Koronavirus (Coronavirus)

Ingen skal stå alene i krisen!

Arbeiderpartiet mener dette er viktig med tanke på koronapandemien:

  • Øke intensivkapasiteten. Sist gang kapasiteten økte, var så langt tilbake som etter svineinfluensaen for 10 år siden.
  • Endre finansieringssystemene i helseforetakene, slik at beredskap ikke nedprioriteres og sykehus kan gjennomføre rask kapasitetsøkning.
  • At krisetiltakene skal vare så lenge krisen varer.
  • Ta et krafttak for psykisk helse – både innen psykisk helsevern og lavterskeltilbud i hele landet.
  • Etablere et statlig farmasøytisk selskap som i tillegg til å drive innovasjon og fremme norsk legemiddelindustri, er med på å sikre beredskapsproduksjon og -lagring.
  • Sørge for beredskapsavtaler med private bedrifter for medisinsk utstyr, slik at vi lettere kan produsere medisinsk utstyr i Norge. 
  • Avvikle Høyres privatiseringsreform. Den gir oppsplitting av tjenesten og svekker lokalsykehusene.

Krisehåndtering og rettferdig krisepolitikk

Det var vår felles helsetjeneste som har bestått prøven i krisa, og det er en felles helse- og omsorgstjeneste som skal trygge oss i møte med kommende kriser. Mer tillit til fagfolk, mindre bruk av markedsmodeller og en stopp av høyreregjeringens privatiseringsreformer vil styrke vår helseberedskap og gjøre velferdsstaten sterkere. Høyreregjeringen har gjort noe riktig, men må også ta ansvaret for det som er mindre bra – det har koronakommisjonen trukket frem. 

Norge manglet kritisk smittevernutstyr, det var for dårlig samhandling med kommunene og man hadde ikke en beredskapsplan. 

Mange, spesielt unge, har slitt mye under pandemien. Vi vet ikke de langsiktige konsekvensene av korona enda, men vi vet at det trengs varige tiltak for folks psykiske helse. 

Både for spesialist- og kommunehelsetjenesten trenger et løft. Det er nødvendig for å sikre rehabilitering av mennesker med langvarige skader etter pandemien, men også for å være beredt på neste.

Under koronapandemien har Arbeiderpartiet vært opptatt av at krisepolitikken for å møte konsekvensene av pandemien skal være rettferdig, og at krisetiltakene skal vare så lenge krisen varer.

Under høyreregjeringen fikk vi blant annet gjennomslag for:

1. at folk som permitteres eller mister jobben under koronakrisen får beholde en større del av inntekten sin.

Om du for eksempel er lavtlønnet og tjener 300 000 i året, og ble permittert ved starten av krisa, får du 56 000 kroner mer i året enn hva høyreregjeringen la opp til. Mange av de gruppene som er hardest rammet, slik som hotellresepsjonister eller servitører, har en gjennomsnittslønn på mellom 300 000 og 400 000 kroner.

Vi fikk gjennomslag for at staten og arbeidsgiver skulle dekke full lønn de første 20 dagene man er permittert, at man får en høyere dagpengesats for de første 300 000 man tjener, og for ei lavere inntektsgrense slik at mange flere får dagpenger.

2. å doble antall dager foreldre kan være hjemme med barn.

I starten av pandemien opplevde de fleste hjemmeskole og stengte barnehager. Senere har mange opplevd perioder med midlertidige nedstengninger, karantene og krav om at barn må være helt symptomfrie for å kunne møte i skole og barnehage. Det var en utfordring mange foreldre, som både hadde jobb de hadde ansvar for, og selvsagt må ta ansvar for barn som er hjemme. 

Vi fikk gjennomslag for en rausere omsorgspengeordning ved å doble antall dager foreldre kan være hjemme med barn, redusere perioden arbeidsgiver må betale for dette, og at fellesskapet tok mer av regninga for selvstendig næringsdrivende og frilansere.

3. at de som sto i førstelinja for å håndtere pandemien skulle få de pengene som var nødvendig for å håndtere oppgaven.

Da pandemien rammet oss i mars i fjor, sto helsevesenet, kommunene og NAV foran enorme oppgaver. Pandemien skulle håndteres, og hundretusenvis av mennesker skulle få sikret sine inntekter. 

Vi fikk flertall på Stortinget for å sikre at disse offentlige instansene skulle få de pengene de trengte for å håndtere de store, nye oppgavene de fikk. Siden har det i flere runder blitt bevilget ekstra penger til kommuner, helseforetak og NAV for at de skal kunne gjøre denne viktige jobben.

4. at lærlinger sikres lønn om de permitteres.

Siden mange lærlinger ikke har dagpengerettigheter, lå det an til at disse ikke skulle sikres inntekt om de ble permitterte. 

Vi fikk flertall for en egen ordning for disse, hvor 3 200 lærlinger over hele landet har fått støtte.

5. at studenter får tilleggslån og mer stipend – men ikke nok.

Folk som hovedsakelig er studenter, har ikke rett på dagpenger. Men mange er like fullt avhengig av inntekt fra deltidsjobb. 

I Stortinget fikk vi våren 2020 gjennomslag for ekstralån og stipend, som gjør at 50 000 studenter har fått mer å leve av. Vi fikk endret regjeringens forslag om en ren låneordning til at deler av pengene gikk til økt stipend. Vinteren 2021 fikk vi igjen gjennomslag for støtte til studentene, denne gangen for en ordning med mer stipend.

6. at flere får bostøtte.

Vi fikk flertall for å utvide ordningen med bostøtte, slik at 7000 flere husstander med lav inntekt fikk hjelp til å dekke høye bokostnader. Vi har også foreslått en ekstra økning av bostøtten på grunn av høye strømpriser denne vinteren, og en ny bevilgning som kan gi bostøtte til flere.

7. at selvstendig næringsdrivende og frilansere får beholde inntekt.

Vi fikk flertall for en egen ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som taper inntekt på grunn av pandemien. Mange av disse mistet inntekter og oppdrag over natta, og sto uten særlige rettigheter. Nesten 25 000 personer har fått støtte gjennom denne ordningen.

8. at mottakere av arbeidsavklaringspenger får forlenget støtteperioden – men ikke nok.

Mange som mottar arbeidsavklaringspenger har mistet støtten sin før de er ferdig avklart, og under pandemien har det vært vanskeligere å bli avklart. I fjor fikk vi gjennomslag for en forlengelse av støtteperioden på 6 måneder. I januar i år foreslo vi å forlenge perioden, men ble dessverre nedstemt av regjeringen og Fremskrittspartiet.

9. å forlenge de viktigste kriseordningene for vanlige folk og bedrifter.

Vi har kjempet gjennom viktige støtteordninger som har gitt mer trygghet, mer forutsigbarhet og mer rettferdighet for folk og bedrifter. For å unngå en ny periode med stor usikkerhet og unødig tap av arbeidsplasser, var det nødvendig at Stortinget samlet seg om en forlengelse av de viktigste ordninger for arbeidsfolk og bedrifter. Dette fikk vi gjennomslag for i Stortinget den 19. januar 2021. Vi har også fått på plass en bevilgning på ytterligere 1 milliard kroner for å stille opp med tiltak for arbeidsledige og permitterte.

Under høyreregeringen kjempet vi for, men ble blant annet nedstemt på:

1. at feriepenger til arbeidsledige og permitterte skal gjeninnføres som en varig ordning og som en rettighet. 

I 2015 fikk høyreregjeringen flertall for å fjerne feriepengene til arbeidsledige, selv om både Arbeiderpartiet og fagbevegelsen protesterte høylytt.

2. at krisestøtte skal gå til å redde arbeidsplasser – ikke til utbytte og bonus for de på toppen.

I Stortinget har Arbeiderpartiet flere ganger foreslått at de bedriftene som mottar støtte fra kompensasjonsordningene ikke kan utbetale utbytte, bonus til ledende ansatte, øke lederlønninger og unngå oppsigelser. Statens bidrag skal gå til ansatte og arbeidsplasser – ikke aksjonærer. 

3. at kun seriøse virksomheter skal få krisestøtte.

Sammen med andre partier har vi fremmet forslag i Stortinget om at det skal innføres seriøsitetskrav til bedrifter som skal motta lønnsstøtte, slik at de som skal motta støtte må dokumentere at de har betalt skatter og avgifter, at de ikke har dommer mot seg knytta til arbeidslivskriminalitet, sosial dumping eller skatte- og avgiftsunndragelse. Vi har også foreslått at bemanningsselskaper skal utelukkes fra lønnsstøtteordningen, og at bedrifter som mottar støtte ikke kan erstatte faste ansatte og permitterte med midlertidig ansatte.

4. at mer støtte skal gå til de bedriftene som trenger det mest – de små og mellomstore.

5. at støtteordningene tilpasses så de treffer flere og bedre.

6. sterkere støtte til at permitterte og arbeidsledige kan ta utdanning og få kompetanseheving. 

7. lavere skatt for vanlige arbeidsfolk – ikke skattekutt for de som har mest. 

Høyreregjeringen satte ned formuesskatten to ganger i løpet av krisa, i tillegg til å både utsette og gi fritak for denne skatten. Lavere formuesskatt er en sikker måte øke forskjellene på. Arbeiderpartiet foreslo i stedet lavere skatt for de med lave og vanlige inntekter.   

Er du enig med Arbeiderpartiet om Koronavirus (Coronavirus)?

Takk for din tilbakemelding!

Vil du vite hva mer vi kanskje er enig om?



Eller se andre måter å engasjere seg

Takk for din interesse!

Du vil nå motta nyhetsbrev fra oss :)

Takk for tilbakemeldingen. Vi kan ikke være enige om alt!

Kanskje er det andre saker du er enig med oss i?

Se andre politiske saker