Plan for bedre psykisk helse hos ungdom

Et av målene er en tilgjengelig skolehelsetjeneste for alle elever hver dag.

– Det er et alvorlig samfunnsproblem når mange av våre unge, med hele livet foran seg, synker ned i mørket. Vi kan ikke vedta at folk ikke skal slite. Men vi kan ta grep på områder vi vet hjelper.  Vi skal hjelpe flere unge før det blir helt mørkt. Og vi skal hjelpe flere unge ut av mørket, sier Støre.

Støre er bekymret for at altfor mange unge sliter og faller utenfor. Et økende antall opplever psykisk sykdom, og flere unge blir uføre. 

Altfor mange faller ut før de har gjennomført videregående opplæring, og blir stående utenfor jobb og utdanning. Utfordringen er sammensatt, og det er mange ulike grupper unge som rammes.

– Derfor trenger vi en bred satsing for bedre psykisk helse hos ungdom, sier Støre og understreker at det viktigste er å sørge for en god skole for alle, med tilpasset opplæring og et godt sosialt læringsmiljø. Forskning viser at kunnskap om psykisk helse, tanker, følelser og atferd har en god forebyggende effekt på psykiske lidelser og bidrar til bedre mestring. 

Derfor mener han det er viktig å integrere psykisk helse i skolens fag.

– Vi må snakke mer om psykisk helse, og det må være noen å snakke med om psykiske plager og stress. Vi må forebygge bedre, og terskelen må være lav for å få hjelp når det trengs, sier Ap-lederen.

Derfor vil Arbeiderpartiet:

  • Sørge for en god og trygg skole for alle.  Vi vil ha et godt sosialt læringsmiljø med tilpasset opplæring, som er fritt for mobbing, og som legger til rette for god helse hos barn og unge.
  • Integrere psykisk helse i skolens fag, slik at barn og unge får en helhetlig opplæring om kroppens fysiske og psykiske helse.
  • Innføre en nasjonal bemanningsnorm for skolehelsetjenesten og styrke bredden i tilbudet. Vi vil utarbeide en strategi for hvordan vi skal nå målet om en tilgjengelig skolehelsetjeneste for alle elever hver dag, og prioriterer ungdomsskolen og videregående skole. Strategien må inneholde et økt antall studieplasser og tiltak for å rekruttere flere menn og minoritetsspråklige til arbeid i skolehelsetjenesten. Strategien følges opp av øremerkede midler i en opptrappingsperiode. Det er også behov for å legge til rette for mer tverrfaglighet i tjenesten.
  • Sørge for en tilgjengelig skolehelsetjeneste som møter ungdommen på ungdommens premisser og arenaer. Sosiale medier, e-helsesøster og andre verktøy må tas i bruk for å nå flest mulig. Vi vil prøve ut helsestasjon for gutter i flere kommuner.
  • Integrere skolehelsetjenesten mer i skolens daglige arbeid. En stor andel av de som ikke gjennomfører videregående opplæring oppgir psykiske plager som en hovedårsak til at de slutter. Skolehelsetjenesten må inngå som en del av laget rundt eleven, og jobbe tett med lærerne og skolens administrasjon i det daglige. 
  • Innføre gratis fastlege frem til 18 år.
  • Sørge for tettere samarbeid mellom skolen og barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og gi helsesøstre mulighet til å henvise til BUP. 
  • Etablere flere lett tilgjengelige lavterskeltilbud som «Familiens hus», «Familiehjelpa» og «Ung arena», og ansette flere med kompetanse på psykisk helse i kommunene.   
  • Sikre barn og unge bedre tilgang til psykisk helsehjelp fra kvalifiserte fagfolk gjennom å etablere forebyggende og oppsøkende team, mer helhetlige pasientforløp, utvide det ambulante tilbudet i BUP og gjennomføre forsøk med åpne lister hos BUP, samt sørge for et tilgjengelig døgnbasert tilbud tilpasset barn og unge.
  • Sørge for mer forskning og kunnskap om ungdom og psykisk helse. For å forebygge bedre, trenger vi mer kunnskap og oversikt over sammenhenger og årsaker til utviklingen av psykiske uhelse. Psykiske helseplager må kartlegges bedre enn i dag, og det må lages systematiske evalueringer av nye tiltak for å kunne vurdere effekten av dem.