Fastlege

Grunnmuren i vår felles helsetjeneste

Fastlegeordningen er grunnmuren i vår felles helsetjeneste, der alle skal få hjelp, uavhengig av hvor de bor i landet, eller størrelsen på lommeboka. Fastlegene er helsetjenestens førstelinje, de er den som folk flest møter. De sender folk til rett oppfølging, enten i NAV-systemet eller til spesialisert behandling. Fastlegene hjelper i tillegg folk som lever med kronisk sykdom.

Fastlegeordningen behandler størstedelen av norske pasienter, men koster bare en tiendedel av helsebudsjettet. Ordningen er kostnadseffektiv, i tillegg til at den bidrar til lik tilgang til tjenestene. Derfor er det alvorlig at fastlegeordningen nå er under press. 

Langt over halvparten av landets kommuner sliter med rekrutteringen, og dette tallet har økt drastisk også de senere årene. Distriktskommunene er hardest rammet, men også en del storbyer sliter. For få nyutdannede leger vurderer å bli fastleger, og for mange eksisterende fastleger vurderer å slutte.

Vi ser også at kommersielle aktører benytter situasjonen til å skalere opp virksomheten.

Hva er årsaken til at fastlegeordningen er under press?

En kombinasjon av økt oppgavetilfang, en aldrende befolkning med mer krevende og sammensatte behov i tillegg til ønske om arbeidsforhold som i større grad lar seg kombinere med fritid og familieliv, antas å være årsaker til at fastlegeordningen er under press.

De siste årene har fastlegene fått stadig flere oppgaver. De forventes å gjøre mer og dokumentere mer enn de gjorde tidligere. Overføring av oppgaver fra sykehusene til fastlegene har vært ønskelig, men har ikke vært ledsaget av mer ressurser. Det har også gitt fastlegene oppgaver som strengt tatt ikke burde ligget hos dem, som for eksempel ansvaret for fraværsmeldinger for elever i skolen. 

Vi ser også at det mangler unge leger i ordningen. Det utdannes ikke nok allmennleger, det er for få turnusstillinger og for få plasser på medisinstudiet. Men også nyutdannede leger vegrer seg for å gjøre den store investeringen det er å kjøpe seg inn i en fastlegehjemmel. Når de i tillegg mangler støtte for å ta den nødvendige spesialiseringen i allmennmedisin, kan veien til å bli fastlege være for krevende.

Hvordan løser vi utfordringene?

Arbeiderpartiet gikk til valg på å ta skikkelige grep for å løse de utfordringer fastlegeordningen står overfor. Dette arbeidet er vi godt i gang med og vi skal fortsette å styrke ordningen slik at den forblir levedyktig og bærekraftig også i tiårene som kommer.

På vår vakt har fastlegeordningen blitt styrket med nesten 1 milliard kroner. Basistilskuddet er gjort pasienttilpasset, noe som gjør at leger får mer tid til de pasientene som har størst behov. Vi har i tillegg styrket ordningen Allmennleger i spesialisering (ALIS) for å bedre rekrutteringen til yrket, og antallet studieplasser i medisin er økt. Dette er den største satsingen på ordningen siden den kom i 2001.

Vi fortsetter å jobbe med hvordan fastlegenes kompetanse og kapasitet kan utnyttes best mulig. Vi vil bruke finansieringsordningene for å bidra til økt administrasjonskompetanse på fastlegekontorer for å frigjøre kapasitet hos den enkelte lege. I tillegg vil vi gjøre de ulike takstene profesjonsnøytrale. På denne måten kan annet personell avlaste fastlegene og pasientene få et enda bedre tilbud.