Slik skal vil snu skoleresultatene

Nye kraftfulle tiltak

Det er avgjørende for Norges fremtid at vi klarer å snu utviklingen i norsk skole. Læringsresultatene er for svake, og utviklingen har gått feil vei over for lang tid. Vi må også være ærlige på at det ikke er gjort nok for å snu dette. Nå trengs det flere kraftfulle grep og en tydeligere prioritering av skolens viktigste oppgave: at alle elever skal lære mer. Det ansvaret tar regjeringen.

Vi kan ikke akseptere disse resultatene. Derfor varsler vi nå flere kraftfulle grep for å snu den negative utviklingen i skolen. Læreren må få bedre tid til å følge opp elevene, det skal bli tydeligere hva elevene skal lære og tydeligere hva lærerne skal kunne, og vi må sikre kvaliteten i læremidlene.

Derfor varsler regjeringen flere nye kraftfulle tiltak:

Smågruppeundervisning

For at elevene på 1. – 2. trinn skal få tettere oppfølging i lesing, skriving og regning vil regjeringen lovfeste at skolene skal organisere deler av skolehverdagen som undervisning i mindre grupper. Dette sender vi på høring i dag.
Samtidig vil regjeringen i neste års statsbudsjett foreslå et øremerket tilskudd på 465 millioner kroner til flere lærere for å få til mer smågruppeundervisning. Tilskuddet skal styrke begynneropplæringa på 1. og 2. trinn. Det skal også kunne brukes slik at elever på 5. og 8. trinn kan ha undervisning i mindre grupper.
Vi har valgt akkurat disse trinnene i tillegg til 1. og 2. trinn fordi tettere oppfølging i overgangene mellom småskole/mellomtrinn og barneskole/ungdomsskole er viktig. Tilskuddet skal komme i tillegg til dagens lærernorm.
Ved å gjennomføre mer av opplæringen i små grupper får elevene undervisning tilpasset der de er i sin utvikling. Både de som sliter og de høyt presterende. Smågruppeundervisning skal være i kortere perioder og skal gjelde for alle elever.
Skolene kan selv velge hvordan de vil organisere smågruppeundervisningen, men regjeringens forslag anbefaler vi at gruppene bør være på mellom 2-6 personer.
Tilskuddsordningen som foreslås i budsjettet er ikke avgrenset til kun 1.- 2. trinn, så i tillegg til å understøtte plikten som følger av dette forslaget skal det også gi mer smågruppeundervisning på høyere trinn.

Ny skolehverdag for 1. og 2. trinn

I dag sender vi ut en høring der vi ber om innspill til hvordan vi kan endre organiseringen av skolehverdagen på 1. og 2. trinn. De yngste elevenes opplæring i lesing, skriving og regning skal styrkes, samtidig som det skal gis større rom for lek, bevegelse og fysisk aktivitet.
Da må vi prioritere annerledes.
Skal vi gå bort fra den tradisjonelle fag- og timefordelingen og heller ha en inndeling i bredere og mer overordnede fagområder?
Bør 1. klassingene ha færre skoletimer og 2. klasse flere?
Bør læreplanene for 1. og 2. trinn endres?
Vi skal tenke stort om de minste. De må først og fremst lære å lese, skrive og regne, samtidig som de får være aktive og bli trygge på læreren sin.
De første skoleårene er særlig viktige, fordi de legger grunnlaget for elevenes videre læring, trivsel og tilhørighet i skolen.

Bedre kvalitet på læremidler

Regjeringen har i flere budsjetter prioritert midler til flere fysiske lærebøker i skolen for en bedre balanse mellom skjerm og bøker. Regjeringen har også foreslått å lovfeste at alle grunnskoler skal ha tilgang til fysiske lærebøker.
Nå vil vi også sikre at kvaliteten på læremidlene som selges og brukes i norske skoler er god.
Frem til år 2000 hadde vi en statlig godkjenningsordning for læremidler, men i dag er det opp til kommunene, skolene og den enkelte lærer å vurdere om læremidlene holder mål og følger læreplanen.
Det krever god kompetanse og mye tid å vurdere hvilke læremidler som skal kjøpes inn. Tilbakemeldingene er at disse avgjørelsene i stadig større grad flyttes vekk fra lærerne, og over til kommunene. Dermed er det også større fare for at pris veier tyngre enn kvalitet. Nå vil vi få på plass en ny ordning for å sikre kvaliteten i læremidlene.
Det er ikke vi politikere som skal bestemme hvilke læremidler lærerne skal bruke, det må fagfolk vurdere. Vi må for eksempel sikre at KI-genererte læremidler ikke ender opp i norske klasserom.

Tydeligere læreplaner

Dagens læreplaner ble innført av Solberg-regjeringen i 2020, og det ble i disse lagt større vekt på utforskende arbeidsmåter. Tilbakemeldingene er at mange lærere opplever disse læreplanene i flere fag som for vage og diffuse på konkret innhold og faktakunnskaper.
Arbeiderpartiet i regjering har allerede endret læreplanen i matematikk for hele grunnskolen, gjennom å blant annet tydeliggjøre at elevene må lære seg grunnleggende regneferdigheter. Nå står norskfaget for tur etter samme mal – en tydeligere satsing på lesing og skriving.
I de nye læreplanene lar vi også lesingen og skrivingen få større plass. At lesingen og leseferdighetene synker, er så alvorlig at vi må møte det med et særskilt fokus. Skjermer har i altfor stor grad fått lov til å fortrenge bøker, papir og blyant.

Endring av lærerutdanningene

Lærerutdanningene må bli bedre.
Vi sender nå forslag til nye rammeplaner for lærerutdanningene på høring, med tydeligere krav til hva framtidens lærere skal kunne. Det skal bli mer vekt på klasseledelse, skriving, lesing, regning og lek.
Vi vil sørge for at lærerne kan det de trenger i hverdagen de møter på jobb i skolen. De nye rammeplanene skal gi tydeligere styring, slik at det ikke er tvil om hva lærere skal kunne i møte med barna.

Allerede igangsatte tiltak

Fjernet mobilen fra skolene
Styrket lærerens autoritet i klasserommet og avklart handlingsrommet for fysisk inngripen ved gjentatte forstyrrelser.
Satt i gang en historisk satsing på lesing
Tydeliggjort i læreplanene at digitale enheter ikke skal dominere undervisningen på 1. – 4. trinn.
Understreket at digitale enheter ikke skal bli med elevene hjem, om de ikke er tilstrekkelig sikret mot porno, vold og gambling.
Gitt skole-Norge en klar beskjed om at KI som hovedregel ikke skal brukes på barneskolen, og at det heller ikke bør brukes på ungdomsskolen før lærerne har tilstrekkelig kompetanse.
Endret læreplanene i matematikk, med tydeligere beskrivelser av hva elevene skal lære.
Bedt Utdanningsdirektoratet utvikle nasjonale innholdslister i flere fag i grunnskolen. De første listene er allerede i bruk.

Alle nye tiltak og tiltak vi allerede er i gang med tar tak i tre hovedproblemer med dagens skole:

KLASSEROMMET Læreren må igjen få verktøyene til å få nødvendig kontroll over klasserommet sitt. For mange lærere rapporterer om støy og uro i klasserommet.
DIGITALISERINGEN Det er for mye skjerm i skolen. Digitale læremidler skal bare brukes når de faktisk fremmer læring – hovedregelen skal være fysiske bøker og praktisk utstyr.
INNHOLDET Læreplanene er for diffuse. Det kan ikke være store forskjeller i hvordan skoler jobber med lesing, skriving og regning og om det settes inn riktige og nok ressurser.