Overskuddene fra naturressursene skal fordeles bedre

Kraftprodusentene og oppdrettsnæringen tjener milliarder på å foredle våre felles ressurser. Nå er det på tide at fellesskapet får tilbake mer av verdiene som skapes.Vårt samfunn er bygget på rettferdig fordeling. Det er nøkkelen til både velferdsstatens styrke og til næringslivets muligheter; det er «skape og dele» i praksis. Vi må skape for å kunne dele, men måten vi deler på, avgjør også hvordan vi skaper. Regjeringen foreslår at fellesskapet skal få tilbake mer av verdiene som skapes fra våre felles ressurser. 

Dette er endringene:

Havbruk

En stolt del av historien vår, er at vi har tatt politiske valg om at fellesskapet får sin rimelige andel av verdiene som skapes med grunnlag i naturressursene. Regjeringens forslag til grunnrenteskatt på havbruk bygger videre på denne stolte tradisjonen som har tjent Norge godt i mange tiår.

Når flinke og driftige folk får tilgang til fjordene våre, skapes store verdier og lokale arbeidsplasser.  Deler av dette overskuddet vil gå til lokalsamfunnene og felleskapet som kan bruke dette til en god skole, et godt helsetilbud, eldreomsorgen og god velferd i hele landet.

Grunnrenteskatt

• Effektiv sats på 25 prosent.
• Gjelder matfiskproduksjon av laks, ørret og regnbueørret i sjø. Produksjon på land og havbruk til havs er ikke omfattet.
• Et bunnfradrag 70 millioner kroner, slik at bare selskaper med store overskudd betaler grunnrenteskatt. 
• En fordel med en grunnrenteskatt er at den automatisk tilpasser seg overskuddet i næringen. Målet er ikke å trekke inn et bestemt beløp, men en andel av den årlige verdiskapingen.
• Én produksjonsavgift på 90 øre per kg.
• Halvparten av inntektene skal fordeles til kommunene. Vertskommunene og -fylkene får økte skatteinntekter fra produksjonsavgift på havbruk som vil være på 1200 millioner kroner på årsbasis når den er fullt innfaset. Inntektene går direkte til verts (fylkes-) kommuner vi Havbruksfondet. 
• Innføre rabatt ved verdsettelsen av havbrukstillatelser i formuesskatten som utgjør 75 prosent av omsetningsverdien, og vil redusere formuesskatten for eiere av ikke-børsnoterte selskaper som har havbrukstillatelser.
• Se pressemelding og alle hovedtrekk i forslaget på regjeringen.no
• I tillegg fremmes det flere anmodningsforslag for å styrke miljøprofilen og bidra til teknologiutvikling.

Vannkraft

Høyere grunnrenteskatt

• Økning i effektiv sats fra 37 til 45 prosent. 
• Virkning fra inntektsåret 2022. Små vannkraftverk betaler ikke grunnrenteskatt og påvirkes derfor ikke av forslagene.
• Skatteinntektene anslås til 11,2 milliarder kroner årlig.

Opprinnelsesgarantier

• Inntekter fra salg av opprinnelsesgarantier inkluderes i grunnrenteskattegrunnlaget for vannkraft fra 2023.
• Skatteinntektene anslås til om lag 1 milliard kroner årlig.

Landbasert vindkraft

Grunnrenteskatt 

• Effektiv sats på 40 prosent.
• Virkningstidspunkt fra 1. januar 2024.
• Grunnrenteskatteplikten vil gjelde for vindkraftverk som er konsesjonspliktige. Det vil si vindkraftverk som har flere enn 5 turbiner eller installert effekt på 1 MW eller mer.
• Skatteinntektene anslås til om lag 2,5 milliarder kroner årlig.
• Skatteinntektene fordeles likt mellom staten og kommunesektoren.
• Forslaget sendes på høring før årsskiftet.

Høyprisbidrag

Høyprisbidrag på vann- og vindkraft 

• 23 prosent av den delen av prisen som overstiger 70 øre/kWh.
• Baseres på faktiske priser og gjelder all produksjon i kraftverket.
• Ikrafttredelse: (1) I dag (28.09.2022) for vannkraft som er grunnrenteskattepliktig. Forholdet til Grunnlovens tilbakevirkningsforbud er grundig vurdert og har vært forelagt Justisdepartementets lovavdeling. (2) 1. januar 2023 for øvrig vannkraft og vindkraft.
• Skatteinntektene fra høyprisbidraget anslås til om lag 16 milliarder kroner årlig.
• Høyprisbidraget skal avvikles senest innen utgangen av 2024.

Fastprisavtaler på strøm – kontraktsunntaket i grunnrenteskatten

• Innebærer at grunnrenteskatten for strøm solgt gjennom fastprisavtaler baseres på den faktiske inntekten til kraftprodusentene, ikke spotpris.
• Det legges til grunn at strømleverandørene skal kunne tilby standardiserte fastprisavtaler for perioder på 3, 5 og 7 år, med et maksimalt prispåslag på den fastprisen leverandørene betaler til kraftprodusentene.
• Skatteinntektene anslås på svært usikkert grunnlag til om lag 1,2 milliarder kroner årlig.

Konsesjonskraft

Flere kommuner og fylkeskommuner har nå høye inntekter fra salg av sin konsesjonskraft. Regjeringen foreslår et ettårig trekk i rammetilskuddet på til sammen 3 milliarder kroner i 2023 fra kommuner og fylkeskommuner med inntekter fra konsesjonskraft og som ligger i områdene med høyest priser. Med det legger regjeringen opp til at deler av de ekstraordinære inntektene kommunene nå har fra konsesjonskraft deles med felleskapet.

Markedsverdien av konsesjonskraften i områdene med høye strømpriser (område 1,2 og 5) anslås til om lag 13 milliarder kroner i 2022 og 11 milliarder kroner i 2023, opp fra 4 milliarder kroner i 2021. 

Ikke alle kommuner selger sin konsesjonskraft til markedspris. Derfor vil de frem til 1. desember 2022 kunne rapportere inn sin disponering av konsesjonskraften. Etter dette vil regjeringen foreta en endelig fordeling av trekket i rammetilskuddet, basert på innsendt informasjon og med utgangspunkt i hvor stort volum av konsesjonskraft den enkelte kommune har. Ingen kommuner skal trekkes for inntekter de ikke kan realisere som følge av juridisk bindende kontrakter inngått før dette forslaget ble kjent.