen.
  • Stille tydeligere krav til hva staten skal ha igjen for å støtte fangstprosjektene.
  • Legge til rette for et stabilt aktivitetsnivå på norsk sokkel, med økt innslag av nye næringer som karbonfangst og -lagring, hydrogen, havvind, havbruk og gruvedrift.
  • Satse på nye, grønne verdikjeder gjennom sektoroverskridende satsinger på områder som karbonfangst, -lagring og -bruk, og produksjon, distribusjon og bruk av hydrogen.
  • Sørge for at Norge leder an internasjonalt på områder hvor vi har fortrinn, som i utviklingen av karbonfangst og -lagring, fornybar kraft og grønn skipsfart og i arbeidet for bærekraftige verdenshav.

Satsing på karbonfangst og -lagring vil kutte utslipp og skape jobber

Karbonfangst og -lagring (CCS) er en stor del av løsningen på klimaproblemet, og et viktig bidrag i utvikling av nye grønne næringer som hydrogen og utslippsfri sement. Arbeiderpartiet vil satse på CCS for å kutte utslipp og skape jobber.

Norge leder an i utviklingen av fullskala løsning for CCS. Lagringsmulighetene på norsk sokkel vekker interesse, skaper nye markedsmuligheter og økt attraktivitet for Norge som en europeisk CCS-hub. Demonstrasjon av løsninger for fangst og transport innen to ulike industrisegmenter vil, sammen med lagring, bidra til å vise bredde og robusthet for en storsatsing på CCS.  Å lykkes med å få på plass teknologien for karbonfangst- og lagring er av svært stor betydning for norsk industri, og kan samtidig være Norges viktigste enkeltbidrag i den internasjonale klimakampen. Nesten alle scenariene FNs klimapanel har utarbeidet for hvordan verden skal nå Paris-målene forutsetter at man lykkes med karbonfangst og lagring. De som ikke inkluderer CCS, krever enda mer omfattende, alternative grep, herunder langt større inngrep i hvordan vi lever. 

For industrien er gevinsten todelt: for det første har Norge miljøer som kan gå helt i front i teknologiutviklingen som sådan, ettersom CCS-teknologien i seg selv blir en ny næringsvei og industri. Men her som på andre felt må vi gripe muligheten nå, da også andre land har lovende utvekslingsprosesser. Lykkes vi her, vil vi kunne skape en rekke nye arbeidsplasser i Norge i hele verdikjeden. En SINTEF-rapport fra 2018, bestilt at LO, Fellesforbundet, IE, Norsk Industri, NOROG og NHO mente at man her snakket om flere titusen jobber på sikt. Men den andre effekten er minst like viktig: Om vi lykkes med CCS vil vi også kunne opprettholde en rekke arbeidsplasser som ellers ville være truet. Deler av prosessindustrien har tradisjonelt hatt høye utslipp, høyere enn framtidens markeder vil akseptere. Implementering av karbonfangst kan fjerne eller sterkt redusere mange av disse utslippene, og man ender opp med mindre omstilling og færre nedleggelser enn uten. 

For norsk gass-produksjon spesielt, er CCS avgjørende: det vil la oss produsere utslippsfri (blå) hydrogen. EU har gjennom sin grønne giv slått fast at de skal fase ut bruken av kull, olje og naturgass. Storbritannia har tilsvarende planer. Gass har så langt spilt rollen som en bro mens landene faset ut bruken av kull, men dette er nå snart i mål, ettersom en rekke europeiske land allerede har stengt eller snart stenger sine siste kullkraftverk. Nå er det fornybare kilder som utfordrer gassen, ikke minst i kraftproduksjonen. Siden EU og Storbritannia i praksis er våre eneste markeder for gass, mens olje selges på verdensmarkedet, er dette viktig for Norge. For skal vi kunne hente ut restverdien av gassen på sokkelen vår må den konverteres til blå hydrogen. 

CCS blir bare vellykket om man har en hel verdikjede. Verdikjeden starter med fangst på et industrianlegg eller i et forbrenningsanlegg, fortsetter med transport til mottaksanlegg, for så til slutt å bli lagret i sikre og tilgjengelige lagringsfasiliteter. Fangstanleggene til Norcem og Oslo Fortum Varme (OFV) med tilhørende transportanlegg, mottakssenteret i Øygarden og lagringsanlegget Northern Lights (NL) med brønn i Nordsjøen utgjør potensialet for den norske CCS-verdikjeden.

Prisen for utslipp av CO2 er i dag lavere enn kostnaden for håndtering og lagring. Markedet mangler insentiver til å på egenhånd utvikle og implementere CCS-teknologi for å redusere utslipp. Dette gjør det nødvendig med statlige bidrag for å igangsette de første fangst- og lagringsprosjektene. 

Arbeiderpartiet vil stille tydeligere krav til hva staten skal ha igjen for å støtte fangstprosjektene:

- Det må skapes ringvirkninger for norsk næringsliv og norske arbeidsplasser.

- Det må opprette et FoU-miljø med hovedkontor i Norge.

- Staten skal ha et medeierskap til eventuelle immaterielle rettigheter som kommer ut av teknologiutviklingen, samtidig som vi støtter industriens eget ønske om at visse deler av denne teknologien må gjøres åpent tilgjengelig.

Hva er karbonfangst og -lagring/Carbon Capture and Storage (CCS)?

  • Fangst og lagring av CO2 er teknologier som gjør det mulig å skille ut og lagre CO2 fra utslippene fra kull- og gasskraftverk og ulike industriprosesser.
  • Formålet er å unngå utslipp av klimagassen CO2 i atmosfæren, og teknologiene omfatter fangst, transport og lagring.
  • Utskillingen, eller «fangsten», gjøres ved hjelp av kjemiske prosesser, før CO2-en fraktes i rør til «lagerplasser» i egnede bergarter under bakken eller havbunnen.
  • Tradisjonelt er CO2-fangst blitt studert som en løsning for kull- og gasskraftverk, for å kunne produsere elektrisk kraft med vesentlig reduserte utslipp. I den senere tid har CO2-fangst fra energikrevende prosessindustri fått større oppmerksomhet, som for eksempel sement.
  • I de to norske CCS-prosjektene, Sleipner og Snøhvit, fanges CO2'en som kommer opp sammen med naturgassen fra reservoaret, såkalt assosiert CO2. For å selge naturgassen må CO2 fjernes.
  • Internasjonalt er 17 CCS-anlegg i drift, mens 5 er underbygging per 2018. Til sammen vil disse prosjektene bidra til lagring av ca. 38 millioner tonn CO2 per år.

Er du enig med Arbeiderpartiet om Karbonfangst og -lagring (CCS)?

Takk for din tilbakemelding!

Vil du vite hva mer vi kanskje er enig om?



Eller se andre måter å engasjere seg

Takk for din interesse!

Du vil nå motta nyhetsbrev fra oss :)

Takk for tilbakemeldingen. Vi kan ikke være enige om alt!

Kanskje er det andre saker du er enig med oss i?

Se andre politiske saker