Einar Gerhardsen †

Einar Gerhardsen (1897-1987) var selve landsfaderen for en hel generasjon nordmenn. Han var leder i Arbeiderpartiet i 20 år og Norges statsminister i 17 år.

Han ledet landet i etterkrigstiden, og dette var en periode med gjenoppbygging, vekst og framgang. Velferdsstaten ble grunnlagt og fikk etterhvert oppslutning fra alle partier. Velstanden blant folk flest økte i en grad noen knapt hadde forutsett.

Selv sa Einar Gerhardsen at det største for ham ikke var den økonomiske framgangen, men at arbeidsfolk ikke lenger trengte stå med lua i hånda. De hadde fått selvrespekt.

Det er sagt om Einar Gerhardsen at han kunne tale til både hode og hjerte samtidig, og han var en personlig beskjeden mann som aldri glemte sine røtter. Dette er nok noe av forklaringen på den enestående posisjonen han fikk. Da han som 72-åring trakk seg fra aktiv politikk, var han fortsatt en svært etterspurt taler, og han brukte blant annet tiden til å reise rundt på skoler og møtte elever på alle alderstrinn.

Einar Henry Gerhardsen ble født 10. mai 1897 og døde 19. september 1987.

Han gikk ut i arbeidslivet som visergutt allerede da han var 10 år gammel. Deretter begynte han i Oslo veivesen.

I 1919 ble han formann i Veivesenets arbeiderforening, og året etter i Oslo Arbeidersamfunn. Fra 1919-1926 var han sentralstyremedlem i Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF), derav en periode som nestformann og som formann. I denne perioden var han også i sekretær i Norsk kommuneforbund i ett år og sekretær i Det norske Arbeiderparti i tre år. Så ble han sekretær i Oslo Arbeiderparti 1926-36.

I 1936 ble han igjen sekretær i landspartiet. Han ble nestformann i 1939 og i årene 1945-65 var han Arbeiderpartiets formann.

Som folkevalgt hadde han sin første plass i Oslo bystyre fra 1932, og han var viseordfører fra 1938-40. I 1940 ble han ordfører, men de tyske okkupantene fjernet ham.

Einar Gerhardsen hadde en aktiv rolle i motstandsarbeidet mot okkupantene, og i september 1941 ble han arrestert. Han satt i konsentrasjonsleir i Tyskland fra 1942-44, og deretter på Grini fram til frigjøringen 8. mai 1945.

Fra 1945 til 1969 var han innvalgt på Stortinget.

Da den første regjeringen skulle dannes i det frie Norge, fikk Einar Gerhardsen, som nylig var valgt til formann i landets største parti, oppdraget. Dette ble en samlingsregjering med alle partier representert, men allerede etter stortingsvalget høsten 1945 ble han statsminister med ren partiregjering.

Gerhardsen søkte avskjed som statsminister i 1951 og tok plass på Stortinget for han først ble gruppeformann for Arbeiderpartiet og deretter stortingspresident. I denne perioden var Oscar Torp statsminister.

I 1955 dannet Gerhardsen sin tredje regjering som satt til august 1963 da den gikk av etter mistillitsvotum i Kings Bay-saken. Men etter tre uker med en borgerlig fireparti-regjering, overtok han igjen og dannet sin fjerde regjering som trådte tilbake etter den borgerlige valgseieren i 1965.

Einar Gerhardsen frasa seg formannstillingen i partiet samme år, men fortsatte som medlem av sentralstyret til 1969 da han også trakk seg som stortingsrepresentant.

Einar Gerhardsen har skrevet flere bøker. "Tillitsmannen - håndbok i praktisk organisasjonsarbeid" har gjennom mange tiår vært som en bibel å regne på sitt område. Hans "Erindringer" i fire bind kom ut på 1970-tallet, og "Med Einar Gerhardsen gjennom 20 år" er en samling av hans taler.

Einar Gerhardsen var gift med Werna som også var politisk aktiv. De fikk tre barn, og yngste sønn Rune har hatt framtredende politiske verv, blant annet som byrådsleder i Oslo.

Einar Gerhardsen satt samlet som statsminister i perioden fra 05.11.1945 til 19.11.1951, noe som blir 6 år og 14 dager. Hans samlede tid som statsminister var 17 år og 8 dager.