Arbeidet med tre EØS-direktiver

Hva er fakta?

Vi jobber nå med tre forslag som handler om å gi norsk næringsliv like rammevilkår som konkurrenter i utlandet og sikre norske interesser i en urolig tid: Fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet.

Det vi jobber med handler ikke om strøm. Ingen av direktivene berører strøm eller strømpriser som tema. Det handler heller ikke om ACER eller å avstå myndighet til EU. Det i ren energi-pakken som går på kraftmarkedet og ACER kommer vi ikke til å fremme i denne perioden. Det vil ikke endre norsk energipolitikk eller gjøre at vi må si fra oss makt til EU.

Med andre ord: De som påstår at Ap vil tvinge gjennom 4. energipakke, tar feil. Det vil vi ikke.

Vi tar frem de tre direktivene nå fordi vi har brukt god tid på å gå gjennom forslagene, og sikre norske interesser. Vi jobber med disse forslagene nå fordi vi er helt trygge på at det er til det beste for Norge.

Vi gjør dette fordi vi mener at det er best for Norge. Å ikke innføre disse tre direktivene nå vil gi store problemer og kostnader for norsk næringsliv. Derfor er det så viktig for Arbeiderpartiet.

EØS-avtalen er viktig for Norge, norske arbeidsplasser og norsk økonomi. Derfor blir disse tre direktivene som vi jobber med nå ekstra viktige. I en tid der det stor fare for handelskrig og der flere stormakter truer med økte tollmurer, må vi passe på at Norge ikke blir rammet. Norsk eksport står for over 400.000 arbeidsplasser. De er avhengig av å ikke bli rammet av en handelskrig mellom EU og USA.

Spørsmål og svar

Hvorfor har norske myndigheter prioritert arbeidet med disse tre direktivene og ikke resten av Ren energi-pakken ?

Ren energi-pakken fra 2018 lå igjen etter forrige regjering. For oss har det vært viktig å jobbe grundig gjennom regelverkene for å ivareta Norges interesser og det er også naturlig å ta dialogen med EU om implementering løpende etter hvert som våre vurderinger blir ferdige i samarbeid med de andre EFTA-landene. 

Gir bygningsenergidirektivet fra 2018 økte kostnader for boligeiere?

Nei. Det er ingen bestemmelser i bygningsenergidirektivet fra 2018 som vil medføre konsekvenser for boligeiere eller husholdninger.Direktivet fra 2018 har tre hovedelementer: Krav til en langsiktig renoveringsstrategi for bygninger, krav om at yrkesbygg har ladepunkter til elbil og krav om automatiske styringssystemer for yrkesbygg med høyt varme- eller kjølebehov der dette er teknisk og økonomisk gjennomførbart.

Hva innebærer nytt bygningsenergidirektiv fra 2024?

I 2024 ble det vedtatt nytt bygningsenergidirektiv i EU. Det er fortsatt for tidlig å si noe om eller når dette direktivet skal innlemmes i EØS-avtalen. Det er altså et annet direktiv enn bygningsenergidirektivet fra 2018.

Konsekvensene for norske boligeiere av 2024-direktivet har vært mye omtalt i media. Det har blitt hevdet at direktivet krever at boligeiere må gjennomføre store investeringer for å energioppgradere sine bygg. Dette er ikke riktig. Direktivet har som mål å redusere energibruken i boligmassen. Norge har allerede et mål om 10 TWh redusert strømforbruk i bygg i 2030. Hvilke virkemidler de nasjonale myndighetene bruker for å redusere energibruken i bygg er det opp til hvert enkelt land å bestemme.

Hindrer en innlemmelse av fornybardirektivet (2018) regjeringen fra å fjerne opprinnelsesgarantiordningen slik dere lovte i Hurdalsplattformen?

Ordningen med opprinnelsesgarantier har vært pålagt i EU og Norge siden 2004. Det er en dokumentasjonsordning som gir forbruker et bevis på at det er produsert 1 MWh elektrisitet fra en spesifisert, fornybar energikilde. Det er frivillig å kjøpe opprinnelsesgarantier. 

Fornybardirektivet fra 2018 utvider ordningen til å omfatte alle typer fornybar energi, og ikke kun elektrisitet. Opprinnelsesgarantiordningen gjelder for eksempel for fjernvarme, biogass og hydrogen. Norsk kraft er fornybar og stadig større deler av Europas kraftproduksjon er utslippsfri. 

Norske bedrifter er ikke pålagt å kjøpe opprinnelsesgarantier. Men Arbeiderpartiet mener likevel det er feil at norske industribedrifter skal betale ekstra for en dokumentasjon på at strømmen de får i stikkontakten er utslippsfri. Derfor mener vi ordningen bør fjernes og det fortsetter vi å jobbe for i vår dialog med EU og i dialogen med våre naboland.

Se flere spørsmål og svar på regjeringen.no

Bakgrunn om de tre aktuelle direktivene

Energieffektiviseringsdirektivet (2012 og 2018)

Setter et energieffektiviseringsmål for EU og inneholder krav om energisparing, energikartlegging i foretak, utnyttelse av overskuddsvarme og krav til måling og fakturering av varme.

Norge oppfyller i all hovedsak kravene i direktivet fra før, da regjeringen har ført en offensiv politikk innen energieffektivisering. Innlemmelse vil heller ikke kreve lovendringer. NVEs beregninger viser at Norge oppfyller direktivets krav om energisparing uten nye tiltak.

Bygningsenergidirektivet (2018)

Direktivet består mest av justeringer og enkelte utvidelser av kravene i bygningsenergidirektivet fra 2010 som Norge innlemmet i 2023. Det er ingen bestemmelser som retter seg mot husholdninger.

Det eneste som krever lovendring ved implementering i Norge er krav til automatiske styringssystemer for yrkesbygg med høyt energiforbruk til oppvarming eller kjøling av rom, der det er økonomisk og teknisk gjennomførbart. Det omfatter ikke industriprosesser. 

Fornybardirektivet (2018)

Fremmer bruken av fornybar energi. Erstatter fornybardirektivet fra 2009, som allerede er tatt inn i EØS-avtalen. 

Etablerer et kollektivt EU-mål for fornybarandel av brutto sluttbruk av energi på 32 % (opp fra 20 % i2020). Norge og EFTA-landene skal kun ha egne indikative (ikke-bindende) mål. For Norge foreslås det et fornybarmål i 2030 på 77,5 %. Ifølge NVEs beregninger kan det nås uten å iverksette nye tiltak.

Norske myndigheter vil fortsatt ha full nasjonal råderett i spørsmålet om det skal gis konsesjon eller ikke til prosjekter. Kommunene mister ikke vetoretten på vindkraft. EU-landet Sverige har også vetorett. 

Tidsfrist for konsesjonsbehandling på to år vil gjelde Norge. Det betyr at alt før innlevert søknad, samt eventuell klagebehandling, ikke er en del av fristen. Det er bred politisk enighet om at vi trenger mer effektive prosesser.

I fornybardirektivet (2018) er det oppdaterte bærekraftskriterier med minstekrav til biobrensler, hydrogen og resirkulerte karbondrivstoff. Når Norge per i dag ikke har de samme bærekraftskriteriene for biodrivstoff som EU, får norske bedrifter underlagt EU ETS (kvotepliktig sektor) heller ikke dokumentert klimaeffekten ved bruk av biodrivstoff. Norske bedrifter må da kjøpe klimakvoter som gjør at de påføres høyere kostnader enn konkurrentene. 

Norsk luftfart får betydelige konkurranseulemper nettopp på grunn av dette. Det kan føre til utflytting av norske flyselskaper til andre land, og i verste fall en svekket beredskapssituasjon i Norge. Også deler av skipsfarten er nå en del av kvotepliktig sektor. De får høyere kostnader frem til direktivet er innlemmet.

Fant du det du lette etter?

Tusen takk for din tilbakemelding!