Innvandring
Innvandring
Arbeiderpartiet ønsker en kontrollert og rettferdig innvandringspolitikk, hvor vi tar vårt ansvar for mennesker på flukt, samtidig som vi bevarer velferdsstaten og sikrer god integrering.
Arbeiderpartiet vil:
- Styrke det internasjonale migrasjonssamarbeidet. Dette innebærer samarbeid både på nordisk og europeisk nivå, og en styrking av UNHCR og andre internasjonale institusjoner. Det innebærer også å styrke samarbeidet med viktige avsender- og transittland. Arbeiderparti-regjeringen har fulgt opp målet om en solidaritetspott på minst fem milliarder kroner. Den samlede norske humanitære og langsiktige innsatsen for flyktninger, internt fordrevne og vertssamfunn er nå langt større enn dette. Fra 2026 er innsatsen innarbeidet i bevilgningene til humanitær bistand og langsiktig regional utviklingsinnsats.
- Prioritere flyktninger gjennom FN’s kvotesystem. Nivået på kvoten skal sees i lys av nivået på øvrige asylankomster. De ekstraordinære asylankomstene fra Ukraina tilsier et lavere antall kvoteflyktninger nå enn i en normalsituasjon.
- Sikre atbarnets beste skal være et grunnleggende hensyn i behandlingen av alle saker som berører barn. Alle barn skal bli tatt imot på en trygg og god måte som ivaretar deres rettigheter og behov. I saker hvor foreldre utvises fra Norge for brudd på utlendingsloven mener Arbeiderpartiet det bør åpnes for økt bruk av alternative sanksjonsformer for å hindre at barn og foreldre må skilles. Arbeiderpartiet ønsker å prioritere barnefamilier gjennom FN’s kvotesystem.
Gjennom vår plan for Norge (lenke) vil regjeringen håndtere utfordringene med irregulær migrasjon og misbruk av asylinstituttet. Arbeiderpartiet vil vi prioritere en mer effektiv utlendingsforvaltning, skjerping i vilkårene for familieinnvandring, styrket returarbeid og økt internasjonalt samarbeid om nye løsninger og tiltak. Norge skal ta en aktiv rolle i det europeiske migrasjonssamarbeidet for å sikre en mer bærekraftig innvandring til Europa.
Arbeiderpartiet ønsker en kontrollert og rettferdig innvandringspolitikk, hvor vi tar vårt ansvar for mennesker på flukt, samtidig som vi bevarer velferdsstaten og sikrer god integrering. Politikken skal være forutsigbar og ansvarlig, og bygge på våre grunnleggende sosialdemokratiske verdier og internasjonale forpliktelser. Norge skal være en pådriver for at rettigheter for barn på flukt ivaretas, både nasjonalt og internasjonalt.
Det er over 100 millioner mennesker på flukt i verden i dag. 65 % av verdens flyktninger og andre med behov for internasjonal beskyttelse oppholder seg i naboland, som ofte allerede er hardt pressede utviklingsland. Fluktrutene til Europa preges av menneskesmuglere. Over 30.000 migranter har dødd i Middelhavet siden 2014. Asylreisene er svært farlige og traumatiserende, spesielt for barn og unge. Om lag halvparten av alle mennesker på flukt i verden er barn.
Dagens asylsystem er urettferdig. Retten til å søke asyl ved grensen forutsetter som regel menneskesmugling, og mange flyktninger har ikke mulighet til å betale smuglere store summer for å komme seg til Europa for å søke asyl.
FN’s ordning for kvoteflyktninger er den tryggeste og mest rettferdige ordningen for å ta imot mennesker som trenger varig beskyttelse. Her kan Norge prioritere de mest sårbare flyktningene med størst behov for gjenbosetting i et trygt tredjeland, som for eksempel barnefamilier.
Det er nabolandene i konfliktregionene som tar imot flest flyktninger, og der behovet for hjelp er størst. Disse vertslandene er ofte under hardt press, og har ikke evne til å gi flyktningene den hjelpen og mulighetene de trenger. Samtidig er det en ekstrem skjevfordeling i ressursbruken for verdens flyktninger. Ressursene europeiske land bruker på å ta imot flyktninger i deres eget land står ikke i forhold til ressursene som brukes til hjelp i nærområdene.
Norge kan ikke alene løse utfordringene knyttet til migrasjon, dette krever samarbeid på europeisk og globalt nivå. En løsning må også svare på de bakenforliggende årsakene til at mennesker legger ut på flukt.