Trygghet for pensjonistene
Pensjon
Arbeiderpartiet har innført pensjon fra første krone.
Slik forbedrer vi pensjonene:
- Arbeiderpartiet har innført pensjon fra første krone som sikrer bedre opptjening for 1 million arbeidstakere.
Pensjonsreguleringen Arbeiderpartiet fikk gjennomslag for i 2021 sikret et historisk oppgjør i 2023 og gjør at pensjonister ikke får reallønnsnedgang når det er reallønnsvekst for lønnstagerne.
Skatten for de med lave inntekter er senket og skattene er senket ytterligere for de med lave pensjonsinntekter. De med lav pensjon har fått en skattelettelse på inntil om lag 4500 kroner.
Minste pensjonsnivå og garantipensjonen for enslige er totalt økt med 9000 kroner årlig (fra 1. mai 2025).
Arbeiderpartiet jobber videre med å styrke pensjonssystemet for å sikre at det er både økonomisk og sosialt bærekraftig på sikt.Vi vil få på plass et tillegg for uføre som ikke kan velge å stå lenger i arbeid i takt med levealdersjusteringen, styrke minstepensjonen og heve aldersgrensene for å kunne motta dagpenger, sykepenger og arbeidsavklaringspenger.
Ny pensjonsregulering
I 2021 fikk Arbeiderpartiet endelig flertall for en mer rettferdig modell for pensjonsregulering. Den nye modellen sikrer at pensjonistene ikke går i minus i år med reallønnsvekst for lønnstakerne.
Den gamle ordningen, hvor løpende pensjoner reguleres med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosentpoeng, er erstattet av en regulering lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, men ikke høyere enn lønnsveksten.
Dette ga et historisk oppgjør for pensjonistene i 2023.
Pensjon fra første krone
Uten pensjon fra første krone var det valgfritt om arbeidsgiver betaler inn pensjon for inntekter under 1G, som er omlag 130 000 kroner. Det betyr at arbeidstakeren mister pensjon for inntekten opp til 1G.
Før kunne arbeidsgiver slippe å betale inn pensjon fra første lønnskrone. I tillegg fikk ikke de mellom 13 og 20 år ta del i ordningen. Det samme gjaldt for alle med små stillingsbrøker og om du ikke er i samme jobb i mer enn 12 måneder.
Pensjonsopptjening fra første krone og første time er derfor et viktig sosialt spørsmål. Det handler først og fremst om unge, folk med små stillinger og de som tjener dårligst, men også arbeidstakere på alminnelige lønninger som får lite i tjenestepensjon. Opptjening fra første krone kan bety opp mot 10 000 kroner mer i årlig utbetaling knyttet til obligatorisk tjenestepensjon for en med ca. 400 000,- i årslønn.
Vi tok opp kampen for at også kvinner, yngre medarbeidere og midlertidig ansatte skal få pensjon av hver eneste krone de tjener.
Stortinget vedtok februar 2021 at pensjon fra første krone skulle innføres over en treårsperiode fra 1. januar 2023. Da vi kom i regjering sørget vi for at pensjon fra første krone ble innført allerede fra 2022.
Et mer rettferdig pensjonssystem
Andelen pensjonister som lever i fattigdom er blant de laveste i verden og de fleste pensjonister har god økonomi. Det er likevel for mange pensjonister som har for dårlig råd. Arbeiderpartiet har derfor vedtatt en økning av minste pensjonsnivå for enslige.
Vi har også senket skattene for de med lave pensjoner. Personer som har 250.000 kr i pensjon skal ikke betale inntektsskatt. Personer som har mellom 250.000 kr og 373.000 kr i pensjon vil få skattelette på inntil 4.500 kr. Ingen pensjonister får høyere skatt med forslaget.
Pensjonsforliket
Våren 2024 sluttet et historisk bredt flertall på Stortinget seg til en avtale om store endringer på pensjonsområdet.
Forliket innebærer at aldersgrensene for pensjon skal heves årlig, i tråd med levealdersjusteringen, som øker med ca 1 mnd. årlig.
I 2020 fjernet Erna Solberg den midlertidige skjermingsordningen for uføre, uten at en ny løsning kom på plass. Uten et nytt skjermingstillegg ville uføres pensjoner bli stadig lavere. Forliket legger derfor opp til at uføre skal skjermes på en måte som tilsvarer hvordan arbeidsføre tilpasser seg pensjonsreformen.
Forliket legger opp til at minstenivåene skal følges lønnsveksten frem til man går av med pensjon, deretter justeres både minstenivåer og ordinære pensjoner som et snitt av lønns- og prisvekst.
For de som sliter med å jobbe lenger er det lagt opp til å innføre et nytt slitertillegg i folketrygden. Dette vil bedre pensjonene til de som går av veldig tidlig, men det vil fortsatt være gunstig å stå i jobb så lenge man klarer.
Det er lagt opp til at man hvert tiende år skal ta en grundig gjennomgang av pensjonssystemet for å vurdere behovet for tilpasninger og endringer i reglene.