Formuesskatt
Vi vil dette med formuesskatten:
- Gå mot Høyres forslag om å gi 7,2 nye milliarder kroner i skattekutt til landets rikeste ved å gi fritak for aksjer og næringseiendom i formuesskatten. Nesten hele kuttet går til landets 10 prosent rikeste, og 6 av 7 milliarder til landets 1 prosent rikeste. Dette øker forskjellene i formue.
- Ha bunnfradraget på 1,7 millioner kroner, slik at bare formuer over dette blir skattet.
- Formuer over 20 millioner kroner får en formuesskatt på 1,1%.
- Aksjer og næringseiendom m.m. skal verdsettes til 75%, inkludert samspillseffekter.
- Verdsettingsrabatt for primærbolig skal beholdes på 75 prosent.
- Ikke kompensere kommuner som velger å nedjustere satsen i formuesskatten.
Formuesskatten sikrer at de som har minst generelt sett kan betale mindre skatt, mens de som har mest betaler noe mer.
Det blir flere jobber med formuesskatten
En rapport høyreregjeringen selv bestilte og fikk levert oktober 2020 viser at det faktisk blir flere jobber av å beholde formuesskatten.
«Hovedresultatet fra denne analysen er at økt formuesskatt for majoritetseiere i nært eide, små og mellomstore virksomheter i gjennomsnitt bidrar til å øke sysselsettingen i den virksomheten de eier.», står det i rapporten Frischsenteret og Senter for skatte- og atferdsforskning ved NMBU har laget.
Forskerne skriver at formuesskatten gjør at eierne tar ut mindre utbytte og lønn til seg selv. Med andre ord gjør høyere formuesskatt det mer lønnsomt for eierne å plassere formuen i bedriften. I rapporten anslås det at én krone mer i beregnet formuesskatt øker lønnssummen i bedriften med 30 øre samme år.
Kutt i formuesskatt skaper ikke arbeidsplasser
I august 2015 leverte Menon en rapport om kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv på bestilling fra regjeringen. Rapporten konkluderer med at kutt i formuesskatten er nesten uten virkning på bedriftenes investeringer.
Finansdepartementet skriver i skatteproposisjonen 2015 at «Det er ikke grunnlag for å budsjettere med dynamiske effekter i 2015 av forslagene til skatteendringer».
I nasjonalbudsjettet 2015 skrev høyreregjeringen at «Siden kapitalmarkedene i Norge i det store og hele fungerer godt, vil formuesskatten antagelig først og fremst påvirke sparingen». Fagfolkene uttaler blant annet at «De fleste økonomer har ikke tro på at lettelser i formuesskatten gir noen særlig vekst.»
Skatten som betyr noe for bedrifter er selskapsskatten. Den ønsker vi skal ligge på 22 prosent.
Heller ikke i senere år har høyreregjeringen vært i stand til å gi et svar på hvilke effekter skattekuttene har på vekst eller sysselsetting, til tross for at de omtaler formuesskattekutt som tiltak for å skape nye arbeidsplasser.
Verdsettelsesrabatt på aksjer og driftsmidler - såkalt «arbeidende kapital»
Når Høyre bruker begrepet «arbeidende kapital» er det hovedsakelig snakk om formueskatterabatt på aksjer. Aksjer utgjør hele 88% av grunnlaget rabatten gjelder for.
Dette har vi gjort:
-
2005 - 2013
Sørget for at flere hundre tusen personer med mindre formue slapp å betale formuesskatt, samtidig som vi strammet inn i toppen, slik at de med de største formuene måtte betale mer.