Dame som ser utover naturlandskap.

– Jeg er lei av å drive jordbruk på dugnad

Therese har ikke lyst til å være den siste bonden i bygda, og frykter for rekrutteringa til jordbruket.

Gjør som Therese. Stem Arbeiderpartiet 13. september!

Les mer om hvordan du stemmer ved stortingsvalget her.

Therese Rudi er odelsjente i Gudbrandsdalen. Hun drømmer om naboer, kolleger og liv i distriktene, men frykter for rekrutteringa til jordbruket om det ikke tas grep.

Med 100 søyer på gården – som går både inne og ute hele året – er hverdagen preget av mye og hardt arbeid. Therese mener imidlertid at arbeidsmengden bønder og småbrukere står i, ofte glemmes når forbrukerne krever stadig billigere pris på maten de kjøper. 

Vi er veldig stolte av det kjøttet vi produserer. Så når det eneste folk tenker på er billig mat, så mister vi jo litt motet.

Therese Rudi

Samtidig ser hun at ting er i gradvis endring. 

– Nå har flere og flere lyst til å vite hvordan maten er produsert, at dyrene har hatt det bra, at vi behandler jorda på en god måte og at vi som jobber med dyra har det greit. Jeg håper at det blir mer av det i fremtida, sier Therese.

Hun mener en av de største utfordringene fremover er nettopp å formidle og vise at måten norske småbrukere produserer mat på, er verdt å betale for.

Fire mennesker i familie, som holder rundt hverandre.

Vil overta gården

Planen er å overta gården som familien har bygget opp og driftet i snart 20 år. Therese forteller at hun føler på stort ansvar. Ikke minst fordi det vil kreve mye av henne.

 – Det er ikke noe 8-16 jobb, dette her. Det er mer som en livsstil. Når fredagskvelden kommer, kan du ikke legge deg på sofaen og se på TV. Du har aldri fri. Også i helgene har du ansvaret for både dyr, jord og alt som følger med, sier Therese.

Samtidig er det hun liker best med småbrukerlivet å være sin egen sjef.  

– Alt du får til står på deg selv. Du får være mye ute og drive med dyr. Det er veldig meningsfullt.

Therese forteller likevel at hun bekymrer seg for økonomien i jordbruket.

– Det tror jeg alle som driver med landbruk kjenner på. Det er vanskelig å arbeide så mange timer, og få så lite igjen for det, sier hun.

Arbeiderpartiet vil ha trygg mat og trygge arbeidsplasser

Jordbruket er en bærebjelke for bosetting og arbeidsplasser i hele landet. Jordbrukets samfunnsoppdrag er å produsere nok, naturlig og trygg mat på norske naturressurser og dermed gi arbeid, god ernæring og helse. Arbeiderpartiet vil forbedre vår felles trygghet ved å øke selvforsyningen, styrke kanaliseringspolitikken og forsterke beredskapen gjennom et variert familiejordbruk i hele landet. 

Arbeiderpartiet vil:

●    Redusere inntektsgapet mellom de som jobber i jordbruket, og andre i samfunnet.

●    Sikre melkeproduksjonen i distriktene med justert og lavere kvotetak. De som har tilpasset seg dagens høye nivå, kan beholde kvotene eller selge overskytende kvoter tilbake til staten til avtalt pris.

●    Følge opp løsdriftskravet med et investeringsprogram for klimavennlig fornying av båsfjøs, som tilpasses bruk med inntil 30 kyr, produksjon på norske naturressurser og økt beitebruk.

●    Sikre et sterkt importvern og bruke prosenttoll der det er gunstig.

●    Etablere beredskapslagring for korn og såfrø, og bedre virkemidlene for tørking og lagring av korn på gården. 

●    Øke selvforsyningsgraden til 50 prosent korrigert for import av fôr. Ha et sterkt jordvern og ha et mål om maksimal årlig omdisponering av matjord på 3000 dekar.

●    Sørge for bedre bærekraft i landbruket gjennom økt tilskudd til bruk av utmarksbeite, setring, klimatilpasning og investering i jord.

●    Bygge videre på samvirkemodellen med Tine, Nortura og Felleskjøpet og andre produsenteide samvirkebedrifter som grunnlag for en desentralisert næringsmiddelindustri og landbruk over hele landet.

●    Gjennomgå rammebetingelsene for næringsmiddelindustrien, inkludert bryggerinæringen, for å sikre videre utvikling av næringen.

●    Sikre effektiv innføring av lov om god handelsskikk, med et uavhengig tilsyn. 

●    Gjøre maten trygg ved å stille strenge krav til antibiotikabruk og tydelig merking med opprinnelsesland.

●    Utarbeide en matkastelov som sikrer at butikker og restauranter ikke kaster spisbar mat. 

●    Øke satsingen på lokalmat og foredling. 

Mange legger ned driften 

Therese synes det er viktig å minne om at det ikke er bare matproduksjon bøndene står for. Hun mener det er på høy tid at politikerne i større grad verdsetter jobben bøndene også gjør for et bærekraftig kulturlandskap og arbeidsplasser i distriktet.  

Jeg er lei av å drive jordbruk, matproduksjon og kulturlandskap på dugnad.

Therese Rudi

– Altså, ingen turister hadde kommet til Gudbrandsdalen hvis det hadde vært helt gjengrodd. Det er greit å huske på.

Therese forteller at i løpet av årene familien har driftet gården, så har antall medlemmer i beitelaget deres halvert seg, og gått fra om lag 40 til dagens 20. Det er en trist illustrasjon på hvor mange som har lagt ned gårdsdriften i nærområdet. 

– Det merkes, både på det sosiale fellesskapet og hvordan vi løser ting sammen. Det er trist – jeg har jo ikke lyst til å være den siste bonden i bygda, sier Therese.

Hun legger til:

– Men hvis noen i min generasjon skal ønske å fortsette med dette her, så ønsker de betalt for det. Og vi trenger fritid og ferie, som andre vanlige folk.

Konsekvensene av høyrepolitikk

De siste årene har høyreregjeringen stått for en rekke endringer i landbrukspolitikken som har satt varige spor. Utviklingen går nå mot at små bruk i distriktene legges ned og produksjonen overtas av større bruk i sentrale strøk. Det er svært uheldig, mener Therese.

– Siden de blå tok over har det blitt et mye sterkere fokus på å være stor. Men hvis du ser utover Gudbrandsdalen, så går det ikke an å være så stor. Landskapet vårt er ikke tilpasset det. Vi har de jordlappene vi har. 

Høyresidas feilslåtte jordbrukspolitikk

Forhandlingene om jordbruksoppgjøret i 2014 endte med brudd. Høyreregjeringen foreslo en rekke radikale forslag som jordbrukets organisasjoner ikke kunne støtte. Arbeiderpartiet, sammen med opposisjonen på Stortinget, fikk bremset noen av forslagene, men regjeringen innførte likevel endringer som har fått en rekke uheldige konsekvenser for jordbruket i årene etterpå. 

Essensen av endringene er at store driftsenheter premieres på bekostning av de små. Resultatet er at jordbruket styrkes i de delene av landet som ligger til rette for stordrift, typisk der arealet er flatt. I landet for øvrig, der stordrift ikke er mulig eller hensiktsmessig, vil bøndene tape og mer jord gå ut av drift. 

Arbeiderpartiet er i mot denne utviklingen. Vi ønsker ikke at matproduksjonen kun skal konsentreres til enkelte deler av landet. Politikken må innrettes slik at det kan drives jordbruk i hele landet, også av små og mellomstore aktører. 

Therese håper nå på en ny retning, og at politikerne vil prioritere små- og mellomstore bruk i distriktene på lik linje med de større fremover.

– De som har 20 sauer, de er faktisk like mye verdt som de som har 200, for de bidrar like mye til fellesskapet i bygda, sier hun.

– Arbeiderpartiet er på lag med oss

Therese har store planer for årene som kommer. Hun forteller at hun på sikt ønsker å ha døla-fe – en utrydningstruet storferase – på gården, i tillegg til sau og høner. Hun vil også dyrke bær og grønnsaker. Samtidig er det å ha naboer, kolleger og liv i distriktene viktig for å kunne trives – ikke bare for Therese, men for hele lokalsamfunnet.

Hvis du står ute på verandaen min, en sommerdag, så ser du bare blå og grønne farger. Med det mener jeg at ute i distriktene, og i alle fall her i Gudbrandsdalen, så er det landbruk og skogbruk vi kan leve av. Så hvis det skal bo folk i hele Norge så må vi også verdsette dem som jobber med det.

Therese Rudi

Derfor vil hun stemme for en ny retning ved valget i september.

– Jeg kommer til å stemme Arbeiderpartiet, sier hun. Og legger til: 

– Jeg synes Arbeiderpartiet er mer nytenkende i jordbrukspolitikken enn andre partier. De har en politikk som passer meg som småbruker. Arbeiderpartiet er på lag med oss, avslutter Therese.