Haakon Lie †
22. september 1905 - 25. mai 2009
Håkon Lie ble født 22. september 1905 i Oslo. Han ble formelt innmeldt i Arbeiderpartiet høsten 1921, men deltok i valgkamp før kommunevalget i 1919. Lie var med på å bygge opp Arbeiderpartiet på 1920- og 1930-tallet og ble i 1929 ansatt som sekretær ved Arbeiderpartiets partikontor, med informasjonsarbeid som sitt hovedansvar. Håkon Lie arbeidet for et kunnskapsløft og en bred kulturell reising i norsk arbeiderbevegelse. Arbeidernes Opplysningsforbund ble opprettet i 1932, der Lie ble sekretær frem til 1949.
I siste halvdel av 1930-tallet ble Håkon Lie mer opptatt av utenrikspolitikk og sikkerhetspolitikk. Han markerte seg som en talsmann for en forsvarspolitisk opposisjon innenfor Arbeiderpartiet og krevde blant annet på Arbeiderpartiets landsmøte i 1939 en militær opprustning til forsvar mot nazismen. Lie førsøkte iherdig våren 1940 å advare om krigsfaren for Norge. Etter det tyske angrepet rømte han fra Oslo og kjempet de neste to månedene, etter flukten, for å holde i gang de frie radiosendingene i Norge.
Da Lie kom tilbake til Oslo sommeren 1940, arbeidet han som lastebilsjåfør, men brukte mye tid på arbeiderbevegelsens illegale virksomhet. Etter han måtte rømme til Sverige etter tyske massearrestasjoner i Norge i 1941, overtok han på ønske fra LO-formann Konrad Nordahl i 1942 en stilling for opplysnings- og propagandavirksomhet i London. Håkon Lie gikk i krigsårene inn i kampen for frigjøringen og forble en nasjonal klassekjemper som beholdt fokus på Arbeiderpartiets posisjon i Norge etter krigen.
Haakon Lie satt som landsmøtevalgt partisekretær i nesten 24 år, fra 1945 til 1969. Fra sin plass på partikontoret spilte han på mange strenger. Den side ved ham som flest tillitsmenn og medlemmer kom til å stifte bekjentskap med, var agitatoren og inspiratoren. Med sterk og bestemt hånd ledet han partiets valgkamper. Håkon Lie ga store bidrag til at Arbeiderpartiet vant stortingsflertall i årene 1945, 1949, 1953 og 1957.
Har bl.a. utgitt følgende bøker: «Nazi i Norge» (1942), «Britisk fagbevegelse under annen verdenskrig» (1944), «Arbeiderbevegelsen i De Forente Stater» (1948), «Søkelys på Sovjet» (1953), «Kaderpartiet, kommunistisk strategi og taktikk» (1954), «Hva er i vente» (1956), «Hvem kan vi stole på?» (1974) , «Loftsrydding» 1920 - 1940, «Krigstid» 1940 - 1945, «Skjebneår» 1945 - 1950, «....slik jeg ser det» 1945 - 1975 (1975), «...slik jeg ser det 2» 1975-1983 (1983), «Martin Tranmæl - et bål av vilje» (1988), Martin Tranmæl - veiviseren» (1991), «En Sjømanns Saga - Andrew Furuseth - havets Abraham Lincoln» (1993).
- 1932-40: Sekretær i Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF), som under hans ledelse brakte en fornyelse inn i organisasjonslivet.
- Fra 1941 var han knyttet til LOs London-sekretariat.
- Aktiv under krigen, blant annet som norsk arbeiderarrachè i USA fra 1944.
- 1945-1969: Landsmøtevalgt sekretær i DnA
- 1970-73: Sekretær i Europa-bevegelsen i Norge.
Haakon Lie som valgstrateg
«Så sant det overhode er mulig, må vi søke å tvinge fram at valgkampen kommer til å dreie seg om vårt program, vårt program for 1954-57. Ved dette valget bør vi snakke mindre enn tidligere om det som var. Denne gangen bør vi la mellomkrigsårene ligge. La oss samle oss om våre gjerninger etter krigen, om hva vi akter å føre ut i livet i de fire åra som kommer. Regjeringens langtidsprogram må bli vår politiske katekismus ved dette valget.
Alltid skal vi kjøre på det konstruktive utbyggingsprogrammet. Denne gangen er vi dertil i den gunstige stillingen, at det innebærer en vesentlig økning ikke bare i landets realverdier, men også i folkets levestandard. Denne gangen legger vi også opp til et skarpt klassepolitisk skille mellom våre fremstøt mot industrielt demokrati. Der vil de borgerlige partiene ikke kunne henge seg på slep. La oss aldri glemme den enkle grunnsetningen at hovedhensikten med en valgkampanje er å gjøre det helt klart hva forskjellen er mellom partiene som tar del i den. Velgeren skal klart se hva valget består i, hva valget dreier seg om.
Vi vinner ingen ting ved å gå på strømpelesten i forholdet til kommunistene eller de borgerlige. Vi vinner når vi trekker de prinsippielle skillelinjene skarpe og klare. Og når vi gjør det saklig sterkt, men med en sosial patos, er følelsesmessig appell. Og ved alltid å være på offensiven.»- Haakon Lie på Arbeiderpartiets landsmøte i 1953.
Haakon Lie døde 25. mai 2009.