Støres tale til landsstyret 8. april 2024

Kontrolleres mot fremføring. 

Gode venner, kjære alle sammen.

Velkommen til landsstyremøte i Arbeiderpartiet.

Vi er samlet for å sette kursen mot stortingsvalget neste år,

og la oss gjøre det ved å begynne helt fra begynnelsen:

I et hvitt trehus i Barbu rett utenfor Arendal.

Det var her Arbeiderpartiet ble stiftet.

21. august 1887.

Delegatene som møtte opp, var ikke enige om alt.

Men de var enige om at datidens partier ikke kunne hjelpe det brede laget av befolkningen i den økonomiske krisetiden de da stod midt i oppe i.

Over tre dager skapte de Arbeiderpartiet,

et sosialdemokratisk og reformorientert parti,

med et program med fire store reformer:   

Almen stemmerett,

lovfestet normalarbeidsdag,

direkte skatt

og streikerett.

Jeg mener dette er et stort stykke norgeshistorie.

Men de fire reformene forteller også mye om

hvem Arbeiderpartiet er til for,

hva vi vil oppnå med politikken vår,

og hvordan vi kan oppnå det.

Da i 1887 – og nå i 2024.

For det første:

Arbeiderpartiet er ikke et parti for særinteresser.

Vi er et parti for det brede laget av befolkingen.

Da – som nå.

Vi er et parti for kvinner og menn,

for unge, og for levd liv,

for storbyene og for bygda,

for de som jobber i privat sektor og de som jobber offentlig.

Skal vi fylle rollen som en samlende kraft i politikken, må vi tørre å være uenige.

Men også klare å finne løsninger.

Så vi sammen kan bygge bro,

mellom mennesker, mellom generasjoner, mellom by og land,

og helt inn i fremtiden.

For det andre:

Trygghet og frihet for den enkelte,

det er Arbeiderpartiets grunnleggende mål.

Da – som nå.

Når samfunnet går fremover, når friheten og mulighetene blir større

– gjennom verdiskaping, velferd, forskning og reformer –

skal ingen stå igjen alene på perrongen.

Fremskrittene skal komme det brede laget av befolkningen til gode.

Og motsatt,

når en krise rammer,

som det økonomiske krakket som var utgangspunkt for stiftelsen av Arbeiderpartiet på 1880-tallet,

som under finanskrisen,

eller under dette tiårets kriser – pandemi, dyrtid, klima og krig,

da skal vi investere mer i trygghet.

Og det skal vi gjøre – fordi ingen frihet er større enn følelsen av trygghet!

For det tredje:

Måten vi skaper trygghet og frihet på,

det er gjennom sterke fellesskap.

Det er vår arbeidsform, vår metode.

Da – som nå.

Et sterkt fellesskap, det er et fellesskap

der vi skaper verdier – og deler dem rettferdig,

der vi stiller krav – og stiller opp,

der vi yter etter evne – og får etter behov.

Der vi får til mer sammen enn hver for oss!

Dere,

Vi har oppnådd mye,

men vi er her fordi vi vil oppnå mer:

For det brede laget av befolkningen, de vi er til for.

For tryggheten og friheten til hver og en.

Og for et fellesskap som skal ha rom for alle, og blikk for den enkelte!

Vi legger et dårlig kommunevalg bak oss,

vi har gjennomført grundige undersøkelser blant velgerne,

reist rundt i landet,

lyttet og lært,

og nå er vi samlet for å sette kursen.

Mot valg i 2025 og 2027,

og dere, det er valg vi kan vinne – og skal vinne!

Fordi vi tar velgernes tilbakemelding på alvor,

og fornyer Arbeiderpartiet.

Fornyer politikken,

fornyer laget,

og fornyer måten vi jobber på. 

Men det aller viktigste vi gjør, det er 

å gjøre det som er viktigst for folk, 

til det viktigste for Arbeiderpartiet!

Et retningsvalg

I fjor høst overtok høyrepartiene makten i flere kommuner.

Det var smertefullt.

Nå kommer resultatene veltende inn.

Og overskriften er: Reversering.

Ofte med den konsekvens at folk får dårligere råd.

Her ser dere to elever på Blindern videregående skole, Vemund og Orkidee.

De er blant 37 000 13- til 18-åringer som har fått frokost eller lunsj gratis på skolen.

Et lokalt valgløfte gjennomført av Arbeiderpartiet:

For å gi folk bedre råd,

for å gi ungdom bedre helse

og for å legge til rette for bedre læring.

De to elevene forteller at de er sultne når midttimen kommer.

At de gleder seg til mat.

Og til det fellesskapet som oppstår når man samles rundt et måltid i stedet for å bli sendt på butikken.

Så skjer det noe.

De får en tekstmelding, og der står det (og la meg lese): «Hei alle elever, det nye byrådet har avviklet gratis skolemat. Gjelder fra i dag. Hilsen rektor».

Det nye høyrebyrådet rykker altså ut – og tar skolematen fra sultne elever i Oslo:

I en tid vi vet mange sliter med økonomien.

I en ungdomsgenerasjon som vi vet trenger

mer – og ikke mindre fellesskap,

mer – og ikke mindre konsentrasjon,

mer – og ikke mindre læring.

Reversering skjer over hele landet: I forrige uke kom nyheten om at den nye Høyre-ordføreren i Stavanger vil også ta skolematen fra barna. Det får barn, foreldre og skolens folk til å reagere.

«Jeg kjenner det i magen», sier rektor ved Kvernevik skole, Therese Hauge, til Stavanger Aftenblad. «Vi skal ikke lage forskjeller i klasserommet».

Dere, hun har helt rett:

Vi trenger politikk som gjør forskjellene mindre,

og denne politikken gjør forskjellene større!

Høyrepartiene holdt løftet om å ta skolematen fra barn og unge.

Men deres viktigste løfte – å ikke å øke de kommunale avgiftene – har de allerede brutt.

Vi husker alle Erna Solberg som ville «svinge pisken» over lokale høyrepolitikere som øker de kommunale avgiftene.

Vel, Erna, jeg sa det da, og jeg sier det nå: du trenger en stor pisk:

I Asker, der Høyre har hatt ordføreren sammenhengende siden 1951, øker vannavgiften med 38 prosent fra i fjor til i år.

Avløpsavgiften med 26 prosent.

Og i dag kom nyheten om at Høyre-ordføreren vurderer å kutte i formueskatten, og gjøre Asker til et skatteparadis.

I Sande kommune i Møre og Romsdal skjer det samme: Høyre øker årsgebyrene for vann, avløp og renovasjon med 9 prosent, samtidig kutter de i formueskatten.

De tar med andre ord fra det brede laget av befolkningen og gir til de som har mest fra før.

Trondheim, Sarpsborg, Fredrikstad, Sandnes, Lørenskog og Drammen har det til felles at de fikk Høyre-ordfører i høst.

Men de har også det til felles at de samlet sett øker årsgebyrene for vann, avløp og renovasjon med mellom 10 og 25 prosent.

Jeg tror alle partier, også vårt, vil ha lavest mulig kommunale avgifter.

Men ingen partier bør love noe rett før et valg som de vet de vil bryte rett etter!

Kjære landsstyre,

Mye står på spill ved valget neste år:

Vil høyrepartiene reversere vår reform av skolefritidsordningen – som foreldre sparer 20 000 kroner på – hvert år i tre år?

Eller skal lommeboka igjen få makt til å bestemme hvilke barn som kan delta i lek og læring etter skoletid, og hvem som må gå hjem til tomme hus og leiligheter?

Dere,

Norge trenger ikke et nytt klasseskille,

Norge trenger mindre forskjeller!

Hva så med pensjonen:

Skal høyrepartiene reversere vår reform som gir unge, fremtidens pensjonister, pensjon allerede fra første krone?

Skal høyrepartiene reversere pensjonsreguleringen som sikrer at pensjonistene ikke går i minus når andre går i pluss?

Og hva med avtalefestet pensjon – AFP – som Venstre i sitt alternative budsjett for 2024 foreslo å fjerne med et pennestrøk fra 1. januar?

Viktig for sliterne.

Viktig for oppslutningen om pensjonsreformen.

Og etter omleggingen av AFP: Viktig for at flere eldre skal stå lenger i jobb.

Alt dette er reformer Arbeiderpartiet og fagbevegelsen har stått sammen om.

Det er reformer som styrker arbeidslinja.

Som styrker velferdsstaten.

Som gir folk bedre råd.

Og som nå er i spill.

Men kjære landsstyre,

oppgaven nå er ikke å reversere gode reformer,

oppgaven er å skape nye!

Folk skal få bedre råd

Folk skal få bedre råd.

Det er vårt mål, og hvorfor det?

Det har alltid vært Arbeiderpartiets mål – helt fra Arendal i 1887:

Rett og slett fordi det skal lønne seg å jobbe.

Og da er vi helt i kjernen av arbeidslinja:

folk skal ha trygghet for jobb,

trygghet for at arbeidslivet er velorganisert,

men også trygghet for at lønnen strekker til.

I Norge har folk jevnt over fått bedre råd.

Men i årene under høyreregjeringen skjedde det noe:

I seks av åtte år hadde folk knapt reallønnsvekst, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Det som reddet økonomien til mange var ikke politikken,

men lave renter, helt ned mot 0.

De siste årene har økte renter spist seg dypt inn i folks lommebøker.

Vi har hatt 14 renteøkninger, for et lån på 3,5 millioner kroner utgjør det mer enn 100 000 kroner i økte utgifter.

Med andre ord:

Folk får dårligere råd, selv om de står på og jobber.

Og når arbeid – år etter år – blir mindre verdt, når folk får dårligere råd,

vil forskjellene øke og fellesskapet svekkes.

Da blir Norge blir litt mindre Norge.

Og dere, det er en utvikling vi skal stå imot.

For vi står opp for et Norge,

der det lønner seg å jobbe,

et Norge med mange i arbeid,

med små forskjeller,

høy tillit,

og sterke fellesskap!

Min regjering har helt siden prisene begynte å stige og rentene øke,

arbeidet for et vendepunkt i økonomien.

For lavere prisvekst,

lavere rente,

reallønnsvekst,

og for at folk skal få bedre råd.

I en urolig verden kan vi aldri garantere noe,

men vi begynner å se resultater det er verdt å merke seg.

Hør her:  

Trygg økonomisk styring og ansvarlig pengebruk,

bidrar nå til at prisveksten er på vei ned,

og at vi trolig er på rentetoppen.

Den første rentenedgangen er i sikte.

Norges Bank forventer reallønnsvekst i Norge i 2024 og 2025.

Statistisk sentralbyrå stemmer i: «Etter flere år uten reallønnsvekst, blir det nå bedre tider».

Og i går ble altså partene i frontfaget enige:

Enigheten viser at vi nærmer oss det vendepunktet.

Med økt kjøpekraft, bedre hverdagsøkonomi – innenfor ansvarlige rammer.Og vi har fra regjeringens side, sammen med partene, trukket opp linjene for en kompetansereform som sikrer at folk i jobb får tilgang til utdanning og kompetanse.

Enigheten viser at den norske arbeidslivsmodellen virker.

Og la meg benytte anledningen til å takke partene for det!

I Norge setter vi nå rekord i hvor mange nordmenn vi har i jobb:

150 000 flere har kommet i jobb siden vi overtok, aldri tidligere i vår historie har så mange vært i jobb som nå.

Mens vårt naboland Sverige har 500 000 arbeidsledige, har vi under 80 000.

Og tenk hva den forskjellen betyr,

for unge i etableringsfasen,

for arbeidsfolk,

og for norsk økonomi.

150 000 flere i jobb er ikke et resultat av en naturlig utvikling:

Vi har styrket arbeidslinja for å få flere i arbeid og færre på trygd.

Samtidig har vi skrudd opp tempoet i næringspolitikken – for å bidra til verdiskaping, nye næringer og det grønne skiftet.

En mangfoldig høyreside tegner ofte et bilde av et næringsliv i krise.

At det liksom ikke lønner seg å investere i Norge.

Jeg har hørt på dette, og vet dere hva jeg synes om det?

Det er å snakke Norge ned.

For virkeligheten er jo en annen.

Bedriftene våre – store, mellomstore og små – leverer jevnt over sterke resultater.

Næringslivet satser på en fremtid i Norge.

De ser store muligheter,

og de griper dem!

Nå settes det rekord i investeringer i næringslivet,

rekord i sjømatnæringen,

og rekord i hvor mye vi eksporterer.

Og la meg nevne en ting:    

Nå har vi fått på plass en historisk handelsavtale med verdens femte største økonomi, India.

«En utrolig god nyhet for norske bedrifter,» sier NHO-sjefen.

Så når vi skaper mer, får vi også mulighet til å dele mer – og med oss i regjering deler vi rettferdig, til det brede laget av befolkningen.

Hør her:

Barnetrygden har gått opp, barnehageprisen har gått ned.

Pensjonene har gått opp, inntektsskatten har gått ned.

Fagforeningsfradraget har gått opp, ferjeprisene har gått ned.

Studiestøtten har gått opp, SFO-prisen har gått ned.

Pendlerfradraget har gått opp, flyprisene i Nord-Norge og på Vestlandet har gått ned.

Jeg kunne fortsett, men la meg heller gå rett til summen av det hele,

summen av vår politikk:

Lav arbeidsledighet.

Høy verdiskaping.

En sterkere velferdsstat.

Og at folk får bedre råd.

Sagt med andre ord: summen av sosialdemokratiet, det er trygghet og frihet!

På jobb for Norge

Gode venner, kjære alle sammen.

For noen uker siden kjørte jeg snøscooter,  

og som dere ser på bildet, var det ikke hvilken som helst tur jeg var på.

Jeg fulgte dyktige soldater som overvåker den 200 kilometer lange grensa mot Russland på en av en av Forsvarets snoscooterpatruljer.

Vi kjørte over et øde viddelandskap,

langs grensen mot Russland,

og opp til en grensepost ved Vardefjell,

som dere ser utsikten fra på bildet – med meg i midten.

Det gjorde inntrykk:

Den fantastiske, norske naturen som vi alle er så glade i

– og det dype alvoret.

Jeg kunne se inn i Russland.

Se russernes utkikksposter, der de speider etter oss, og vi speider etter dem.

Og jeg kunne se helt til smelteverkspipene i Nikel,

som i sin tid ødela luft, natur og elver i Finnmark.

Men som etter mye dialog med russerne ble stengt.

Med russerne etablerte vi Barentssamarbeidet.

Og etter 40 års innsats fra ulike norske regjeringer kunne jeg lande en delelinje i Barentshavet og Arktis mellom Norge og Russland.

Selv om dette bare er noen år siden, var det i en annen tid.

For da jeg stod der på Vardefjell og så utover,

tenkte jeg: vi velger ikke vår geografi,

slik har det alltid sett ut her,

men samtidig: det var et annet Russland jeg så.

Et nytt alvor har senket seg over landet vårt:

Folk er mer utrygge.

De er redde for krigen.

Og dere, de har rett:

Russland er en farligere, mer uforutsigbar og mer autoritær nabo.

Dette handler ikke om krigen i Ukraina alene:

Russland har utviklet et stadig mer autoritært styresett – og ønsker seg en mer autoritær og udemokratisk verden.

Kina, Nord-Korea og Iran er land de har med seg i alliansen.

Og til sammen er det vi ser en voksende trussel mot de verdiene vi snakker om i dag: Trygghet og frihet.

Jeg er på jobb for Norge,

for å beskytte norske interesser hjemme og ute,

for å gi folk trygghet i en utrygg tid.

Norge truer ingen.

Sverige og Finland truer ingen.

NATO truer ingen.

Men vi har ansvar for å sikre at ingen skal komme på tanken om konflikt eller krig med oss.

Ikke noe ansvar er viktigere enn det.

Og det har stått soleklart for meg helt siden vi overtok regjeringsansvaret.

Kort tid etter at jeg ble statsminister sa jeg at det igjen var mulig med krig og konfrontasjon på vårt kontinent.

At vi inn i 2022 kunne oppleve den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa siden andre verdenskrig.

Og det skjedde da Russland noen uker senere gikk til angreps- og erobringskrig mot Ukraina.

Helt siden vi kom i regjering har vi forberedt oss på en mer alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon.

Vi satt ned forsvarskommisjonen i desember 2021 og totalberedskapskommisjonen i januar 2022.

Sammen med forsvarssjefens fagmilitære råd, la dette grunnlaget for «Forsvarsløftet», vår langtidsplan for forsvaret,

som vi la frem på fredag.

Regjeringen foreslår å styrke forsvaret av Norge med 600 milliarder kroner ekstra de neste 12 årene.

Det innebærer nesten en dobling av forsvarsbudsjettet sammenlignet med i år.

Og en styrking av alle grener av forsvaret – til lands, til havs, i luften og i det digitale rom.

Målet er enkelt og byr på hard jobb: Vi må ha evnen til å forsvare oss hvis krise og krig truer.

Trygghet og sikkerhet handler ikke bare om krig:

Politiets siste trusselvurdering viser at voldskriminaliteten fra en annen av våre naboer, Sverige, rykker nærmere.

Det skaper utrygghet også i nabolag her hjemme.

Og dere, vi skal ta alle forholdsregler,

ikke overlate noe til tilfeldighetene.

Vi er glassklare på at det vi ser i Sverige er fullstendig uakseptabelt.

Vi vil ikke ha det i våre nabolag,

i vårt land,

og vi skal gjøre alt det som trengs for å bekjempe kriminelle nettverk!

Vi jobber på den måten vi vet virker:

Ved å være tøff mot kriminaliteten,

men også tøff mot årsakene bak kriminaliteten.

Vi styrker innsatsen mot gjengkriminalitet, særlig i Oslo:

Med ny politipost på Tøyen,

eget nabolagspoliti på Grønland,

ny politistasjon på Mortensrud.

Til sammen: Et mer synlig politi i hovedstaden.

Vi oppretter en egen politistasjon ved svenskegrensen,

innfører strengere straffereaksjoner for unge lovbrytere

og reduserer tiden mellom lovbrudd og reaksjon.

Men samtidig som vi er tøffe mot kriminalitet,

understreker politiets erfarne folk at vi må forebygge mer og bedre.

Vi må tenke større om de minste

Forebygge gjør vi på mange måter.

Men den mest effektive måten, det er å tenke stort om de minste.

Vi vet at tiltak i barnehagealder, virker bedre enn tiltak senere i livet.

Og derfor er jeg glad for å kunne si: Nå kommer det største priskuttet i norsk barnehage siden barnehageforliket:

Prisen går ned fra 3000 til 2000 kroner i måneden fra 1. august i år.

1500 kroner i de minste kommunene.

Og gratis i Finnmark og Nord-Troms. Hva betyr det i praksis?

At småbarnsforeldre får bedre råd.

At terskelen inn i barnehagen går ned, og at muligheten for å lære norsk språk går opp.

Samtidig som prisen går ned, skal også bemanningen og kompetansen gå opp.

For målet er klart: Innen 2030 skal 8 av 10 ansatte i alle norske barnehager være enten barnehagelærer eller fagarbeider.

Med flere barn i barnehager av høy kvalitet, vil flere få en bedre skolestart.

Det viser forskningen.

Men hva slags skole de kommer inn i, har selvfølgelig også mye å si.

Over flere år har pilene pekt i feil retning for norsk skole.

Vår norske fellesskole.

Som er så bra på så mange områder,

men som vi aldri kan si er bra nok,

før alle elever trives og lærer det de trenger.

PISA-undersøkelsen var nedslående.

Men det er også bekymringene vi får fra lærere, foreldre og elever.

Vi vet at overdreven skjermbruk og ukritisk digitalisering har gått utover konsentrasjonen til barna vår.

Det har igjen gått utover læringen.

Og når man lærer mindre, blir man også mindre motivert.

Derfor er 7. februar 2024 et tidsskille i norsk skolehistorie, vil jeg si.

7. februar er dagen da vi fikk en klar, faglig anbefaling om mobilbruk i skolen:

Mobiltelefonen skal ut av klasserommet – fra barneskole til videregående skole.

I barneskolen og ungdomsskolen skal mobilen også bort fra friminuttet.

Samtidig som vi tar noe ut av skolen, tar vi noe annet inn: Fysiske skolebøker.

Det betyr mer konsentrasjon,

mer disiplin, mer lesing,

og mindre skjermbruk.

Dermed blir det også rom til å arbeide mer praktisk og variert,  

til å bruke yrkesfaglige arbeidsformer helt ned i barneskolen,

Og dere: til å snu nedgang til oppgang for norsk skole!

Politisk styring for en ny tid

Å våge å ta mobiltelefonen ut av skolen i en tid der alt foregår på skjerm, handler om politisk styring:

Vilje til å ta ansvar.

Til å gjøre det som er nødvendig.

Selv om det kan være upopulært.

Skjønt, jeg har besøkt mange skoler sammen med Kari.

Det har slått meg at dette har blitt godt mottatt – ikke bare av lærere, ledere og foreldre, men også av elever, som får en friere dag med mer tid sammen.

Dette er politisk styring.

Politisk styring er også hva vi gjør i fiskeripolitikken, når vi nå får en mer rettferdig og forutsigbar fordeling av fiskekvotene.

Politisk styring er hva vi gjør når vi rydder opp i fastlegerotet etter høyreregjeringen:

I lang tid har det vært store problemer med både å være fastlege – og å få fastlege.

Nå er pilene i ferd med å snu, titusenvis av nordmenn har endelig fått fastlege!

«Den negative utviklingen har stopp opp», sier leder Nils Kristian Klev i Allmennlegeforeningen. «Det er tilbakemeldingen vi får fra de unge lengene, at det nå er det attraktivt å begynne som fastlege», sier han.

Vi skal bruke den samme viljen til politisk styring til å få ventetidene ned i helsetjenesten,

til å bygge sterkere fagmiljøer i sykehusene,

til å sørge for at ingen blir kasteballer i systemet,

og selvfølgelig: til å sikre at du ikke skal trenge å kjøpe private helse- og omsorgstjenester for å få det beste tilbudet når du trenger det.

Politisk styring trenger vi også for å sikre norske hjem og norske bedrifter nok energi i fremtiden.

La oss være ærlige:

Vi ble dømt nord og ned fordi vi ville bygge havvind på norsk sokkel.

En ny næring knyttet til havet.

En ny næring i vår energihistorie.

Men vi stod i det.

Og nå skjer det: Innen et par tiår kan havvind bli nesten like stort som vannkraften.  

Det er ikke et resultat av en naturlig utvikling.

Det er politisk styring som sikrer at ikke bare vannkraften, oljen og gassen, men nå også kraften fra havvind, er eid av fellesskapet.

Det er politisk styring som gjør at vi nå bygger ut mer kraft – fra vann, sol og fra vind – til lands og til havs.

Og det er politisk styring å være blant de første landene som innførte en omfattende strømstøtteordning.

Gode venner,

Det er vilje til politisk styring som gjør at vi nå sitter vi med nøkkelen til å

til å bygge mer kraft, mer nett og mer enøk,

og til kutte klimautslipp.

For dere, min hånd er fortsatt oppe:

Med ny teknologi,

og rettferdig omstilling

leder jeg en regjering som gjør det som trengs for å nå klimamålene!

Vi skal vinne valget 

Og da er jeg tilbake der jeg startet:

Med det Arbeiderpartiet vi skal være.

Et sosialdemokratisk og reformorientert parti.

Et parti i øyehøyde med velgerne.

Som gjør det som er viktigst for velgerne, til det viktigste for oss.

Da vi ble stiftet i 1887,

ble det vedtatt et program med fire reformer.

Selve grunnlaget for å gjennomføre reformene finner vi i en av resolusjonene fra møtet.

I resolusjonen uttaler møtet «nødvendigheten av at det norske Arbeiderparti representeres så tallrikt som mulig».

Det er også målet vi setter oss foran stortingsvalget i 2025.

Nå starter den lange valgkampen.

En valgkamp der høyrepartiene mobiliserer milliardærene for å vinne.

Men der vi skal mobilisere det brede laget av befolkningen.

AUF, fagbevegelsen og hverandre.

Og la meg slå det fast her og nå: Vi skal vinne valget!