Starten på Arbeiderpartiet

Før stiftelsen

Marcus Thrane (1817 – 1890) er den første i Norge som tar fatt på å organisere småkårsfolk på landsbygda og byene i arbeiderforeninger. Den første stiftes i Drammen i 1848.Thrane hentet inspirasjon fra de europeiske revolusjonene og kjempet blant annet for allmenn stemmerett og bedre skole.

Thranitterbevegelsen bestod på sitt største av rundt 30 000 medlemmer fordelt på nesten 400 foreninger, og la grunnlaget for at Arbeiderpartiet kunne bli stiftet i 1887.

Arbeiderpartiets første representanter

Fra 1898 var det innført alminnelig stemmerett for menn over 25 år. Det første stortingsvalget hvor dette gjaldt ble holdt i 1900. Det norske Arbeiderparti fikk da 16 prosent av stemmene, men på grunn av valgordningen kom det ikke en eneste representant inn på Stortinget fra partiet. 

De fire første stortingsrepresentantene ble valgt inn i 1903 fra Troms fylke og bykretsene Tromsø, Narvik og Bodø. De fire var soknepresten Alfred Eriksen, gårdbruker Meyer Foshaug og fisker John Lind-Johansen fra fylker og Jørgen Berge fra byene.

De første kommunestyre-representantene fra Arbeiderpartiet ble valgt allerede i 1898, og de første arbeiderstyrte kommunene fikk vi i 1907. De var Nedre Eiker i Buskerud og Ålen i Sør-Trøndelag.

Splittelse og gjenforening

I 1921 fører motstand mot de såkalte Moskvatesene til en splittelse av partiet, hvor Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti stiftes. I 1923 bryter DnA med Komintern og Norges kommunistiske Parti blir stiftet som den norske seksjon av den kommunistiske internasjonale. LO melder seg ut av Amsterdam-Internasjonalen.

Februar 1927 går Arbeiderpartiet og Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti sammen igjen og oppnår 37 % av stemmene ved høstens valg. Dermed blir Arbeiderpartiet Stortingets største parti.

Store seire

I perioden fram mot første verdenskrig får den faglige og politiske arbeiderbevegelsen sitt endelige gjennombrudd. Landsorganisasjonens og fagforbundenes styrke fører til organisering også hos motparten.

Etter at Arbeiderpartiet får sitt gjennombrudd med fire representanter på Stortinget ved valget i 1903 blir blant annet allmenn stemmerett for kvinner innført. Først ved begrenset stemmerett ved stortingsvalg i 1907, så allmenn stemmerett ved kommunevalg i 1910 og endelig allmenn stemmerett og valgbarhet for kvinner ved stortingsvalg i 1913. 

Den første landsomfattende tariffavtalen opprettes av Norsk Jern- og metallarbeiderforbund, en arbeidervernlov vedtas og 10 timers dag og 54 timers arbeidsuke lovfestes i 1915. 8-timers dagen lovfestes og maksimal ukentlig arbeidstid ble satt til 48 timer i 1918. Alle store seire for arbeiderbevegelsen.

Ved stortingsvalget i 1915 var Det norske Arbeiderparti like stort som Høire og Venstre, og i 1918 var partiet det største med 209560 stemmer (31,6 prosent).

1.mai

Arbeiderpartiets første regjering

I 1928 danner Arbeiderpartiet regjering for første gang, med Christopher Hornsrud som statsminister, men høyresiden var lite lystne på en såpass radikal regjering, og samlet seg om et mistillitsforslag. Dermed fikk Hornsrud-regjeringen bare 18 dagers levetid før den ble felt på sin egen tiltredelseserklæring.

En rekke store arbeidskonflikter preger perioden. Det er gjeldskrise og antall mennesker «på forsorgen» øker sterkt. Valgloven endres slik at den som mottar forsorg ikke kan velges som medlem av kommunestyrene.

På begynnelsen av 1930-tallet utformer Arbeiderpartiet en ny krisepolitikk som går ut på å sette inn mer statlige midler i økonomien for å øke etterspørselen og på den måten få hjulene i gang igjen. Arbeiderpartiet går til valg i 1933 på sitt nye program og får 40 prosent av stemmene.

Grunnlaget for Arbeiderpartiets storhetstid er lagt.