Flertall for budsjettet for 2026
Budsjettavtale mellom Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Rødt og MDG
Gjennom dette budsjettet trygger vi økonomien, fellesskapet og landet. Vi legger til rette for trygg økonomisk styring slik at prisveksten kan fortsette ned.
Norge har lav ledighet, høy sysselsetting, og et næringsliv i vekst. Med dette budsjettet ønsker regjeringen å sikre at prisveksten fortsetter ned, kjøpekraften øker og folk får bedre råd.
Trygghet for økonomien
- Inntektsskatten senkes med mer enn fire milliarder kroner, blant annet gjennom økt personfradrag og redusert trygdeavgift på lønn, trygd og næringsinntekt.
- Vi gjør det mer lønnsomt å jobbe, samtidig som vi beholder et omfordelende skattesystem.
- Vi setter av 11,5 milliarder kroner til Norgespris og strømstøtte til husholdningene.
- Vi reduserer barnehageprisene ytterligere. Familier skal maksimalt betale 1200 kroner per måned for en barnehageplass, og 700 kroner i de minst sentrale kommunene. Barnehager i innsatssonen i Finnmark og Nord-Troms vil fortsatt være gratis.
- Vi viderefører tolv timer gratis skolefritidsordning (SFO) for elever på første, andre og tredje trinn, og innfører gratis halvdagsplass for 4. klasse i levekårsutsatte områder. Vi øker barnetrygden fra 1. februar 2026.
- Det viktigste for folks økonomi er at de har en jobb å gå til. Målet er å få flere i arbeid og færre på trygd. Derfor gjennomfører vi en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge.
- Vi setter av 1,2 mrd. kroner til gjeldsslette i distriktene. Ordningen gir 25 000 kroner i årlig gjeldsslette for bosatte i over halvparten av norske kommuner.
- Vi setter av midler til å redusere prisen på månedskort i kollektivtransporten med om lag 100 kroner.
Trygghet for fellesskapet
- For at kommunene og fylkeskommunene skal kunne levere grunnleggende velferdstjenester, er en god og forutsigbar økonomi avgjørende.
- Kommunesektorens frie inntekter øker med 8,4 mrd. kroner. Samlet sett får sektoren et handlingsrom utover merkostnader til demografi på 5,5 mrd. kroner.
- Vi styrker fylkeskommunene med 1,1 mrd. kroner for å styrke blant annet kollektivtilbudet.
- Bevilgningene til sykehusene økes med hele 3,8 milliarder kroner for å bidra til økt aktivitet (400 mill. kom i forliket). I tillegg foreslår regjeringen å gi lån til fem nye sykehusutbygginger. Samlet bevilger vi 7 mrd. kroner til nye sykehusbygg i 2026.
- Vi setter av 600 mill. kroner til økt bemanning i barnehagene.
Trygghet for landet
- Norge vil også i 2026 gi betydelig militær og sivil støtte til Ukraina gjennom Nansen-programmet. Det bevilges til sammen 85 milliarder kroner i 2026, tilsvarende som i 2025.
- Forsvarsbudsjettet øker i tråd med langtidsplanen for forsvarssektoren. Det innebærer en bevilgningsøkning på 4,2 milliarder kroner. Samlet anslås forsvarsutgiftene til 3,4 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) i 2026.
- Totalberedskapsmeldingen følges opp, der sammensatte trusler, digital motstandskraft og samordnet beredskapsarbeid prioriteres. I tillegg økes beredskapen på Svalbard.
- Vi styrker arbeidet med å forebygge, forhindre og bekjempe kriminalitet gjennom blant annet å øke grunnfinansieringen til politiet, øke innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet og utvide ordningen med hurtigspor for unge lovbrytere.
- Bistandsrammen utgjør 1 prosent av anslått bruttonasjonalinntekt (BNI) i 2026. Dette innebærer en bevilgning på 56,6 milliarder kroner.
Vi viderefører en trygg økonomisk styring
- Bakteppet er en urolig verden. Usikkerhet ute i verden slår inn i norsk økonomi. Handelskonflikter kan skape markedsuro og trekke ned veksten internasjonalt. Vi kan ikke skjerme oss helt for dette.
- Norges utgangspunkt er likevel bra. Prisveksten er kommet godt ned, eksporten vokser fra allerede rekordhøye nivåer, lønnsomheten i bedriftene er god og investeringene er høye.
- Når det er urolig ute, må vi holde orden i økonomien her hjemme. Det sørger denne regjeringen for, og dette budsjettet vil bidra til at den gode utviklingen fortsetter.
Forbedringer i skatte- og avgiftssystemet
- Vi tetter flere åpenbare hull i skattesystemet. Det foreslås å stenge en mulighet for at finansforetak med virksomhet i utlandet kan oppnå doble rentefradrag, og at et hull i merverdiavgiftsreglene for internasjonal handel med tjenester blir lukket. Det tettes også et skattehull i eiendomssektoren der gevinstbeskatning kan unngås gjennom målrettet skatteplanlegging.
- Vi mener at tiden er moden for å fase ut elbilfordelene i merverdiavgiftssystemet - nær alle nye personbiler i Norge er nå elbiler. I første omgang ved at beløpsgrensen i fritaket reduseres fra 500 000 kroner til 300 000 kroner neste år. Og videre med 150 000 kroner i statsbudsjettet for 2027 og for 2028 etter budsjettenigheten.
- Utfasing av elbilfordelene og tetting av skattehull gir oss mulighet til å redusere andre skatter og avgifter. Dette er i tråd med regjeringens skatteløfte som innebærer at hvis noen skatter går opp, går andre ned.
- Vi øker øker klimaavgiftene med 14 prosent i 2026 og varsler at opptrappingen vil fortsette i samme tempo også etter 2030, til et avgiftsnivå på 3 400 kroner per tonn CO2 i 2035. I tråd med budsjettenigheten skal vi også legge frem et nytt mål for opptrapping av samlet utslippspris (avgift + kvote) på sokkelen frem til 2035.
Innsparinger, omprioriteringer og bedre ressursbruk
- Skal vi styre økonomien gjennom en ansvarlig økonomisk politikk, må vi gjøre tydelige prioriteringer. Slik kan vi skape rom for nye satsinger og sørge for mer effektiv bruk av ressurser og bedre utnyttelse av arbeidskraft.
- Vi reduserer enkelte støtteordninger til næringslivet for å frigjøre midler til andre formål. Bevilgningene til disse ordningene reduseres med om lag 500 millioner kroner.
- Regjeringen har siden den tiltrådte satset på Enova som et sentralt virkemiddel for å stimulere til klima- og energiomstilling. I budsjettforslaget la regjeringen opp til å redusere bevilgningen med om lag 1,9 milliarder kroner, til 7,2 milliarder kroner (3,9 milliarder kroner høyere enn i 2021). I budsjettenigheten er bevilgningen til Enova økt med 700 mill. kroner.
- I budsjettet foreslår regjeringen flere tiltak for å drive offentlig sektor bedre. I sykehussektoren foreslås et effektiviseringskrav på 300 millioner kroner i administrasjon og kjøp av konsulenttjenester. Dette gir rom for å kunne bevilge enda mer til aktivitet. Vi kutter også over 100 mill. kroner i den statlige sentralforvaltningen.
- I Forsvaret legges det opp til å effektivisere tilsvarende 700 mill. kroner for å bidra til å finansiere ambisjonene i langtidsplanen.
- Bevilgningen til formål under Nasjonal transportplan (NTP) gir en nominell økning på 1,5 milliarder kroner. Drift og vedlikehold prioriteres. Det foreslås ikke kostnadsrammer for oppstart av nye, store investeringsprosjekter i 2026-budsjettet.
- Overgangsstønaden hever terskelen for at enslige forsørgere deltar i arbeidslivet. Den kan skape fattigdomsfeller og motvirker integrering. I tråd med anbefalingen fra Barnefamilieutvalget, har vi derfor startet en utfasing av stønadene til enslige forsørgere for de fleste mottakerne. Fullt innfaset vil dette gi en total innsparing på rundt 1,3 milliarder kroner.
Viktige satsinger
Statsbudsjettet for 2026 er et resultat av en enighet mellom regjeringen og Sp, SV, Rødt og MDG. Vi mener disse forhandlingene har gjort et godt budsjett enda bedre. Etter budsjettforhandlingene på Stortinget er partiene enige om flere viktige satsinger og prioriteringer for landet vårt.
- Vi har styrket den nære og grunnleggende velferden gjennom blant annet mer til kommunene, mer til sykehus, mer til økt bemanning i barnehagene og mer til psykisk helse. Vi satser også mer på kollektivtilbudet i hele landet.
- Vi er også blitt enige om å øke støtten til Palestina med en milliard kroner.
- Sammen er vi også enige om en bred satsing på klima og miljø og om at vi skal sette ned en omstillingskommisjon som skal vurdere hvordan vi kan sikre økt omstilling og konkurransekraft i framtida.
For oss var det viktig å komme til enighet med de andre partiene innenfor grensene av noen viktige stolper;
- Ansvarlig pengebruk – en uendret uttaksprosent fra oljefondet sammenlignet med regjeringens forslag (2,8 pst, klart under det handlingsregelen gir rom for).
- At vårt skatte- og avgiftsløfte om et uendret samlet nivå ligger fast.
- Forutsigbarhet for olje- og gassnæringen. Næringen skal utvikles, ikke avvikles og ikke gjøres gjenstand for endringer gjennom politiske vedtak i budsjettforhandlingene.
- Og ansvarlig forvaltning av pensjonsfondet vårt.
Oljepengebruken øker med om lag 4,6 mrd. kroner i 2026 som følge av enigheten. Samtidig har vi lagt frem nye tall for 2025 (nysalderingen) som viser at vi reduserer oljepengebruken i år med litt mer enn dette.
