Stortingskandidat

Ingrid Tønseth Myhr

Jeg heter Ingrid, er 22 år, kommer fra Raufoss i Vestre Toten kommune og er ungdomskandidat for Arbeiderpartiet i Oppland valgkrets.

Ingrid Tønseth Myhr

Bli bedre kjent med Ingrid Tønseth Myhr:

I 2019 stilte jeg for første gang til valg for Arbeiderpartiet, både ved kommunevalget i Vestre Toten og ved fylkestingsvalget i Innlandet. Jeg ble innvalgt både i kommunestyret og i fylkestinget, og er dermed folkevalgt både lokalt og regionalt. I fylkestinget sitter jeg i hovedutvalget for utdanning, som blant annet har ansvaret for de videregående skolene i Innlandet. I Vestre Toten kommune sitter jeg i formannskapet i tillegg til kommunestyret.

Jeg har bakgrunn fra AUF, og var leder for AUF i Oppland - og etter sammenslåingen med Hedmark var jeg leder i AUF i Innlandet det første året.

Som ungdomskandidat er min oppgave å peke på hvilken politikk vi trenger i Norge for at ungdom skal få muligheter til å lykkes. Jeg mener vi trenger et løft for yrkesfagene og er stolt over at Arbeiderpartiet går til valg på akkurat dette. Hjemme i Raufoss står industrien sterkt og mange er bevisste på at yrkesfagene er viktige. Men da må også skolene ha moderne utstyr, lærerne må ha oppdatert kunnskap og vi må sørge for at yrkesfagelevene har en læreplass å gå til etter at de har fullført to år på skole. Slik er det ikke i dag, men Arbeiderpartiet vil innføre en læreplassgaranti som sikrer alle kvalifiserte yrkesfagelever en læreplass etter to år på skole.

Å gi alle et trygt hjem, har alltid vært en av de viktigste oppgavene for Arbeiderpartiet og den norske boligmodellen baserer seg på at man skal kjøpe og eie egen bolig. Men gjennom de siste årene har vi sett et boligmarked hvor det har blitt vanskeligere for vanlige folk å gjøre dette. Forskjellen mellom de som eier sin egen bolig og de som ikke får det til, er i ferd med å bli en av de største ulikhetsfaktorene i samfunnet. Å snu denne utviklingen vil være en viktig oppgave for Arbeiderpartiet i regjering. Hvordan man skal få til dette blir også ofte tema for den boligpolitiske debatten – men det aller viktigste er trygghet for alle i alle livssituasjoner og i dagens boligmarked krever også det en innsats for dere som leier. Leieboere må få mer trygghet og større frihet.

Mange ungdommer er engasjert i klimapolitikk og miljøspørsmål. Det er også jeg. Og jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiet går til valg på en rettferdig klimapolitikk. Den skal kutte utslipp. Men den skal også skape nye jobber. Og den skal fordele rettferdig. Dette er viktig. Jeg mener at dersom vi skal få bred oppslutning om politiske løsninger som tar vare på miljøet og som gjør at nye generasjonen kan overta en klode i balanse, må miljøpolitikken være både grønn og rød. Den må kutte utslipp. Men den må også fordele rettferdig. En miljø- og klimapolitikk for framtida vil nødvendigvis måtte se annerledes ut i Innlandet enn i store byer som Oslo og Bergen. Hos oss er det f.eks. ikke bare å ta trikken eller t-banen når man skal på jobb eller besøke venner, bruke kulturtilbud eller gå til tannlegen. Her må vi ha biler. Erkjennelsen av at en miljøpolitikk som virker vil se annerledes ut hos oss enn i de store byene, er stor i Arbeiderpartiet. Og denne erkjennelsen er en viktig del av det vi kaller "en rettferdig klimapolitikk".

Ungdomspolitikk for distriktene er også annerledes enn ungdomspolitikk for de store byene. Men grunnleggende sett dreier det seg om to ting: Arbeid og velferd.

Arbeid og velferd er de to viktigste nøklene til å lykkes i distriktspolitikken, og her har Arbeiderpartiet gode løsninger. Hvis ungdom skal bli boende i distriktskommuner - eller flytte tilbake etter å ha tatt utdanning andre steder - må det være jobber som det er mulig å leve av, og der det er bruk for utdannelsen man har tatt. Det nytter ikke med små deltidsstillinger eller midlertidige stillinger, det må langt flere faste og hele stillinger til for at distriktskommuner skal være attraktive.

Men også velferdstilbud som barnehager, gode helsetilbud og boliger for ungdom i etableringsfasen er viktig. Her er Arbeiderpartiets nye partiprogram veldig godt. Det er det største distriktsløftet til Arbeiderpartiet siden 1970-tallet. Nå har vi hatt åtte år med økende forskjeller og en regjering som har prioritert privatisering, sentralisering og kutt i velferd til folk flest. Arbeiderpartiet ønsker en annen kurs. Det skal være trygt og godt å bo i hele landet, og vi må skape levende lokalsamfunn og nye, grønne arbeidsplasser.

Vi må ha jobb til folk - nær der de bor. Folk må kunne ta utdanning - nær der de bor. Og folk skal være trygge på at de får den hjelpen de trenger - nær der de bor. Da må det være politi, brannvesen og ambulanse der folk bor, slik Arbeiderpartiet slår fast i den nye distriktspolitikken. Med disse tiltakene setter vi også distriktene i stand til å løse klimautfordringene. Slagordet «by og land – hand i hand» er like relevant i dag som da Arbeiderpartiet begynte å bruke det for rundt 90 år siden.

En distriktspolitikk for framtida må motvirke økte forskjeller. Mellom folk, men også mellom ulike deler av landet. Når regjeringa har kuttet i formuesskatten til de rikeste i landet, er det veldig få i Oppland som har sett noe til de pengene - de rikeste i landet bor ikke her. Men vi har fått regningen, ved at de regionale utviklingsmidlene vi har brukt til å skape arbeidsplasser og vekst har blitt redusert for å betale regningen for lavere formuesskatt. Også fylkeskommunen ar fått redusert økonomi fra regjeringa, og dermed svekkede muligheter til å utdanne ungdommen, fornye veiene eller samarbeide med bedrifter og næringsliv om å skape jobber.

Arbeiderpartiets distriktsløft er en kraftig satsing på arbeidsplasser og verdiskaping i distriktene. Blant annet ved å legge til rette for ny industri basert på skogen og et krafttak for mer matproduksjon basert på norske ressurser. Dette er god og viktig politikk for oss i Oppland. Dette vil skape nye jobber, ny optimisme og nye muligheter for folk som bor her. 

Etter åtte år med Høyrepolitikk, trenger Oppland og Innlandet nå at Arbeiderpartiet overtar. Nå er det vanlige folks tur. Og nå er det Opplands og Innlandets tur.