Pengespill - Enerettsmodellen

Pengespill

Arbeiderpartiet vil beskytte og utvikle enerettsmodellen for å redusere spilleproblemer og avhengighet, og for å sikre at overskudd blir brukt til gode formål over hele landet

.

Vi har en pengespillov først og fremst for å forebygge spilleproblemer, økonomisk mislighold og hensynet til å begrense privat fortjeneste.   

Arbeiderpartiet støtter enerettsmodellen som består av Norsk Tipping og Norsk Rikstoto, som alene kan tilby spill med høy risiko for spilleproblemer. Slik unngår vi et åpent marked eventuelt med en lisensmodell, der kommersielle selskap konkurrerer om å nå flest mulig og skape størst mulig overskudd.   I enerettsmodellen er målet trygge spill.

En fordel med enerettsmodellen er at kun noen få tilbyr pengespill. Slik blir det enklere for samfunnet å stille strenge krav til ansvarlighet, og å kontrollere at regler følges.  Staten eier Norsk Tipping og oppnevner flertallet av styremedlemmene i Norsk Rikstoto.  Det er viktig å få spillere til å bruke de norske tilbudene, framfor de uregulerte og utenlandske. Norske spill må ha en balanse mellom å være attraktive, slik at de blir valgt, og samtidig trygge.

Enerettsmodellens rettslige rammer

Enerettsmodellen utgjør et unntak fra EØS-reglene om fri flyt og fri etableringsrett.  Den er kun lovlig, dersom den faktisk verner spillere, motvirker spilleproblem og avgrenser privat fortjeneste.  Å skaffe inntekter til lag og foreninger er ikke legitime grunner, kun som positiv sideeffekt.

Utenlandske spillaktører prøver stadig å utfordre den norske modellen.  Så langt har enerettsmodellen stått støtt i alle rettslige prøvinger. Likevel er det viktig å være klar over at disse aktørene har både penger og stor interesse, vilje og engasjement for å gå til nye søksmål, om mulighetene gis.   Norsk Bransjeforening for Onlinespill jobber for å avvikle dagens enerettsmodell.  

Dersom det private marked blir for stort eller liberalt kan grunnlaget for modellen rakne.  Akkurat hvor grensa går vet man ikke.  Hva som ligger i «avgrenset» når det gjelder omfang av den private delen er ikke nærmere definert av EFTA-domstolen.