Kutte utslipp, skape jobber

Vi skal dette innen klima:

• Vi har i 2025 oppdatert det norske klimamålet under Paris-avtalen, og lovfestet i Klimaloven 70-75% utslippskutt innen 2035. Dette er det nest høyeste klimamålet et industriland per juni 2025 har meldt inn for 2035. 

• Lagt fram klimastatus og plan "Grønn bok 1" sammen med statsbudsjettet for 2023. Målet er å telle tonn co2 vi kutter på samme måte som vi teller penger. Planen redegjør for utslippseffekten av statsbudsjettet og presenterer et styringssystem for hvordan vi når klimamålet for 2030 og 2035. Formålet med å legge fram denne planen er å koble utslippsbudsjettet inn sammen med statsbudsjettet. Slik skal vi styre mer effektivt mot klimamålene i 2030.

• Norge skal ha klimautslippsbudsjetter for hele økonomien, i tillegg til naturbudsjetter, som vil gjøre det lettere å sette mer pris på naturen og kutte utslipp raskere.

• Ha konkrete mål for utslippskutt for hver enkeltsektor og næring i Norge. Målene skal utvikles i samarbeid med berørte næringer og følge det felles klassifiseringssystemet som nå utvikles i Europa. Det skal etableres et system for jevnlig og forpliktende oppfølging av tiltak og måloppnåelse.

• Øke støtten til satsinger som karbonfangst- og -lagring, havvind, hydrogen og grønn skipsfart, blant annet gjennom å gjennomføre en skattereform slik at det blir mer attraktivt å investere i klimavennlige næringer.

• Styrke Enova for å sikre nødvendig økonomisk støtte og rådgivning til bedrifter og privatpersoner som ønsker å ta i bruk klimavennlige løsninger, samt støtte opp under teknologiutvikling som bidrar til lavere utslipp.

• Videreføre regnskogsatsingen på et høyt nivå. Bevaring av regnskog gir gode resultater både fra et klima- og et utviklingsperspektiv.

• Vektlegge klima og naturhensyn sterkere i offentlige anskaffelser, og bruke anskaffelser systematisk for å få frem nye klimateknologier i større omfang.

• Gjøre større bruk av det statlige eierskapet til å fremme målsetninger knyttet til klima og natur.

• Øke andelen offentlige forskningsmidler som brukes på klima og natur, vesentlig.

• Ta større hensyn til fordelingsprofil i utforming av klima- og miljøpolitikken, og utrede hvordan næringer som forurenser mest, og personer som har størst betalingsevne, kan bidra mer enn i dag. 

• Ha en egen Nordsjøplan som ser utbygging av havvind og hydrogenmulighetene i sammenheng med elektrifiseringen av olje- og gassinstallasjoner, fiskeri og havbruk, mineraler og utvikling av Nordsjøen som sentrallager for karbon.

• Gjøre miljørapportering lettere for norske bedrifter gjennom å legge til rette for bedre og mer tilgjengelig informasjon om rapportering i tråd med EUs kriterier for bærekraftig virksomhet.

• Vi har bevilget mer penger til klimasatsing og bioøkonomi knyttet til jordbruk, skogbruk og havbruk.

• I statsbudsjettet for 2023 bidrar vi til at større skogarealer vernes ved å øke midlene som brukes til å erstatte skogeier for frivillig vern av skog.

• Styrking av Klimasats, støtteordningen for kommuner og fylkeskommuner som vil kutte utslipp av klimagasser og bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet.