Religion og livssyn

Tros- og livssynspolitikk

Religion og livssyn spiller en viktig rolle i det norske samfunnet, både for fellesskapet og for enkeltmennesker. 

Alle har rett til å praktisere sin religion og livssyn i tråd med trosfriheten og innenfor demokratiske spilleregler. 

Mangfoldet av tros- og livssynssamfunn er et fellesgode som det offentlige bør legge til rette for og bidra økonomisk til, gjennom en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk. Tros- og livssynssamfunn utgjør en vesentlig del av frivillig sektor. 

Vi vil at det offentlige skal stimulere til fellestiltak og til dialog mellom ulike religioner og livssyn, og mellom de ulike konfesjoner innen trosretningene. Dialog og kunnskap øker gjensidig forståelse, og dermed styrkes fellesskapet. 

Det religiøse mangfoldet gjenspeiler seg i dag på en rekke ulike arenaer i det offentlige rom. Vi skal ha takhøyde og toleranse for at folk har ulik religiøs tilhørighet og ulik måte å leve med sin tro på. 

Både historisk og kulturelt står Den norske kirke i en særstilling i Norge. Gjennom Grunnlovsendringene i 2012 slås det fast at den skal være Norges folkekirke. 

Rundt 60 % av befolkningen er medlemmer av kirken, og Arbeiderpartiets mål er at medlemmene skal utgjøre en demokratisk kraft som sikrer en folkekirke som er åpen og inkluderende med plass for ulike religiøse behov.

Det er viktig å videreutvikle ordningene med valg til de styrende organer i kirken.

Arbeiderpartiet mener at valgordningen må sikre at medlemmer til lokalt, regionalt og sentralt nivå må organiseres gjennom direkte valg og gjennomføres samtidig med og i lokaler i, umiddelbar nærhet til kommune- og fylkestingsvalgene. 

For Arbeiderpartiet er det viktig at den skrittvise selvstendighetsgjøringen og demokratiseringen av Den norske kirke fortsetter.