Trygve Bratteli †

Trygve Martin Bratteli ble født 11. januar 1910 på Nøtterøy i Vestfold og døde 20. november 1984.

Trygve Bratteli var sønn av småbuker og kommunearbeider Terje H. Bratteli og Martha Barmen.


Trygve Bratteli gikk på folkeskole i Nøtterøy fra 1917 til 1924.Han var dels arbeidsledig, dels visergutt til 1926, og han deltok på hvalfangst i årene 1926 til 1927. Han arbeidet som bygningsarbeider i Vestfold og hadde flere tillitsverv i AUF i årene 1928-33.

I 1934 var Bratteli redaktør av Folkets Frihet i Kirkenes, og deretter redaktør av Arbeiderungdommen, og sekretær i AUF til 1940. Han fungerte også en tid i 1940 som sekretær i Det norske Arbeiderparti.

I årene 1940-42 arbeidet Trygve Bratteli som tømmermann i Kristiansund. Han ble arrestert av tyskerne i 1942, og sendt til Nacht und Nebel-leire i Tyskland. I mai 1945 kom han hjem meget uttæret.

Trygve Bratteli var formann i AUF i 1945-46, og ble nestformann i DnA i 1945. Dette vervet hadde han helt til 1965, da han ble valgt til formann, et verv han hadde til 1975.

Bratteli ble formann i Forsvarskommisjonen som ble oppnevnt i 1946. I mai 1950 ble han valgt som stortingsrepresentant og var representant fram til 1981.

Han var finansminister fra november 1951 til januar 1955, og fra desember 1956 til april 1960. Deretter var han samferdselsminister til januar 1964.

Han var formann i Arbeiderpartiets stortingsgruppe fra 1964 til 1971, fra 1972 til 1973, og fra 1976 til 1981. Bratteli var medlem av Nordisk Råd i flere perioder som stortingsrepresentant. Han var også formann for den norske delegasjon og medlem av Nordisk Råds presidium i 1965 til 1969. Han møtte også som regjeringsrepresentant i Rådet i flere perioder.

Trygve Bratteli ble statsminister 17. mars 1971, men gikk av etter folkeavstemningen om norsk medlemskap i EF, 18. oktober 1972. Han dannet sin andre regjering etter valget i 1973, 16. oktober, og satt som statsminister til 15. Januar 1976 da han ble avløst av Odvar Nordli.

Trygve Bratteli var gift med Randi, og de fikk tre barn.

Bratteli har utgitt bøkene "Aktull ungdomspolitikk" (1940) og "Ungdommen og samfunnet" (1946), "Hva mener vi med sosialismen?" (1977), "Fange i natt og tåke" (1980) og "Våren som ikke kom" (1981), alle på Tiden Norsk Forlag.

Utdrag av Trygve Brattelis foredrag på "det lille landsmøte" 30. september 1965, etter valgnederlaget som førte til regjeringsskifte.

Kilde: Hefte utgitt av Arbeiderpartiet med foredragene på "det lille landsmøte".

"...Men det er en periode som nå tar sin avslutning, og vi står foran en ny. Og hva den nye perioden vi nå går inn i vil bringe oss, det vet ingen av oss med noen sikkerhet. Det vi vet er at det er en ny periode med et nytt startgrunnlag, med delvis nye problemer, med nye muligheter og med nye oppgaver. Og det er etter min oppfatning ikke noen grunn til å se pessimistisk på den nye perioden vi nå tar fatt på.Vi har sterke utgangspunkter for å gi oss i kast med den, og vi har gode grunner til å se optimistisk på de muligheter en ny periode gir oss. De oppgaver vi står foran, er både av politisk og organisasjonsmessig natur. Og på begge felter har vi både kortsiktige og langsiktige oppgaver. Nå gjelder det om at vi uten å nøle gir oss i kast med de nære oppgaver som venter. Vi har ingen tid å miste og vi må ryste skuffelsen av oss og gå i gang med arbeidet.

Samtidig med at vi gir oss i kast med de nære ting, må vi med systematikk og energi ta opp de mer langsiktige og fundamentale spørsmål vi må undergi et inngående studium og en systematisk diskusjon. Vi må i fellesskap søke å finne svar på de spørsmål denne situasjonen stiller oss.

Jeg vil her i det hele advare mot en nervøsitet som leder til forhastede og ikke gjennomtenkte løsninger på de spørsmål som nå melder seg. Vi må ikke la tiden løpe fra oss, men vi skal heller ikke nekte oss selv tid til omtanke og samråd før vi handler på de vesentlige områder.

Sjokkvirkninger av et nederlag frister alltid hver enkelt av oss til å kunne forklare utviklingen ved å vise til kjepphester som er ridd før nederlaget. En fristes til så alt for lett å si "hva sa jeg".

Men som regel sa den enkelte mye mindre og delvis noe ganske annet enn det en tror etterpå. Og den kameratslige diskusjon og felles prøving av standpunkter og metoder, er både ganglig og nødvendig. Den må derfor ikke bli kvalt i fødselen av impulsive og forhastede slutninger eller av skråsikkerhet som begivenhetene ikke gir dekning for..."