Skatteforliket 2016

I 2016 ble Stortinget enige om et bredt skatteforlik

Dette ville Ap med skatteforliket:

  • Gjennomføre viktige grep som vil være med på å øke investeringene i norsk næringsliv og sikre norske arbeidsplasser.
  • Ha et stabilt skattesystem i Norge, som ikke stadig snus opp ned. Enighet om skattesystem betyr imidlertid ikke enighet om fordelingsprofil og skattenivå.

Forutsigbart for bedriftene

Arbeiderpartiet stilte seg bak skatteforliket i Stortinget. Brede forlik er viktige for å skape trygghet og forutsigbarhet for folk og bedrifter.

Ingen er tjent med at skattesystemet snus opp ned etter hvert regjeringsskifte, og de ansvarlige partiene på Stortinget har tradisjonelt gått sammen om å finne brede løsninger.

Enighet om skattesystem betyr imidlertid ikke enighet om fordelingsprofil og skattenivå.

Uenige om formuesskatt

Vi har vært og er helt uenige i det som har vært hovedprioriteten i skattekuttpolitikken til høyreregjeringen – kutt i formuesskatten til de som har mest. Disse kuttene har liten effekt på investeringer og arbeidsplasser.

Men vi er for å gjøre formuesskatten bedre. Høsten 2015 la vi frem forslag om 80 prosent verdifastsettelse på aksjer, for at det skulle bli like lønnsomt skattemessig å investere i en maskinpark som i en leilighet nummer tre eller fire. Det retter opp en skjevhet i formuesskatten, og det fikk vi enighet om i skatteforliket.

Satsen på formuesskatten kommer partiene til å fortsette å være uenige om. Men det har vært avgjørende for Arbeiderpartiet å sikre at grunnlaget for å beskatte formue i Norge opprettholdes slik at det blir mulig å føre en mer offensiv fordelingspolitikk med et nytt flertall.

Enighetspunkter i Stortingets forlik om bedriftsbeskatning

1. Utbytteskatten holdes om lag på dagens nivå i tråd med regjeringens forslag når vi ser utbytteskatt og selskapsskatt i sammenheng.

2. Det innføres en verdsettingsrabatt på 20 prosent i formuesskatten innen 2018 for aksjer og driftsmidler. Tilsvarende reduksjon i verdsettelse av tilordnet gjeld gjøres sjablongmessig.

3. Satsen i alminnelig inntekt for selskap og person reduseres til 23 prosent innen 2018. Ytterligere reduksjoner vurderes i lys av utviklingen internasjonalt, og spesielt i våre naboland.

4. Regjeringen bes i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 å gi en vurdering av problemet med formueskatt i forbindelse med likviditetsutfordringer for eiere og bedrifter når bedriftene går med underskudd og det ikke er grunnlag for å betale utbytte. Det bes om en vurdering av hvordan midlertidige likviditetsproblemer eventuelt kan avhjelpes uten at det skapes en omgåelsesmulighet for formueskatten.

5. Regjeringen bes i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 vurdere muligheten for en ordning med tidsbegrenset rabatt i formues­skatten for gründere ved børsintroduksjon av det respektive selskap.

6. Det innføres en finansskatt fra 2017. Dette er en skatt på merverdien i finansiell tjenesteyting, og sees i lys av at sektoren er unntatt fra merverdiavgift.

7. Skjermingsrenten økes til et nivå som bedre reflekterer risikofri avkastning. Regjeringen bes komme tilbake i statsbudsjettet for 2017 med forslag til hvordan en økt skjermingsrente bør fastsettes.

8. Det gis en status for hvordan det norske lovverket er rustet for stadig mer komplekse finansielle instrumenter og selskapsstrukturer, med tanke på inntektsskifting i flernasjonale selskaper.

9. Det vises til at advokater og andre tredjeparter, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, etter krav fra ligningsmyndighetene plikter å gi opplysninger om pengeoverføringer, innskudd og gjeld, herunder hvem som er parter i overføringene, på deres konti tilhørende skattyter. Det skal opprettes et ekspertutvalg som skal vurdere om det bør gjøres ytterligere begrensninger i skatterådgiveres, herunder advokaters, taus­hetsplikt på skatteområdet. I forlengelsen av dette skal det vurderes om skattyteres og deres rådgiveres plikt til å gi kontrollopplysninger bør utvides til å gjelde informasjon om selskapsstrukturer og formålet med finansielle transaksjoner. Det skal også vurderes om skatterådgiveres skatteplanleggingspakker skal pålegges opplysningsplikt.

10. Regjeringen skal påse en rask og mest mulig fullstendig implementering av BEPS-anbefalingene i det norske regelverket.

11. I forbindelse med de vurderinger som skal gjøres etter den pågående høringen om omgåelsesregelen, bør det foretas en vurdering om å utvide opplysningsplikten til også å omfatte hensikten med transaksjoner.

12. Effekten av forskriften for Land-for-Land (LLR) rapportering på å synliggjøre uønsket skattetilpasning samt å sikre at relevante opplysninger knyttet til LLR-rapportering fra datterselskaper og støttefunksjoner fremkommer i regnskapet, skal gjennomgås slik Stortinget har bedt om. Det vurderes også hvordan det kan etableres et tilsyn med rapporteringspliktige etter LLR-regelverket.

13. Et norsk offentlig eierskapsregister skal legge til rette for åpenhet om eierskap i norske selskap, og det tas sikte på å innrette det slik at det bli lettere å finne frem til selskapenes ultimate rettighetshavere i tråd med FATFs anbefalinger og EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv.

14. Den foreslåtte økningen av formueskatten i skogbruket ved økning av skogfaktoren gjennomføres ikke. Videre beholdes dagens avskrivnings­sats for husdyrbygg.

15. Regjeringen bes gjennomgå og forbedre systemet for verdivurdering av fritidseiendom.

16. Rentebegrensningsregelen for selskaper bør utvides til også å omfatte eksterne renter for å treffe en større del av rentefradrag som skyldes overskuddsflytting. Regelen bør utformes på en måte som i minst mulig grad rammer ordinære låneforhold.

17. Regjeringen bes foreslå en ordning for langsiktig sparing i børsnoterte aksjer og aksjefond i forbindelse med budsjettet for 2017, som innebærer at gevinster ikke beskattes løpende.

Scheel-utvalget

Scheel-utvalget var et skatteutvalg utnevnt av Stoltenberg II hvor mandatet var å utrede selskapsskatten.

I dette notatet kan du lese Arbeiderpartiets forhandlingsinnspill ved Stortingets behandling av regjeringens skattemelding 2015-2016.

- Oppfølging av Scheel-utvalget - Aps anbefalinger og konklusjoner (PDF)

Dette har vi gjort:

  • 2016

    I skatteforliket fikk Arbeiderpartiet gjennomslag for flere viktige grep som vil være med på å øke investeringene i norsk næringsliv og sikre norske arbeidsplasser.

  • 2015

    Foreslo 80 prosent verdifastsettelse på aksjer, for at det skulle bli like lønnsomt skattemessig å investere i en maskinpark som i en leilighet nummer tre eller fire. Det retter opp en skjevhet i formuesskatten, og det fikk vi enighet om i skatteforliket.

  • 2013

    Scheel-utvalget ble satt ned. Utvalget la grunnlaget for omleggingen av bedriftsbeskatningen slik at det blir mer lønnsomt å investere i norske arbeidsplasser.

  • 2013

    Satte ned selskapsskattesatsen fra 28 til 27 prosent, og varslet at den skulle videre ned. Inndekningen skjedde gjennom å tette hull i skattesystemet som gjorde det mulig å planlegge seg ut av å betale skatt i Norge i stor skala.

Er du enig med Arbeiderpartiet om Skatteforliket 2016?

Takk for din tilbakemelding!

Vil du vite hva mer vi kanskje er enig om?



Eller se andre måter å engasjere seg

Takk for din interesse!

Du vil nå motta nyhetsbrev fra oss :)

Takk for tilbakemeldingen. Vi kan ikke være enige om alt!

Kanskje er det andre saker du er enig med oss i?

Se andre politiske saker