Landsstyremøte 16.-17. mars 2026

Jonas Gahr Støres tale til landsstyremøtet

(må sjekkes mot fremføring)

Gode venner, 

Velkommen til landsstyremøte i Arbeiderpartiet!

En lørdag i slutten av januar gjorde jeg som jeg pleier: 

Jeg jobbet meg gjennom helgeavisene.

Rynket litt på nesa over noen politiske kommentatorer. 

Kom over noen enorme skrifttyper som varslet «SJOKK» på Dagbladet. 

Og da skjønte jeg hvor Donald Trump har dette med STORE BOKSTAVER fra. 

Han har rett og slett lært det i Norge.

Så kom jeg til VG. 

Et leserbrev fra en ung lektorstudent fikk meg til å stoppe opp.

«Jeg er redd for fremtiden», skrev hun først. 

Så, litt lenger nedi teksten:

«Og i det siste har jeg også begynt å bli redd for krig». 

Ordene i VG fra 21 år gamle Katarina Lyng gjorde inntrykk på meg. 

Jeg hører samme budskap ofte nå, i møter med folk og på sosiale medier. 

Katarina gir ansikt til en kurve, som har pekt oppover det siste året, og som viser at nordmenns kanskje største bekymring nå er frykten for krise og krig. 

Jeg inviterte Katarina på en kaffe hjemme hos meg noen dager senere. 

Hun fortalte at hun føler på en usikkerhet nå. 

Det handler ikke, som hun selv sa, om frykt for «helt vanlige ting i et ungt liv».

Men om noe langt mer alvorlig – som hun ikke har kjent på før. 

Vi hadde en god samtale. 

Vi var enige om at det er mye å være urolig for. Og at det urovekkende ofte fortrenger mye av det som faktisk går bra – enten du er student eller statsminister. 

I en så urolig tid som nå, må Arbeiderpartiet og regjeringen gi tydelige svar:

Vi tar folks bekymringer på alvor.

Vi står opp for våre verdier. 

Og vi må forstå hva vi selv må gjøre her hjemme når uroen herjer der ute. 

Jeg tenker mye på dette.

På ansvaret vi har nå. 

Både for å ta vare på tryggheten. 

Og om hvordan vi møter utryggheten.

*

Det er mange unge – og eldre – som stiller de samme spørsmålene som Katarina.

Når krigen i Ukraina nå går inn i sitt femte år, en katastrofe for millioner av mennesker.

Når Norge får trusler om tollsatser fra USA fordi vi slår fast at Grønland er en del av Kongeriket Danmark, som vi står fullt og helt bak. 

Og når en storkrig bryter ut i Midtøsten uten en klar plan eller ende i sikte, og får konsekvenser for millioner av mennesker der – og for hverdagsøkonomien her. 

*

Da må vi ha verdikompasset vårt i orden og stå opp for grunnleggende prinsipper, folkerett og regler i en verden der de med makt ikke bare kan gjøre som de vil. 

Vi sier fra når stater bruker makt mot andre stater i strid med folkeretten. 

Men ingen skal være i tvil: Vi fordømmer maktovergrepene som det iranske regimet har begått mot sin egen befolkning – systematisk og over tid.

De har ingen venner. 

De har gitt næring til terror og krig i andre land. 

Men regimeskifter fra lufta lykkes sjelden. 

Landene rundt trekkes inn og rammes. 

Oljen kommer ikke ut av Persia-bukta. 

Det er uklart hva som er planen. 

Regimet er enda mer radikalisert og truer egen befolkning som synker enda lenger ned i en hengemyr. 

Vårt svar må være: 

Stopp kamphandlingene.

Gå tilbake til forhandlingsbordet – for konflikten må finne sin løsning der. 

På femte året står vi også opp for grunnleggende verdier i Ukraina. 

Og fordømmer Russlands brutale krigføring.

Det blir ingen fred i Ukraina, uten Ukraina.

En våpenhvile må være rettferdig, hvis den skal vare.

Grenser skal ikke kunne flyttes med makt. 

Og derfor ligger Norges støtte til Ukraina fast. 

Under mitt besøk til Kyiv for to uker siden takket president Zelenskyj for støtten fra Norge. 

Dette er ikke tiden for å redusere støtten eller vende ryggen til deres frihetskamp.

I år ligger det an til at Norge og Tyskland alene trolig stå for over halvparten av militærstøtten til landet.

Uvurderlig viktig for oss, sa Zelenskyj.

Under besøket snakket vi også om hvordan det som skjer i Ukraina har betydning for oss – i Norge. 

Når vi styrker vår egen forsvarsevne, lærer vi av det Ukraina erfarer nå.  

Så ved å styrke Ukrainas motstandskraft, styrker vi også vår egen. 

*

I møte med den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig, skal Arbeiderpartiet gi trygghet for landet.

Vi styrker forsvarsevnen – og vi gjør det raskt. 

Slik vi slår fast i nasjonal sikkerhetsstrategi. 

Det er en stor styrke for Norge at partiene på Stortinget sto sammen om langtidsplanen for forsvaret i forrige periode.

Det viste tverrpolitisk vilje til et historisk forsvarsløft – på samme måte som et enstemmig storting står bak Nansenhjelpen til Ukraina. 

Nå er verden enda mer urolig. 

Prisene for et styrket forsvar har steget og behovene her og nå, er større. 

Derfor blir forsvar en hovedprioritet i statsbudsjettet neste år – mer penger må gå dit.

Like viktig er å styrke vår sivile beredskap nå i totalforsvarsåret 2026 – det krever innsats fra hver og en av – personer, familier, bedrifter, kommuner, ja hele Norge.  

Og vi skal oppdatere forsvarsplanen, som vi snart kommer til Stortinget med. 

La meg i dag sende et tydelig budskap til det politiske Norge i den tiden vi står i nå: 

Norge er fortsatt tjent med et bredt flertall på Stortinget bak landets forsvarsplan.  

Det vil kreve vilje til å stå sammen.

Og det vil kreve norsk politikk på sitt aller beste. 

*

Før helgen besøkte jeg Nato-øvelsen i Nord-Norge, sammen med Tysklands forbundskansler Merz og Canadas statsminister Carney. 

Cold Response samler 25.000 soldater fra 14 allierte land. 

Tenk på det – at så mange land går sammen: Det er styrken i Nato – vår kollektive sikkerhet. 

Med Canada inngikk Norge i helgen nye samarbeid om forsvar og sikkerhet. Som vi også har gjort i det siste med Storbritannia, Tyskland, Frankrike – og med Polen og våre nordiske venner. 

Vi kaller det en garderingsstrategi – hva betyr det? Jo, vi garderer oss ved å bygge en sterkere nordeuropeisk pillar i Nato.

Det er på tide. 

Vi skal ta vare på samarbeidet med USA, både i Nato, og mellom våre to land. 

Men vi trenger mer – vi kan ikke gjøre oss for avhengig av USA for vår egen sikkerhet. 

Derfor fordyper vi samarbeidet med våre nærmeste. 

Som Mark Carney sa i Davos og vi snakket om i helgen da jeg i går samlet de nordiske statsministeren til møte med ham: Land som ikke er de største – som vi kan kalle mellommaktene – som deler verdier om demokrati og folkerett – de må stå tettere sammen. 

Å få til dette er en av mine og våre aller viktigste oppgaver akkurat nå. 

Og som jeg har sagt siden mitt første år som utenriksminister og alle mine år som statsminister: 

Utenrikspolitikkens mål er å gjøre innenrikspolitikken mulig. 

Så vi kan styrke vår motstandskraft. 

Gjøre oss tryggere. 

Gjøre som vi lover i plan for Norge: 

Gi trygghet for landet.

Trygghet for fremtiden.

DEL 2: VI LEVERER OG FORANDRER

Gode venner,

Februar vil alltid være en spesiell måned for meg etter det som skjedde i fjor. 

Da en regjering bare med statsråder fra Arbeiderpartiet gikk ut på slottsplassen.

Og i dag, dere, er det nøyaktig 190 dager siden valget og Arbeiderparti-regjeringen ble gjenvalgt!

Vi vet at tilliten velgerne ga oss, ikke kan tas for gitt. 

Den skal vi fortjene hver dag. 

Og da vil jeg minne om dette:

I arbeidet vi har foran oss, går det en linje tilbake i tid.

Tilbake til landsstyresamlingen høsten 2023, etter et dårlig valg for oss. 

Vi ble enige den høsten om ikke å bare gå videre, men å stoppe opp.

Finne svar og forstå, endre og justere. 

Slik at vi kunne løfte oss. 

Litt etter litt fikk vi tillit tilbake.

Og resten er historie, som det heter. 

I september ble vi gjenvalgt. 

Men det skjedde ikke av seg selv.

Det skjedde fordi vi valgte en retning med klare mål – og sto samlet som lag. 

Mye av grunnlaget ble lagt i landsstyret høsten 2023 og på landsstyremøtet våren 2024. 

Der vedtok vi uttalelsen «Et trygt og rettferdig Norge – veien mot stortingsvalget i 2025 og lokalvalget i 2027». 

Det var basert på strategiprosessen ledet av Jan Christian, som Tonje bygget programarbeidet på.

Det la grunnlaget for at vi reiste oss sammen.

Snudde motgang til medgang. 

Fikk fornyet tillit.

Og nye fire år med Arbeiderparti-regjeringen!

*

Og som dere vet: Vi har en plan!

Den heter Regjeringens plan for Norge, og den la jeg frem like før jul. 

I urolige tider, blir det nære viktigere. 

Derfor er trygghet for økonomien et av de viktigste løftene vi har i vår plan for Norge. 

For over to år siden sa jeg at regjeringens mål er at folk skal få bedre råd, og at vi sto ved et vendepunkt i økonomien.

Og vendepunktet kom:

I to år på rad har vi sett en tydelig økning i folks kjøpekraft, etter tiår med nesten uendret kjøpekraft. 

Også i år forventer vi at lønningene stiger mer enn prisene. 

Vi har innført Norgespris på strøm.

Garanterer for dagens barnehagepris ut perioden.

Gratis SFO for 1. til 3. trinn.

Studiestøtten har gått opp – og kollektivprisene ned.

Barnetrygden har gått opp – og el-avgiften har gått ned. 

Ledigheten er lav – sysselsettingen høy. 

Og bedriftene våre skaper mer, investerer mer og eksporterer mer. 

Det gir trygghet. 

Mer forutsigbarhet. 

Og det gir folk bedre råd.

*

Dere har hørt meg si mange ganger det siste året: 

Arbeiderpartiet ser fremover, ikke bakover!

Vi vinner ikke valg på det vi har gjort. 

Vi vinner valg på det vi har tenkt å gjøre. 

Alle tilbakemeldinger vi får, tyder på en og samme ting: 

Folk vil ha forandring.

Som gir mer trygghet i hverdagen, for barn, for voksne og for eldre. 

Og da, dere, er jobben vår å levere den forandringen. 

Ved å levere på vår plan for Norge – med reformer som treffer og gjør hverdagen bedre og enklere for folk.

Men samtidig, dere, må vi rette flomlyset mot det som ikke virker – i et samfunn der så mye allerede er så bra. 

Vi siterer ofte Olof Palme, som sa:

«Politikk er å ville». 

Og vi vil mye.

Men kjernen i politikken er mer komplisert enn å ville: 

Den virkelige oppgaven er å prioritere.

Slik vi gjør i vår plan for Norge, så vi bruker kreftene på det som virkelig teller. 

Trygghet er ikke å stå stille.

Trygghet er å forandre når det trengs. 

Trygghet er å vite hvor vi skal. 

Og dere, det vet vi i Arbeiderpartiet!

*

Vi skal være nært folk – og i Arbeiderpartiet betyr det at det viktigste i livet skal være det viktigste i politikken. 

Vi skal styre trygt – med ansvarlige og trygge budsjetter.  

Og vi skal være pragmatiske – og gjøre hverdagen til folk bedre og enklere: 

Som vi gjør med boligbyggingen – nå kutter vi krav i byggeteknisk forskrift og automatiserer behandling av søknadene. 

Eller som vi gjør med digitale helsekort for gravide ­– nå skal gravide kvinner slippe å drasse med seg et fysisk ark gjennom hele graviditeten. 

Som vi gjør med sosiale medier – når vi skal innføre aldersgrense på 15 år, fordi techmilliardærenes avhengighetsskapende algoritmer er rått parti mot en barnehjerne. 

Og som vi gjør når herrelandslaget i sommer skal spille fotball-VM for første gang på 28 år – nå kan kommunene utvide skjenketidene for kampene som spilles midt på natta.

Det er praktiske løsninger. 

Det er vilje til å bruke politikken. 

Det er ekte svar på ekte saker i folks hverdag!

*

Også fremover skal vi være de som er mest sultne på endring, av alle i norsk politikk.

Vi skal holde oss selv ansvarlige, peke tydelig på område etter område og si klart ifra til folk: 

«Følg med akkurat her, her kommer det forandring»! 

La meg starte i skolen.

Jeg tror vi alle, uansett alder, kan være enige om dette: 

Ingenting er viktigere enn ungene våre!

Altfor mange av dem har mistet troen på seg selv – før de har rukket å vise hva de kan. 

Skoleresultatene har gått feil vei i mange år – det startet i 2015. 

Selv om barna går to år lengre på skolen i dag enn i 1990, lærer de mindre og trives dårligere.

Det gjør vi noe med. 

Vi har snudd feilslått skolepolitikk til en storslått satsing på barna våre. 

Vi skal ikke bare lære barna å lese – vi skal gi dem tilbake troen på at de kan skrive sin egen historie.

Med et sterkere lag rundt eleven. 

En mer praktisk skolehverdag. 

Mer ro og orden i klasserommet der læreren er sjefen. 

Skjermen ut og bøkene inn. 

Men vi må gjøre mer. 

Nå endrer vi skolehverdagen for de yngste. 

I dag varsler Kari og jeg at vi vil legge om skoledagen i første og andre klasse. 

Det kan bli færre fag, annerledes bruk av timer, eller færre timer. 

For å styrke det aller viktigste – lesing, skriving og regning. 

Og for å styrke elvenes sosiale utvikling – trivselen og forholdet til læreren.

Og skape en bedre overgang fra barnehage til skole.

Skjermbruken i første til fjerde klasse skal ned til et minimum – det skriver vi nå inn i læreplanen. 

Og kunstig intelligens skal, med få unntak, ikke brukes de første fire årene – det blir nå en nasjonal anbefaling. 

Tenk dette:

Hver august starter en ny fortelling for tusener av seksåringer landet rundt. 

Ingenting er mer rørende enn seksåringen første skoledag med en altfor stor skolesekk på ryggen. 

Arbeiderpartiet vil styrke fellesskolen fordi verdien av den er verdien av fellesskap landet rundt: 

Uansett hvor du kommer fra.

Og uansett om familien din har mye eller lite fra før. 

Alle skal ha den samme muligheten til å nå sine mål og forfølge sine drømmer. 

Derfor sier vi høyt og tydelig: 

Vi kommer ikke til å sitte stille i ett eneste minutt, før vi har klart det!

*

Vi skal gi trygghet for helsa. 

Vi overtok en fastlegekrise og rekordlange ventetider i sykehusene. 

Det tok vi tak i med en gang.

Resultatene har kommet, år etter år: 

Siden sommeren 2023 har nesten 240.000 flere innbyggere fått fastlege. 

Tenk hva det betyr i hverdagen. 

Ventetidene i sykehusene er tilbake på nivået før pandemien. 

Vi er ikke ferdige. 

Vi har større ambisjoner. 

Derfor varsler Jan Christian og jeg i dag at regjeringen før sommeren vil legge frem et nytt og enda mer ambisiøst ventetidsmål. 

Et mål om markant å korte ned hele pasientforløpet i sykehusene, helt frem til en eventuell operasjon.

For alt som er akutt er det ingen ventetid.

I dag er gjennomsnittlig ventetid til planlagt behandling 5 måneder for det som kan vente. 

Mange venter lenger – én av ti har ventet over ett år!  

Da er det vår jobb å spørre: Hva skal til for å kutte ventetiden med 1, 2 eller 3 måneder?

For å få til det, må vi utnytte kapasiteten på tvers av sykehus og private med avtale.

Vi skal gjøre det enklere å bruke fritt sykehusvalg som Arbeiderpartiet innførte for 25 år siden.

Og fortsette arbeidet med en helsereform – for en helsetjeneste som henger mer sammen fra alt som skjer i kommunene til sykehusene våre. Det kjenner dere ordførere som er her i dag godt. 

Vår felles helsetjeneste skal være den beste helseforsikringen.

Vi har gjort den bedre.

Og nå skal vi fortsette. 

Med kortere ventetider.

Nok fagfolk.

Mer trygghet for helsa!

*

Et av de Arbeiderparti-slagordene jeg liker best, er skape og dele. 

Skal vi dele, må vi skape. 

Men måten vil deler på, betyr også mye for vår evne til å skape. 

Rettferdig fordeling er viktig både for folk – og for bedriftene. 

Bedriftene våre er viktige hver dag. 

VI trenger et arbeidsliv som er trygt og godt organisert. 

Og bedrifter som tør å satse.   

Som de gjør på Ulstein verft, som jeg besøkte for to uker siden. 

Rett etter at Marianne varslet en ny maritim strategi, hvor verftene våre er sentrale.

Fremover skal vi få 150.000 flere i jobb innen 2030 – over 160.000 flere har kommet i jobb siden vi tiltrådte i 2021. 

Vi verner om EØS, vår viktigste avtale. 

Vi løfter forskning og kunnskap – og i ukene fremover skal vi møte næringslivet om hvordan staten og bedriftene sammen kan satse på kunstig intelligens på en ansvarlig måte. 

Og vi vil lage et skatteforlik for fremtiden – der første steg er skattekommisjonen som nå jobber. 

Og så skal vi sørge for at bedriftene kan bruke mer tid på det som skaper verdier, og mindre på administrasjon og unødvendig rapportering. 

Derfor går vi i dag ut med to nyheter: 

For det første fremskynder vi innføringen av obligatorisk digital bokføring og e-faktura – som kan spare næringslivet for ti milliarder kroner over tjue år – det er en halv milliard i året! 

For det andre at skal vi legge frem en forenklingsstrategi – sammen med bedriftene, med spisse tiltak, som reduserer kostnaden og forenkler hverdagen. 

Det er i arbeids- og næringslivet verdier skapes. 

Den jobben gjøres hver dag. 

Vi er på jobb for dem. 

Vi er partiet for å skape og dele. 

*

Og så dere, til slutt: Norge skal ikke være en trygg havn for kriminelle.

Vi skal bekjempe gjengene.

Ta bakmennene.  

Og stoppe nyrekrutteringen. 

Det gjør vi ved å satse på politiet, på god etterretning og samarbeid med våre naboland. 

Og her har jeg enda en nyhet: 

I dag sender regjeringen ut på høring forslag til regler som utvider adgangen til å utvise utlendinger som ikke er straffet, men hvor det er grunn til å frykte at de vil begå kriminalitet her i Norge. 

Da skal de ikke være her. 

Da skal de sendes ut. 

Det står i vår plan for Norge. 

Og når vi har sagt det, så gjør vi det. 

Det er trygghet for landet.

Og for fremtiden.

DEL 3: VI SKAL VINNE VALGET

Kjære venner,

Neste år er det valg!

Og la meg slå det fast først som sist:

Det er et valg vi både kan – og skal vinne!

Målet er klart. 

Arbeiderpartiet skal igjen bli største parti i kommunevalget. 

Vi skal vinne tilbake byene. 

Vi skal få flere ordførere i hele landet. 

Og dere, da skal vi vise at det betyr noe hvem som styrer. 

Alle våre ordførere og fylkesordførere viser nettopp det i praksis hver eneste dag:

Som i Troms, der fylkesordfører Kristina jobber utrettelig med mer yrkesfag og praktisk læring. 

Som i Gran, der vår ordfører Gunn Elisabeth selv satte spaden i jorda for fremtidens helse- og omsorgssenter. 

Som i Andøy, der Kjell-Are ikke bare var strålende vertskap for Tysklands kansler og meg sist uke, men leder en kommune med internasjonal oppmerksomhet for sin romindustri.

I alle disse, og i alle andre kommuner, skal vi vise at vi er alternativet til Fremskrittspartiet – vår hovedmotstander – og Høyre. 

Som etter valget har rukket å bli enige om enda en ting: Nå går begge partier inn for å fjerne hele formuesskatten. 

Der to tredeler av kuttet – over 20 milliarder kroner – går til de 1 prosent rikeste i landet. 

Samtidig har Høyres løfte fra valgkampen i 2023 om at kommunale avgifter ikke skulle øke, blitt brutt i kommune etter kommune – der de kutter i eiendomsskatten til de med mest og i velferdsordningene for de med minst. 

*

Fremskrittspartiet og Høyre får frem det verste i hverandre. 

Det ser vi tydelig i min hjemby Oslo.

I Stortinget sørget vi for at Oslo fikk mer penger fra staten.

Omtrent en halv milliard ekstra. 

Vår gruppeleder Marthe krevde at de ble brukt til å reversere kuttene i velferden.

Frp og Høyre valgte å halvere eiendomsskatten for dem med de dyreste boligene.

Regningen ble betalt med kutt i barnevern. 

Kutt i hjemmehjelp. 

Kutt i Osloskolen.

Som Marthe sa det:

De fikk pengene servert på sølvfat.

Og valgte kuttene likevel.

Høyre og Frp kutter ikke velferd fordi de må.

Nei folkens, de kutter velferd fordi de vil!

Derfor må vi vinne valget neste år. 

Fordi det virkelig betyr noe for hverdagen til folk. 

Det skal vi gjøre som et samlet lag.

Vi er ikke bare et parti, men en bevegelse. 

Vi har kandidater, ordførere og gruppeledere over hele landet.

Vi har Kine, Christian og Helene og tusener i fagbevegelsen. 

Vi har Gaute og ungdommen i AUF.

Vi har Astrid og kvinnenettverket. 

Som alle står på hver dag for Norge, fellesskap og fremtiden!

Det er godt å se dere, alle sammen!

Velkommen til landsstyremøte!