Flom, ras og skred

Varmere klima fører med seg et uforutsigbart værmønster. Klimaendringene får konsekvenser for boligområder, nærings- og industriområder, veier og jernbane. Flom, skred, skogbrann, jorderosjon, steinsprang, tørke, samt tap av rent vann og luft utgjør en fysisk klimarisiko som må tas på alvor.

Dette påvirker boligområder, nærings- og industriområder samt infrastruktur. Vi ser det særlig i distriktene hvor flom, ras, tørke og andre ekstreme værfenomen blir stadig vanligere. Samtidig slår også fysisk klimarisiko ut i byene ved å sette strømnett, transport og byenes vann- og avløpssystem ut av funksjon. Vi må forebygge og reparere skade fra flom og skred, men også tilpasse oss de klimaendringene som er her allerede.

FNs klimapanel legger i sine siste rapporter særlig vekt på samspillet mellom klimasystemet, økosystemer og samfunnet. De slår fast at beskyttelse og restaurering av økosystemer, økosystembasert tilpasning og naturbaserte løsninger kan redusere risikoen fra klimaendringer. Ved å beskytte og restaurere økosystemer på land og i havet hjelper vi planter og dyr å bygge motstandskraft mot klimaendringer. Tilbake kan naturen hjelpe oss med å regulere klimaet, gi oss rent og trygt vann, pollinere avlingene våre, og andre økosystemtjenester. FN-panelet sier at å bevare økosystemer er fundamentalt for klimarobust utvikling, og at slik sikring av robuste økosystemer og naturmangfold globalt forutsetter effektiv bevaring av omkring 30-50 prosent av jordens land-, ferskvanns- og havområder.

Vi må forebygge og reparere skade fra flom og skred, og tilpasse oss de klimaendringene som er her allerede. Folk skal være trygge i egne hjem og på jobb, og det skal være trygt å kjøre på norske veier. Vi har vært kritiske til at høyreregjeringen ikke prioriterte rassikring høyere.

Ap/Sp-regjeringen har nå startet arbeidet med å gjennomgå og oppdatere politikken på området. Gjennomgangen vil blant annet vurdere arbeidet med kartlegging og sikringstiltak, gjennomgå dagens regelverk og evaluere gjeldende kunnskaps- og kompetansegrunnlag. Stortingsmeldingen vil også vurdere og følge opp anbefalingene fra Gjerdrumutvalgets NOU og Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetens arbeid med å tilpasse infrastruktur og bebyggelse til et klima i endring. Stortingsmeldingen vil bli lagt fram i 2024.

Kommunenes oppgaver

Klimatilpasning handler om å forebygge fysiske endringer og unngå økonomiske tap det medfører. Norge består av mange ulike kommuner med svært ulik geografi som gjør at risiko- og sårbarhetsgraden vil variere mellom kommunene. Sannsynligheten og effekten av fysisk klimarisiko må derfor vurderes av hver enkelt kommune og utformes i egne klimatilpassingsstrategier.

Kommunen har et helhetlig ansvar for samfunnsutviklingen innenfor sitt geografiske område og skal sørge for at hensynet til et klima i endring blir en integrert del av de kommunale ansvarsområdene. De har hovedansvaret for at klimaendringer blir tatt hensyn til i samfunns- og arealplanleggingen, og de har et overordnet ansvar for innbyggernes sikkerhet. De har også ansvar for sikring og vedlikehold av kommunale veier, vann- og avløpsnett og kommunalt eide bygninger.

Kommunene står i førstelinje i møte med klimaendringer og vil spille en nøkkelrolle i arbeidet med å ruste lokalsamfunn i hele landet mot de stadig mer dramatiske konsekvensene av klimaendringene. Som lokal planmyndighet, har kommunene et stort ansvar for å sikre at byer og lokalsamfunn blir utviklet og bygget på en måte som er tilpasset klimaet i fremtiden og som bidrar til trygge og robuste samfunn.

Utfordringer som mange kommuner møter er at fysiske endringer gjør seg gjeldende på nye områder i raskere og større omfang enn tidligere. Forebygging av hendelser knyttet til denne typen risiko fordrer bedre kunnskap om mulige konsekvenser et endret klima kan ha på lokalsamfunnene. Statlige myndigheter har en viktig oppgave i å bistå kommunene i dette arbeidet, og må gi god veiledning, formidle kunnskap og tilrettelegge data slik at kommunene blir bedre rustet til å ta hensyn til klimaendringer. 

Flom og overvann i bebygde områder

Vi skal gjøre det enklere å velge naturbaserte løsninger. Vi må alliere oss med naturen også i møte med klimaendringene: Bevaring av vegetasjon og sammenhengende grønne og blå områder er viktig for både naturmangfoldet og for å forebygge negative konsekvenser av klimaendringene.

Med klimaendringene blir flomdemping og evnen til å ta unna overvann stadig viktigere. Dette gjelder spesielt for byer, hvor store deler av arealet gjerne er bebygd med bolig- og næringsbygg, veier, parkeringsplasser osv. Tette overflater som ikke lar vannet nå det underliggende jordsmonnet, men sender det videre langs overflaten, øker faren for flomdannelse. I tillegg tar overflatevannet opp forurensing fra gatene. 

Byene må bygges kompakte slik at vi ikke bygger ned parker, grønne lunger, bymarker, elvebredder og annen natur. Større innslag av natur i tettbygde strøk kan for eksempel bidra til å ta unna overvann langt bedre enn betong, og demper effekten av hetebølger. Det gir oss også renere luft og vann, og mindre støy. 

Klimaendringene fører til hyppigere og mer intens nedbør. Avløpssystemene klarer ikke ta unna de store nedbørsmengdene som kommer. Derfor er det viktig at kommuner og bedrifter tenker smart rundt overvannshåndtering med lokale og åpne løsninger der dette er mulig.

Å øke arealet av overflater som lar vann sive igjennom og ned til jorda, øker byens evne til å behandle nedbørsmengder som ellers ville resultert i flom og materielle skader. Plener og andre grønne, åpne områder gir vann adgang til det underliggende jordsmonnet, hvor det absorberes og avlaster avløpssystemer. Åpning av bekkeløp og flere grøntområder gir både grønnere og triveligere bymiljøer. Samtidig blir vi bedre i stand til å håndtere økende mengder overvann. Parker, bytrær og natur er viktige for attraktivitet, identitet og særpreg. Det er også viktig for friluftsliv og rekreasjon.