Samhandlingsreformen

Helsetjenesten skal oppleves som helhetlig og sammenhengende, og på den måten bedre pasientforløp

Vi vil dette med samhandlingsreformen:

  • Bygge videre på samhandlingsreformen og styrke samarbeidet mellom kommuner og sykehus.
  • Styrke kommunenes evne til å ivareta de ekstra oppgavene de fikk i forbindelse med samhandlingsreformen.

Samhandlingsreformen

Vi vil bygge videre på samhandlingsreformen og styrke samarbeidet mellom kommuner og sykehus, slik at pasientene møter en likeverdig helsetjeneste som tilbyr den beste hjelpen og behandlingen.

Pasientene skal oppleve helsetjenesten som helhetlig og sammenhengende. Da er samarbeid mellom kommuner og sykehus avgjørende, og det påligger sykehusene et særlig ansvar for at dette skal lykkes. For at sykehus og kommuner skal samarbeide og understøtte hverandres virksomhet, må de etablerte samarbeidsavtalene videreutvikles, og veiledningsplikten sykehusene har overfor kommunene må styrkes og gis særlig oppmerksomhet. IKT er et avgjørende samhandlingsverktøy, og skal tilrettelegge for god informasjon mellom aktørene. Pasientdata må sikres forsvarlig og være under offentlig kontroll

Med samhandlingsreformen forebygger vi mer og behandler tidligere, før alvorlig sykdom utvikler seg. Vi skal skape mer helhetlige og sammenhengende tjenester, og vi skal styrke helsetjenestene i kommunene der folk bor.

Bakgrunn

Samhandlingsreformen er en retningsreform, som startet 1. januar 2012. Reformen videreutvikles både i kommuner og helseforetak.

Samhandlingsreformen skulle bedre samhandling mellom første- og andrelinjetjenesten for å få bedre pasientforløp. Den har ført til mange tiltak, men effekten har vært etterspurt.

Reformen er evaluert både av Riksrevisjonen og Forskningsrådet, og resultatet viser at det fremdeles er mye som kan gjøres før man har oppnådd målene i reformen.

Tre virkemidler ble ansett som særskilt sentrale for å nå de målene Arbeiderpartiet har satt: 

●  Samarbeidsavtalene mellom kommuner og helseforetak. 

●  Utvikling av gode modeller for sammenhengende pasientforløp informert av brukererfaringer.

 ●  Økt bruk av IKT-baserte informasjonskanaler mellom aktørene.

Områder til forbedring

Evalueringer gjort av Riksrevisjonen og Forskningsrådet viser at det er flere områder som trenger en forbedring.

●  Det er laget samarbeidsavtaler mellom kommunene og helseforetakene, men avtalene har ikke bidratt til vesentlige endringer i opplevd samarbeid. 

 ● Det kommunale betalingsansvaret for utskrivningsklare pasienter har ført til at ferdigbehandlede pasienter ikke lenger blir liggende på sykehus men utskrives til kommunene.

●  Liggetiden på sykehus har gått kraftig ned, men samtidig har antallet innleggelser økt påtagelig.

●  IKT er tatt i bruk i stor grad. Dette har bidratt til bedre pasientsikkerhet, informasjonskvalitet og oversikt over pasientstrømmer.   

●  Kommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud (ØHD) benyttes ikke på en måte og i et omfang som er i tråd med intensjonen, og man har sett økende grad av oppstykkede pasientopphold i intermediæravdelinger.   

●  Kommunenes kapasitet og kompetanse er i liten grad styrket etter innføringen av Samhandlingsreformen slik forutsetningen var. Arbeiderpartiet har foreslått betydelig økning i overføring til kommunene og vil følge opp at kommunene får styrket kompetanse.

Dette har vi gjort:

  • 2012

    Samhandlingsreformen implementert

  • 2010

    Samhandlingsreformen ( St. meld. nr. 47 (2008-2009) ) ble vedtatt 

Er du enig med Arbeiderpartiet om Samhandlingsreformen?

Vil du vite hva mer vi kanskje er enig om?



Eller se andre måter å engasjere seg

Takk for din tilbakemelding!



Eller se hvordan du kan påvirke vår politikk

Takk for din interesse!

Du vil nå motta nyhetsbrev fra oss :)

Tusen takk for din tilbakemelding!