Flyktning- og asylpolitikk
Ap vil dette innen flyktning- og asylpolitikken:
- Prioritere flyktninger gjennom FNs kvotesystem. Dette er den tryggeste og mest rettferdige ordningen for å sikre mottak av mennesker som skal ha varig beskyttelse.
- Styrke det internasjonale samarbeidet for å sikre bedre håndtering av migrasjonsutfordringene, og bygge opp en solidaritetspott på utviklingsbudsjettet på minimum 5 milliarder for å bedre forholdene for mennesker på flukt og lokalsamfunnene som mottar flyktninger og fordrevne.
- Sikre større forutsigbarhet og bedre involvering av kommunene gjennom etablering av flyktningmottak.
- Stoppe dødsreisene over Middelhavet.
- Føre en god integreringspolitikk – der de som får opphold og skal bli, kommer i gang med livene sine og blir bidragsytere.
- Sikre at Norge overholder folkeretten og ivaretar asylsøkeres rettssikkerhet.
- Stå sammen med Europa i solidaritet for å løse felles utfordringer.
- Regjeringen har styrket arbeidet med å sikre barns rettssikkerhet i utlendingssaker gjennom styringen av UDI og UNE for 2022 (de såkalte tildelingsbrevene), og blant annet gitt UDI i oppdrag å gjennomgå praksis når det gjelder vurderinger av barnets beste for å sikre at det gjøres konkrete og individuelle vurderinger i hver enkelt sak.
En feilslått asylordning
Dagens asylordning er inhuman. Fluktrutene til Europa er i stor grad kontrollert av menneskesmuglere. Nesten 20.000 migranter har dødd i Middelhavet siden 2014. Middelhavet blir omtalt som en massegrav. Asylreisene er svært farlige og traumatiserende, spesielt for barn og unge.
Dagens asylordning er urettferdig. Retten til å søke asyl ved grensen forutsetter som regel menneskesmugling. Mange flyktninger har ikke mulighet til å betale smuglere store summer for å komme seg til Europa for å søke asyl. Ressursene Europa bruker på personer som ikke oppfyller kriteriene for beskyttelse, står heller ikke i forhold til ressursene som brukes på reelle flyktninger utenfor Europa.
Dagens asylordning er ikke bærekraftig. Erfaringene fra 2015 viste at asylsystemet i Europa mer eller mindre brøt sammen. Interessen for å benytte seg av asylretten er langt større enn kapasiteten eller evnen og viljen til å ta imot. Den langsiktige demografiske utviklingen i de mest fattige landene i verden tilsier at det vil komme migrasjonspress på Europa også i fremtiden.
Norge må ta et internasjonalt lederansvar
Det er viktig å se flyktningpolitikken i en internasjonal kontekst; Norge kan ikke alene løse de utfordringer som er knyttet til ekstraordinære ankomster. Dette må løses på europeisk og globalt nivå. En løsning må også svare på hvorfor så mange mennesker legger ut på flukt.
Arbeiderpartiet mener at Norge bør ta et lederansvar internasjonalt for å bedre livssituasjonen i de viktigste avsenderlandene.
Kvoteflyktninger
Verdens flyktningproblem er internasjonalt, og vi må derfor gjøre en ekstra innsats for å sørge for en rettferdig fordeling av flyktninger innad i Europa.
Kvoteflyktninger er den sikreste og mest rettferdige ordningen for å sikre mottak av mennesker som skal ha varig beskyttelse.
Kvinner og barn på flukt er særlige utsatte grupper. Norge skal være en pådriver for at rettighetene til barn på flukt ivaretas.
Når Norge tar sin del av ansvaret så forventes det også at andre europeiske land gjør det samme.
Vi vil derfor stille klare krav til alle europeiske stater om å bidra på dette området.
Migrasjonsmanifest
Landsmøtet i 2019 vedtok et eget migrasjonsmanifest som danner grunnlaget for migrasjonspolitikken vår fremover:
Dette har vi gjort:
-
2017
Fremmet forslag i Stortinget om innføring av sårbarhetskriterier for mindreårige asylsøkere. Flertall for dette vil bety mindre bruk av midlertidig opphold, ved at barnets beste, herunder barnets sårbarhet, vurderes og vektlegges i større grad.
-
2016
Stemte mot forslag i Stortinget som ville føre til dårligere integrering; innstramming i retten til familiegjenforening, mer midlertidighet for enslige mindreårige asylsøkere, og økning av botidskravet for å få permanent opphold.
-
2016
Støttet betydelige innstramminger i asylpolitikken som følge av det økte antallet asylsøkere som kom til Norge.