EØS

Forutsigbar og trygg økonomi

EØS-avtalen har gjennom et kvart århundre i sum tjent Norge godt. Vi har opplevd høy vekst i sysselsetting og reallønn, stabil lønnsfordeling og sterk vekst i offentlige tjenester. Avtalen er ikke minst avgjørende for norske distrikter og norsk eksport. Samtidig har den store arbeidsinnvandringen til Norge også ført med seg flere utfordringer, særlig i arbeidslivet.

Våre interesser fremmes best ved å samarbeide med våre europeiske naboer. Arbeiderpartiet er tilhenger av et sterkt politisk samarbeid i Europa. Ved to tidligere folkeavstemninger har vi derfor anbefalt å si ja til norsk medlemskap. Samtidig er det hos oss rom for ulike syn i EU- spørsmålet. Dersom et medlemskapsspørsmål skulle bli aktuelt, skal det være gjenstand forny landsmøtebehandling i Arbeiderpartiet. Uavhengig av tilknytningsform er det i Norges interesse at EU-samarbeidet lykkes i avgjørende spørsmål som kampen for en ansvarlig klimapolitikk og i forsvaret av demokrati- og rettsstatsprinsipper.

Mens støtten til EØS-avtalen generelt sett er høy, og har steget de siste årene, øker motstanden mot EØS-avtalen i deler av fagbevegelsen. Bakgrunnen er nettopp økt innslag av innleie og dårligere lønns- og arbeidsvilkår, særlig i de deler av arbeidslivet der det er mange arbeidsinnvandrere fra EØS-land. Arbeiderpartiet vil bruke vårt handlingsrom bedre, hvor mye mer kan gjøres for å sikre ordnede forhold på arbeidsplassene og bekjempe sosial dumping.

Det er ingenting i EØS-avtalen som hindrer Norge i å regulere arbeidslivet for å sikre flere faste ansettelser med skikkelige lønns- og arbeidsvilkår, men høyreregjeringen stemmer ned de fleste forslag om å styrke den norske arbeidslivsmodellen med tydeligere rettigheter for arbeidstakerne. Derfor er det høyreregjeringen som må byttes ut, ikke EØS-avtalen.

Arbeiderpartiets tre viktigste løsninger:

1. Norske lønns- og arbeidsvilkår, høy organisasjonsgrad og ryddige forhold for alle som jobber i Norge, uavhengig av om de er nordmenn eller arbeidsinnvandrere. Dette er spørsmål som reguleres i Stortinget, ikke i Brussel. 

2. Mange arbeidsinnvandrere fra EØS-land har vært innleide og midlertidig ansatte på dårlige kontrakter. I regjering har vi begrenset adgangen til innleie ved arbeid av midlertidig karakter og styrket de innleides rettigheter. Vi har også gjeninnført kollektiv søksmålsrett ved ulovlig innleie, og sikret flere fast ansettelse gjennom å fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser og lovfeste en heltidsnorm. I 2018 fikk Arbeiderpartiet flertallet på Stortinget for å stramme kraftig inn på muligheten til innleie. Daværende statsminister Erna Solberg omtalte innstrammingene i reglene om innleie for sitt største nederlag i 2018. Ap mener innstrammingene var en seier for arbeidsfolk.

3. Norge må påvirke prosessen i EU mer aktivt og stille tydeligere krav. Vi må i tillegg bli bedre på å tilpasse regelverket i Norge for å sikre norske lønns- og arbeidsvilkår. Men det er viktig å understreke at ingen tiltak for et seriøst og organisert arbeidsliv som er foreslått av partiene på venstresiden og fagbevegelsen hindres av EØS-avtalen.

Brexit-avtalen dårligere enn EØS-avtalen

Britenes handelsavtale med EU gir dårligere vilkår for handel enn vår EØS-avtale. Britene slipper toll og kvoter på varer, men avtalen dekker ikke tjenester, som er en viktig del av britisk økonomi. Handelsavtaler har frem til nå blitt til for å gjøre handel mellom land enklere. Dette er den første handelsavtalen i historien som legger nye hindringer i veien for handelen mellom partene. 

Avtalen illustrerer godt forskjellen på å være i det indre marked, som EØS-avtalen innebærer for Norge, og være utenfor som tredjeland, slik Storbritannia nå er. Britenes mulighet for å arbeide og bo i nabolandene er vanskeligere, og britiske ungdommer får ikke lenger muligheten til å være med i utvekslingsprogrammet Erasmus for studenter.

Påstander og svar om EØS

«Det finnes gode alternativer til EØS» 

Vi er uenig. Den gamle frihandelsavtalen gjelder kun tollfrihet for de fleste industrivarer. Verken de andre delene av det indre marked, som den viktige tjenestehandelen, eller vernet mot «skjulte handelshindre», er inkludert. Det er heller ikke de mange andre programmene, som utdanningssamarbeidet. 

Skal man «reforhandle», må man først si opp dagens EØS-avtale. Sveits brukte nærmere ti år på å få løsningen de nå har. Det kan ikke Norge og norsk næringsliv risikere. Norge vil ha en langt svakere posisjon enn under EØS-forhandlingene. Da forhandlet seks EFTA-land mot 12 EU-land. Nå vil det være snakk om Norge, Island og Liechtenstein mot et EU på 27 land. 

«EØS er EU-medlemskap uten innflytelse» 

Det er feil. Viktige politikkområder for EU er ikke omfattet av EØS-avtalen. Det gjelder blant annet det meste av landbruks- og fiskeripolitikken - to viktige årsaker til flertallet mot EF/EU-medlemskap i 1972 og 1994. 

I EØS kan Norge delta i arbeidet med direktivene, men ikke stemme ved endelig behandling. Til gjengjeld blir de behandlet i Stortinget, mens EU-land må innføre dem automatisk selv om de skulle ha stemt i mot.   

«EØS gjør at EU bestemmer over Norge» 

Det bestemmes mye i EU med betydning for Norge. Men EU er såkalt overnasjonal, EØS-avtalen mellomstatlig. Alle direktiver må derfor vedtas av Stortinget, og Stortinget kan reservere seg mot at de innføres i Norge. 

I praksis sitter reservasjon langt inne, da det kan svekke avtalen på det aktuelle saksfeltet. 

«Det var Ap som fikk Norge inn i EØS» 

Det er delvis riktig. Ap-leder Gro Harlem Brundtland var en av strategene bak EØS, og hennes regjering forhandlet fram avtalen. 

Den ble imidlertid vedtatt i Stortinget med bredt flertall. Høyre, Venstre, KrF og FrP har hele veien støttet EØS-medlemskapet, og gjør det fortsatt.  

«Problemet er fri flyt av arbeidskraft og arbeidsinnvandring» 

Vi erkjenner at Norge og noen andre vesteuropeisk land fikk en utfordring da EU i 2004 og 2007 ble utvidet med flere, relativt fattige land fra Sentral- og Øst-Europa. Det gjelder spesielt sosial dumping - press på lønns- og arbeidsvilkår i sektorer med mye utenlandsk arbeidskraft. Vårt svar er kamp mot sosial dumping. Her har Arbeiderpartiet vært i front fra dag en. En viktig del av arbeidet mot sosial dumping har vært å utnytte rommet EØS-avtalen gir for nasjonale regler som er strengere enn minimumskravene. 

«Fri flyt av arbeidskraft» er en av pilarene i det indre marked, derfor også EØS. Norge kan derfor ikke velge bort denne delen, og fortsatt være del av det indre marked. Det gjelder også spørsmålet om velferdsytelser knyttet til jobb i Norge.  

Muligheten til å jobbe i andre EØS-land har gitt titusenvis av mennesker et bedre liv. Og Norge har i perioder vært helt avhengig av arbeidskraft arbeidsinnvandring fra blant annet Polen har gitt.