Ap/Sp-regjeringens resultater

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har fått på plass flere viktige grep så langt i regjeringsperioden 2021-2023. Regjeringen styrer trygt i en urolig tid. Vi prioriterer lommeboka til vanlige folk og har tatt Norge i en ny og mer rettferdig retning. Vi arbeider med å redusere forskjeller og gjøre hverdagen bedre i hele landet.

Under kan du finne noen av de viktigste sakene vi har levert i regjering.

• Kontroll på prisveksten. Regjeringen fører en økonomisk politikk som reduserer de økonomiske, sosiale og geografiske forskjellene i samfunnet. Kraftig prisvekst skaper økonomisk utrygghet og vanskeligheter for husholdninger og næringsliv. Derfor har regjeringen lagt vekt på å legge frem ansvarlige budsjetter, som gjør at prisveksten kan fortsette å falle. Selv om det fortsatt er usikkerhet, ser vi flere tegn til optimisme i norsk økonomi nå. Prisstigningen er ventet å falle fremover. Norge er nå blant landene i Europa med lavest prisstigning.
• Økt støtte til de som er utsatt for høyere priser. I revidert nasjonalbudsjett for 2023 øker regjeringen støtten til dem som er spesielt utsatt for høyere priser og dyrere mat. Sosialhjelpen er økt med 10% fra 1. juli. Barnetrygden er økt med 200 kr pr måned fra 1. juli for barn over 6 år, som tilsvarer 920 mill. kroner.
• Redusert makspris i barnehagen. Regjeringen har redusert maksprisen for en barnehageplass med 3 456 kroner pr år (nominelt).
• Gratis barnehageplass for barn nummer tre. Fra 1. august blir barnehagen gratis fra tredje barn, for familier som har tre eller flere barn i barnehage. En familie med tre barn i barnehage sparer 7 500 kroner i 2023. Fra og med 2024 er innsparingen på 16 500 årlig. I Nord-Troms og Finnmark blir barnehagen gratis for alle barn.
• Billigere SFO. Fra høsten 2022 har alle elever på 1. trinn fått tilbud om tolv timer gratis SFO pr uke. En familie med ett barn i SFO på 1. trinn vil i 2023 spare i gjennomsnitt om lag 20 000 kroner. Fra høsten 2023 vil ordningen utvides til også å gjelde elever på 2. trinn. I 2023 vil en familie med ett barn på 2. trinn spare om lag 9 100 kroner. Den årlige innsparingen vil være 20 000 kroner fra og med 2024. 
• Økte lånerammer til Husbanken. I revidert nasjonalbudsjett for 2023 økes lånerammene i Husbanken med 2,5 mrd kroner, hvorav 500 mill. kroner skal sikre at flere studentsamskipnader kan ta opp de lånene de vil ha for å bygge studentboliger. 
• Redusert inntektsskatt for inntekt under 1 mill. kr. I henholdsvis 2022 og 2023 fikk 83 prosent av alle skattepliktige nordmenn uendret eller lavere inntektsskatt. En familie med samlet inntekt på 1 mill. kroner og to barn kan få en samlet skattelettelse på om lag 8 800 kroner sammenlignet med 2021 (om lag 7 200 kroner hvis foreldrene ikke har fagforeningsfradrag).
• Fjernet usosiale kutt fra høyreregjeringen. Fra 1.august 2022 gjeninnførte vi brillestøtten til barn. Vi har gjeninnført ferietillegg på dagpenger og innstramming i behovsprøvd barnetillegg for uføre er reversert.
• Strømstøtteordning. For å bidra til en tryggere hverdagsøkonomi bruker regjeringen 44,7 mrd kr i 2023 på strømstøtte til vanlige folk og studenter. I tillegg har vi innført egne ordninger for idrettslag og frivillige organisasjoner, for jordbruket og næringslivet får strømstøtte for å trygge arbeidsplasser og forsterke energiomstillingen. Strømkompensasjonen ved et forbruk på 22 000 kWh på Østlandet anslås til om lag 33 000 kroner. Ordningen kompenserer 90 prosent av strømprisen over 70 øre/kWt. For å sikre husholdningene økt forutsigbarhet har vi foreslått å endre ordningen fra månedssnitt til timesnitt. Vi legger også til rette for et enklere og ryddigere sluttbrukermarkedet for strøm og bedre fastprisavtaler som kan gi større forutsigbarhet.
• Redusert el-avgift. I statsbudsjettet for 2022 reduserte vi el-avgiften med 8 øre pr kWh i januar-mars og med 1,5 øre pr kWh i april-desember, sammenliknet med prisjusterte 2021-satser. Et gjennomsnittlig strømforbruk (16 000 kWh) gir en årlig besparelse på om lag 750 kroner inkl mva. gitt at hele avgiftsreduksjonen kommer forbrukerne til gode.
• Forsyningssikkerhet. Regjeringen har tatt grep for å sikre forsyningssikkerheten vår gjennom vinteren. Vi har blant annet innført en obligatorisk rapporteringsordning for store vannkraftprodusenter. Vi innfører en styringsmekanisme som sikrer forsyningssikkerheten vår bedre også i fremtida. Den innebærer blant annet en adgang for energimyndighetene til å gripe inn i magasindisponeringen i situasjoner der det er reell fare for knapphet på energi. Den innebærer også at kraftprodusentene får et lovfestet ansvar for norsk forsyningssikkerhet.
• Rimeligere å pendle. I 2022-budsjettet økte vi reisefradraget for pendlere, og denne ble prisjustert i 2023. Det ble innført én sats i reisefradraget (1,70 kr/km i 2023) og bunnfradraget er redusert fra 23 900 kroner i 2021 til 14 400 kroner i 2023.Har du en arbeidsreise tilsvarende kjørelengden Hamar-Oslo har du fått en lettelse i 2023 på om lag 3 900 kroner sammenlignet med 2021.
• Økt studiestøtte. Studiestøtten økes med 7 prosent for skoleåret 2023-2023. En heltidsstudent vil da få over 9000 kroner mer i året.
• Midlertidig økt bostøtte ifm. høye strømpriser. Det gis en ekstra utbetaling på 1500 kroner pr måned med et tillegg på 150 kroner pr husstandsmedlem for månedene januar til april 2023. Midlertidige regelverksordninger videreføres for at flere kan motta støtte første halvår.
• Økt borteboerstipend for elever i VGS. Stipendet øker fra 4 979 kroner per måned i studieåret 2022-2023 til 5 848 kroner pr måned i 2023-2024.
• Billigere tannhelse. Vi har sørget at rabatterte tannhelsetjenester til unge – nå betaler alle mellom 19 og 24 år bare 25 % av kostnaden.
• Økte barnetillegg. I 2023 øker vi barnetillegget i arbeidsavklaringspenger, dagpenger og kvalifikasjonsprogrammet til 35 kroner. For et helt år tilsvarer dette 4 680 kroner i årlig ekstra tillegg pr barn av dagpengemottakere og 2080 kroner i årlig ekstra tillegg for mottakere av kvalifiseringsstønad og arbeidsavklaringspenger.
• Flytter støtten fra skatt til utvidet barnetrygd. Regjeringen har flyttet støtten til enslige forsørgere fra skatt til utvidet barnetrygd fra 1. mars. Enslige forsørgere med lav inntekt får et løft på inntil 9 620 kroner i 2023 (helårsvirkning 11 544 kroner). De med høy inntekt kommer uendret ut.
• Økt utvidet barnetrygd for alle enslige forsørgere. Utvidet barnetrygd for enslige forsørgere, uavhengig inntekt, øker med 5 000 kroner i året fra 1. mars. Inkludert prisjustering vil en enslig forsørger med ett barn over 6 år få 6 024 kroner mer i året fra 1. mars hvis vedkommende hadde høy nok inntekt til å få full virkning av særfradraget i 2022 (f. eks lønn/trygd på om lag 205 000 kroner som eneste inntekt og kun standard fradrag). Hvis inntekten var for lav til å få full virkning av særfradraget øker inntekten med inntil 17 568 kroner i året fra 1. mars. 
• Enslige minstepensjonister. Varig økt minstepensjonsnivå i alderspensjonen til enslige med 4000 kroner i året.
• Uføre på minstesats. Uføre på minstesats får 3000 kroner i engangsutbetaling i 2023. Forhøyede sosialhjelpssatser videreføres også (143 mill kroner).
• Bostøtte. Regjeringen skal sikre at ingen mister bostøtte som følge av etterbetalinger for de årlige trygdeoppgjørene, og gjøre ordningen mer treffsikker for husholdninger med lave inntekter og høye utgifter. I revidert budsjett for 2023 er det satt av 50 mill kroner til dette.
• Pensjon fra første krone. Regjeringen har innført pensjon fra første krone fra 1. januar 2022. Alle over 13 år får nå opptjening fra første krone de tjener. 160.000 yngre arbeidstakere, og folk i stillinger under 20 prosent, får nå for første gang tjenestepensjon. I sum betyr det at én million nordmenn, først og fremst kvinner og deltidsansatte i varehandel, privat tjenesteyting, hotell og restaurant, vil motta samme pensjonsopptjening som resten av arbeidslivet.
• Styrket rettighetene til innleide. Vi har vedtatt lovendringer for å begrense bruken av innleie og styrke rettighetene til innleide.
• Styrket det seriøse arbeidslivet. Vi har doblet fagforeningsfradraget, styrket Arbeidstilsynet og styrket retten til heltid, blant annet gjennom å lovfeste en heltidsnorm. Vi har levert lovforslag om at faste ansettelser skal være hovedregel i arbeidslivet, fjernet adgangen til generell midlertidig ansettelser og skrotet karensåret i AAP-ordningen fra 1. juli 2022. Vi har lagt fram 35 tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
• Norsk lønn i norsk farvann. Vi har startet opprydding i arbeidslivet til havs med krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip som seiler mellom norske havner.
• Humanitær, sivil og militær støtte til Ukraina. Norge bidrar med betydelig humanitær, sivil og militær støtte til Ukraina gjennom Nansen-programmet. Regjeringen vil bruke 15 milliarder kroner i året de neste fem årene på å hjelpe Ukraina. Hjelpen skal i år deles likt mellom militært utstyr og humanitær bistand. Sistnevnte inkluderer betydelige donasjoner av militært materiell, blant annet personlig utrustning som nattoptikk, hjelmer, splintvester, soveposer, vernemasker og støvler, medisinsk utstyr som militære ambulansebusser og feltsykehus, og tyngre militært materiell som ulike typer luftvern, selvdrevet artilleri, rakettartilleri, panservernvåpen, pansrede kjøretøy, droner og anti-dronesystemer.
• Kraftig styrking av Forsvaret. Sammenlignet med saldert budsjett 2021 er forsvarsbudsjettet i 2023 økt med 11,1 mrd kroner nominelt, (reelt 7,9 mrd) blant annet for å følge opp gjeldene langtidsplan. Utover den økonomiske opptrappingen i langtidsplanen er forsvarsbudsjettet i 2022 økt med tre mrd. kroner som følge av utviklingen i den sikkerhetspolitiske situasjonen. Forsvarets tilstedeværelse i nord, beredskap reaksjonsevne og utholdenhet i krise og krig er økt.
• Regjeringen vil bruke 2 prosent av landets samlede inntekter på forsvar innen 2026. I dagens alvorlige sikkerhetspolitiske situasjon er det en forventning at alle Nato-land skal forplikte seg til 2-prosentmålet, og legge fram en plan for når det nås. Vi varsler nå at Norge vil bruke minst 2 prosent av Norges brutto nasjonalprodukt på forsvar innen 2026, og vi vil lage en konkret plan for hvordan vi skal gjøre det.
• Styrker norsk industri og våpenproduksjon. Regjeringen vil bestille artilleriammunisjon fra den norske bedriften Nammo for inntil 2,6 milliarder kroner. Det vil gi Nammo økt produksjonskapasitet og garantier for bestilling av råvarer til produksjonen. Det bidrar både til vår nasjonale militære beredskap, og til å tilrettelegge for å opprettholde vestlig støtte til Ukraina gjennom å styrke vår egen våpenproduksjon.
• Styrker Forsvaret gjennom kjøp av nye stridsvogner. Regjeringen har besluttet å kjøpe 54 stridsvogner av typen Leopard 2 fra tyske Krauss-Maffei Wegmann. Det er lagt inn en mulighet for kjøp av ytterligere 18 vogner.
• Tatt tilbake renholdet i Forsvaret. Vi har startet med å tilbakeføre Forsvarets renhold til sektoren. Vi har gitt Forsvarsbygg ansvaret for renholdet i forsvarssektoren som del av en helhetlig eiendomsforvaltning. Målet er at alt daglig renhold er tilbakeført til Forsvarsbygg i løpet av 2024.
• Ekstra til matsikkerhet og humanitær bistand. Norge støtter land i sør med 5 milliarder ekstra til matsikkerhet og humanitær bistand som en del Ukraina-pakka. Dette er for å bøte på de indirekte konsekvensene av Ukraina-krigen har for land i sør. Her ligger det 2,5 mrd. til matsikkerhet og 2,5 mrd. til humanitær bistand.                    

• Grønt industriløft. Regjeringen har lagt fram veikart for Grønt industriløft med 100 konkrete tiltak for å få fortgang på lønnsomme industriprosjekter innen havvind, batterier, hydrogen, karbonfangst- og lagring, prosessindustri, maritim næring og skog, treforedling og bioøkonomi.

• Sikrer at en større del av verdiskapningen skal bli igjen lokalt. De som har mest, må bidra mer: Verdiene fra våre naturressurser må komme felleskapet til gode. Innføring av grunnrenteskatt på oppdrett og vindkraft på land sikrer at en større andel av verdiene blir igjen lokalt der de skapes, og at fellesskapet får sin rettmessige andel.

• Fastprisavtaler. Vi har lagt til rette for flere permanente løsninger for å sikre bedre forutsigbarhet i møte med de høye strømprisene, gjennom blant annet tiltak som gir bedre fastprisavtaler på strøm, inkludert endringer i grunnrenteskatten. Vi legger til rette for et enklere og ryddigere sluttbrukermarkedet for strøm og bedre fastprisavtaler som kan gi større forutsigbarhet. Vi har strammet inn reglene for strømsalgsselskapene og varslet ytterligere innstramminger.

• Avslått NorthConnect. Regjeringen har avslått søknad om bygging og drift av NorthConnect-kabelen, og bedt Statnett legge til rette for størst mulig grad av symmetri i utvekslingskapasiteten på forbindelsen til Storbritannia. Det førte til at Statnett 16. mars satte ned kapasiteten på denne mellomlandsforbindelsen.

• Raskere utbygging av energi og nett. Vi sørger for raskere fart i saksbehandling for utbygging av energi og nett ved å for 2022 og 2023 bevilge midler for flere saksbehandlere i OED og NVE, og vi gir kommunene større makt i vindkraftsaker ved å blant annet innføre krav om områderegulering etter plan- og bygningsloven før det kan gis konsesjon etter energiloven.

• Storstilt satsning på havvind. Lagt fram en svært ambisiøs havvindsatsing hvor vi skal tildele områder for 30 000 MW havvindproduksjon i Norge innen 2040. Valgt kvalitative tildelingskriterier for Utsira Nord og prekvalifiseringskriterier for Sørlige Nordsjø II som begge skal sikre blant annet lokale ringvirkninger og at norsk leverandørindustri blir med i konkurransen.

• Milliardpakke til ENØK-tiltak. Vi har gitt NVE en tydeligere rolle som koordinator av arbeidet med ENØK og foreslått en lovendring som stiller krav til utnyttelse av overskuddsvarme, energikartlegging i store foretak, samt måling og fakturering av varme og naturgass gjennom endringer i energiloven og naturgassloven.

• Nye verdikjeder og miljøvennlig teknologi. Vi satser på etablering av nye verdikjeder og miljøvennlig teknologi gjennom blant annet forsterket samarbeid om hydrogen med både Tyskland og Storbritannia og bevilget 3,58 milliarder kroner til fortsatt satsing på fangst, transport og lagring av CO2.

• Aktivt eierskap. Regjeringen har levert en ny eierskapsmelding med en grønnere og mer aktiv eierpolitikk som skal bidra til raskere grønn omstilling. Regjeringen har flere og tydeligere forventninger til de selskapene staten er eier i. Dette gjelder blant annet på klima, natur, risikostyring, åpenhet og rapportering, lønns- og arbeidsvilkår og ikke minst lederlønn.

• Hele Norge eksporterer. Regjeringen har lagt fram eksportreformen «Hele Norge eksporterer» som skal bidra til at vi når målet om 50 prosent økt fastlandseksport innen 2030. Vi har styrket eksportgarantiordningene og etablerer en ordning der små og mellomstore bedrifter kan få dekket inntil 50 % av kostnadene for enkelte eksportfremstøt.

• Forenkling. Regjeringen er i gang med et stort forenklingsprosjekt som skal spare norske bedrifter for 11 milliarder kroner i offentlig byråkrati frem mot 2025. Arbeidet skal forenkle hverdagen for bedriftene. Vi vil legge til rette for at næringslivet kan bruke tiden sin på å skape verdier og arbeidsplasser, ikke på å finne fram i det offentlige byråkratiet eller fylle ut skjemaer.

• Etablert BIONOVA. Vi har etablert BIONOVA, med mål om reduserte klimagassutslipp og øke opptak og lagring av karbon i jord på gårder. Bionova skal bidra til utvikling av næringsvirksomhet i Norge, reduserte klimagassutslipp og særlig binding av karbon. Bionova skal sikre utvikling av bioøkonomien knyttet til jordbruk, skogbruk og havbruk, samt bidra til biobasert sirkulærøkonomi, økt selvforsyning av fôr innen både jordbruk og havbruk.

• Investeringsstøtte til klimaprosjekter. I 2022 ble det bevilget 100 millioner kroner ekstra til bærekraftig og klimatilpasset regional- og distriktsutvikling. Midlene er rettet mot større investeringsprosjekter, og forvaltes av Innovasjon Norge.

• Internasjonale klima- og skoginitiativ. Regjeringens internasjonale klima- og skoginitiativ bidrar til store globale klimaresultater gjennom bevaring av tropisk skog i utviklingsland. Norge overførte 560 mill. kroner som betaling for redusert avskoging i 2022. Skogvern-tiltak får ytterligere 100 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2023. 

• Klimatiltak i Enova. Regjeringen satser på nye løsninger som kan erstatte fossil energi med fornybar energieffektivisering. Halvparten av energibruken vår er i dag fossil, innenfor transport, produksjon av olje og gass og industri. Enova støtter ny teknologi som kutter utslipp, og får 100 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2023. 

• Klimatiltak i kommuner og fylkeskommuner. Klimasats er en støtteordning for kommuner og fylkeskommuner for tiltak som vil bidra i omstilling til lavutslippssamfunnet. Klimasats får 100 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2023. 

• Krafttak for Oslofjorden. Krafttak for Oslofjorden og rask oppfølging av Oslofjordplanen. Regjeringen jobber med tiltak på tvers av sektorer, og særlig med tiltak mot de største kildene til utfordring for fjorden: kloakk, avrenning fra landbruk og fiskerier.

• Halverte priser på kortbanenettet. Maksimaltakst på FOT-ruter senka med 50 prosent i hele landet. Setekapasiteten øker for å møte forventet etterspørsel.

• Billigere ferje. Fra 15.august 2023 vil regjeringen legge til rette for halverte ferjetakster på riks- og fylkesveinettet sammenlignet med 2021. I tillegg har regjeringen prioritert penger for å legge til rette for at alle ferjesamband med under 100 000 passasjerer (i 2019) blir gratis.

• Bedret allmennhetens tilgang til jakt og fiske. Lagt til rette for at Statskog i 2022 kunne kjøpe AS Meraker Brug, og med dette sikret at eiendommen på 1,2 mill. dekar med sine ressurser og sin historie, forblir på norske hender, tilgjengelig for fellesskapet i landet vårt.

• Kraftig satsing på bredbåndsutbygging. Nå har rundt 80 000 nye husholdninger fått tilbud om raskt bredbånd det siste året, og for 2023 er det bevilget ytterligere 370 millioner kroner til bredbåndsatsing.

• Stanset konkurranseutsettingen av jernbanen. Vi har stanset konkurranseutsettingen av jernbanen og vi vil gjennomgå selskapsstrukturen med mål om færre selskap, for å sikre en enklere hverdag for de reisende, og slik at jernbanen kan øke sin konkurransekraft opp mot andre transportformer.

• Drift og vedlikehold av veier. Regjeringen har økt bevilgningen til drift og vedlikehold av riksveier med 1 milliard i 2023 og økt tilskuddsordningen til fylkesveier.  

• Økt satsing på store kollektivprosjekter. Regjeringen sikrer at store kollektivprosjekter kan gjennomføres ved å øke andelen staten dekker, til 70 prosent på alle fremtidige prosjekter. 

• Krav om lokalprodusert energi. Regjeringen stiller krav til at det skal etableres solceller og/eller lokalprodusert energi på alle nye, statlige byggeprosjekter med oppstart i 2024.

• Styrket vår felles helsetjeneste. Det er vår felles helsetjeneste pengene skal gå til - fremfor de private. Derfor har vi stoppet fri etableringsrett for private i kommunene og i sykehusene.

• Fjernet markedsmodell for eldreomsorg. Eldre skal være trygge på at fellesskapet stiller opp. Derfor styrker regjeringen kommunene og har fjernet høyresidens lov som åpnet for en fast-track til privatisering og markedstenkning i eldreomsorgen. Vårt mål er trygge, stabile og forutsigbare helse- og omsorgstjenester i alle landets kommuner.

• Omsorgsplasser og bo trygt hjemme. I 2023 ble det satt av 950 mill. kroner til bygging av om lag 500 sykehjems- og omsorgsplasser. Regjeringen har nå lagt frem en trygghetsreform for eldre. Vår ambisjon er å gjøre det trygt å bo hjemme så lenge de eldre selv ønsker, med gode og forutsigbare hjemmetjenester og tilgang på aldersvennlige lokalsamfunn som tar de eldres ønsker og behov på alvor. Fremover skal vi både bygge ut tilbudet om heldøgnstjenester i sykehjem og omsorgsboliger, samtidig som vi satser på en hjemmetjeneste som forebygger, tilbyr aktivitet og som er faglig sterk.

• Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten. Vi har lagt frem en egen opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten. Planen skal bidra til å sikre nok fagfolk med rett kompetanse i omsorgstjenesten.

• Helsehjelp til eldre. Vi har prioritert en historisk satsing på fastlegeordningen med en helårseffekt på hele 920 mill. kroner. Det er en prioritering av de eldres helse. På denne måten sørger vi for at fastlegen får bedre tid til pasientene sine og til å samhandle godt med andre deler av tjenesten. Det er viktig for de eldre, som oftere går til fastlegen.

• Opplæring i eldrerådsarbeidet. De eldre skal høres i saker som gjelder dem, og derfor har vi sørget for 5 mill. til egne opplæringsprogram for Eldreråd over hele landet.

• Psykisk helse. Regjeringen har lansert en ny opptrappingsplan for å styrke tilbudet innen psykisk helse i hele landet. De neste ti årene skal regjeringen bruke 3 mrd kroner ekstra på å følge opp planen. I budsjettet for 2023 ble det satt av 211,7 millioner ekstra for å styrke lavterskeltilbud i kommunene for psykisk helse og rus, og 150 millioner til økt døgnkapasitet i sykehusene. Oppsøkende tjenester er en del av dette, og de som trøbler med både rus og psykisk helse skal få bedre og raskere hjelp. 

• Tannhelsetilbud for personer med psykiske helseplager. Pasienter med psykiske helseplager skal også sikres et behandlingstilbud fra tannhelsetjenesten i fylkeskommunen. I revidert nasjonalbudsjett for 2023 er det satt av 15 millioner til dette. 

• Flere fastleger. Vi har tatt kraftfulle grep mot fastlegekrisen med en historisk sterk satsing på fastlegeordningen med 920 millioner kroner i vårt første statsbudsjett (2023). For at pasientene skal få et bedre tilbud, og fastlegene en bedre arbeidshverdag, blir basistilskuddet styrket fra 1. mai med 480 millioner kroner. I tillegg styrker vi nasjonal ALIS-ordning for spesialisering i allmennmedisin med 200 millioner kroner som er viktig tiltak for å rekruttere flere leger.

• Gratis prevensjon. Regjeringen har bestemt at hormonell prevensjon skal tilbys gratis for alle under 20 år.

• Rus. Regjeringen har gitt 20 millioner til å etablere utekontakter i kommunene, 6 mill. til overdoseforebyggende arbeid, og fått på plass nye retningslinjer for LAR som sikrer økt brukermedvirkning, økt grad av individuelle vurderinger og flere legemidler i LAR.

• Legevakt i distriktene. Vi har styrket legevakter i distrikt med et eget tilskudd på 50 millioner i både 2022 og 2023.

• Strammet inn privatskoleloven. Regjeringen har stammet inn privatskoleloven, slik at det ikke lengre er adgang til å godkjenne private skoler på grunnlag av "særskilt profil" eller private yrkesfagsskoler som er i direkte konkurranse med den offentlige skolen. Regjeringen har fått gjennomslag for at det skal legges vesentlig vekt på synspunktene fra kommuner og fylkeskommuner når det skal behandles søknader om utvidelser og etablering av private skoler. 

• Ny opplæringslov. Regjeringen har fått gjennomslag for en ny opplæringslov som blant annet gir alle rett til videregående opplæring til de faktisk har fullført skolen, rett til å bytte utdanningsprogram hvis de ombestemmer seg, og mulighet til å ta flere fagbrev. Samtidig lovfester vi at alle elever med fravær skal følges opp. En av Norges viktigste lover er nå oppdatert, tydeligere og bedre tilpasset hverdagen i opplæringssektoren.

• En mer praktisk skolehverdag. Vi vil gjøre skolen mer praktisk og variert. Derfor tilbyr vi nå mer etter- og videreutdanning i praktiske og estetiske fag. Vi har satt i gang arbeidet med ungdomsmeldingen for å se på hvordan 5.-10. trinn kan bli bedre. Vi har satt ned Kvalitetsutvalget som jobber med hvordan vi kan redusere omfanget av tester og prøver.

• Flere læreplasser. Vi har økt satsingen på fullføring og kvalifisering i videregående opplæring med 330 millioner kroner i 2023-budsjettet. Dette innebærer blant annet mer penger til å styrke arbeidet med flere læreplasser.

• Økt borteboerstipendet. Vi har økt borteboerstipendet med 57,3 millioner kroner i 2023-budsjettet for å bidra til å styrke tilbudet for ungdommer i videregående opplæring som må flytte hjemmefra.

• Erstattet 4er-kravet. Vi har erstattet 4er-kravet for opptak på lærerutdanningen. Dette førte til at 1038 flere søkere var kvalifiserte for studiet.

• Satsning på fagskolene. Vi har økt kapasiteten i høyere yrkesfaglig utdanning med 500 nye studieplasser ved fagskolene. Regjeringen satser også på desentraliserte og fleksible studietilbud, for å tilgjengeliggjøre utdanning for flere – både sosialt og geografisk.

• Nye studentboliger. Vi har gitt tilsagn om tilskudd til 1 650 nye studentboliger i 2023.

• Styrket kommuneøkonomi. Regjeringen har styrket kommuneøkonomien for å sørge for at kommunene har et større handlingsrom til å prioritere velferdstjenester.

• Mer til kultur og idrett. Vi har innført full momskompensasjon for idrett og frivillighet som gjør at det blir billigere å kjøpe materialer og drive dugnadsarbeid i klubbene. I tillegg gir regjeringen 125 millioner ekstra gjennom spillemidlene til idrettslag i 103 norske kommuner. Målet er å holde treningsavgiftene nede, og sikre et tilbud som alle barn kan være med på.

• Ekstra til barn og unge. Vi har styrket tilskuddsordningen for inkludering av barn og unge med rundt 146 millioner kroner, som blant annet gir en økt satsing på fritidsklubber, gratis ferietilbud, utstyrssentraler som låner ut idretts- og friluftsutstyr, og kommunale fritidskasser som dekker deltageravgifter for barn som vil drive med fritidsaktiviteter.

• Barnevern. Regjeringen har styrket det statlige institusjonsbarnevernet med 150 millioner kroner, slik at barna med størst og mest sammensatte behov kan ivaretas av staten fremfor kommersielle barnevernsaktører. Dette er med sikte på å oppnå målet i Hurdalsplattformen om å fase ut de store kommersielle aktørene i barnevernet.

• Sommerjobb for ungdom. Regjeringen setter av 25 mill. kroner til sommerjobber for ungdom i revidert nasjonalbudsjett for 2023.