Mann med hjelm og orange kjeledress. Utendørs.

Bygger den nye industrien på skuldrene til den gamle

Lars er helt overbevist om at det grønne skiftet vil gi flere muligheter enn vanskeligheter.

Gjør som Lars. Stem Arbeiderpartiet 13. september!

Les mer om hvordan du stemmer ved stortingsvalget her.

Lars fra Mo i Rana har troen på at industrien kan ha en lys framtid i Norge, med én forutsetning: omstillingen må være sosialt rettferdig for at den skal kunne lykkes.

Lars Frøysa er tillitsvalgt i industrien, nærmere bestemt på Celsa Armeringsstål i Mo i Rana. Bedriften er den ledende produsenten av armeringsstål i Norden, og produksjonen er basert på gjenvinning av skrapmetall.

– Så vi driver jo i resirkuleringsbransjen, sier Lars.

Årlig gjenvinnes det om lag 700.000 tonn på Celsa. Det tilsvarer cirka to Eiffeltårn i uka.  

Egentlig så har man drevet med sirkulærøkonomi og det grønne skiftet siden 50-tallet, bare at vi ikke har hatt de samme ordene på det. Og det er vi jo stolte av.

Lars Frøysa

Lars forteller at hjembyen er grunnlagt på industrien, som vokste seg stor først på 50-tallet da arbeidsplasser i industrien for alvor vokste frem i lokalsamfunnet. 

Derfor er det heller ikke rart at nettopp Mo i Rana har store og ambisiøse planer om et nytt og grønt industrieventyr for de kommende årene:

– Freyr skal etablere en diger batterifabrikk. Det er en stor snakkis og et veldig spennende prosjekt, sier Lars. 

Han forteller at Freyr har planer om å investere over 20 milliarder og sysselsette 1500 personer. Lars beskriver det som «en formidabel, men positiv utfordring» for lokalsamfunnet.

Omstillingen som må komme

De siste årene har det for alvor bredt om seg en erkjennelse av at det grønne skiftet må skje raskere enn mange hadde regnet med. En overhengende fare for dramatiske klimaendringer truer, også i Norge. 

– Vi må vedkjenne at oljeproduksjonen sånn som vi har kjent den, må ta en annen form fremover. At den får en mindre rolle i samfunnet, er jeg sikker på, sier Lars. 

Samtidig mener han at man skal ta på alvor og ha respekt for at mange i industrien frykter for jobbene sine. En av de største oppgavene fremover blir derfor å skape nye arbeidsplasser – og sette folk i stand til å ta på seg nye oppgaver, mener han.

Parallelt med hensynet til klimaet, står industrien overfor en omstilling som tvinger seg frem gjennom teknologiske nyvinninger. Lars ser utfordringer, men er optimist:

– Det er jo ikke til å stikke under en stol at det skjer stadig mer automatisering i industrien. Samtidig mener jeg bestemt at vi har alle mulighetene for å sikre en konkurransedyktig industri i Norge. Det handler om eksportinntekter. Vi må ha balanse med handelen. Det skal vi klare, sier han.

Aktiv næringspolitikk og konkret eksportmål

- Arbeiderpartiet skal ha en aktiv næringspolitikk der staten stiller krav, stiller opp, og bruker den offentlige innkjøpsmakten vil sikre konkurransekraft for bedriftene, stimulere til innovasjon og bidra til å bygge opp nye grønne verdikjeder.

- Vår tids store oppgave er å sørge for en grønn vekst som både kutter utslipp og skaper jobber. Vi vet det er mulig. Etterspørsel etter varer og tjenester som er fornybare, sirkulære og bærekraftige skyter fart, ikke minst i Europa, som er vårt viktigste eksportmarked.

- Arbeiderpartiets landsmøte har satt et mål om å mer enn halvere Norges samlede klimagassutslipp, og samtidig øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent, innen 2030. For å få dette til trenger Norge en aktiv og sterk stat som ser løsninger og mennesker i sammenheng.

- Vårt mål er å få alle med på ny-industrialiseringen der vi bygger opp bærekraftige næringer og robuste samfunn. Vi skal utvikle dagens industrier, sette vanlige arbeidsfolk i front og sørge for at ingen går ut på dato. Næringer som sliter med omstillingen, skal få hjelp av staten gjennom forpliktende klimapartnerskap.

Paradokset ved koronapandemien

Lars og de ansatte på Celsa er blant de heldige som har unngått permitteringer og oppsigelser som følge av koronapandemien. Det har likevel vært en tid preget av uro.

I fjor på denne tiden så hadde vi en periode der vi leste oss opp på arbeidsmiljøloven og permitteringsregler, for å være forberedt på det som kunne skje.

Lars Frøysa

Selv om Lars har stått trygt i jobb, peker han på at ettervirkningene av pandemien fortsatt er uklare. 

– Både i industrien og i andre bransjer har man lange verdikjeder, slik at man kanskje ikke ser effektene i andre enden før lenge etterpå. Det er jo en utfordring, sier Lars, og fortsetter:

– I tillegg har pandemien skapt et stort skille mellom de som jobber i næringene som er hardest rammet, og de som jobber i næringer som faktisk har vokst på dette. Det er et paradoks.

Stikk mot regjeringen

Bransjene som kan tenkes å ha vokst kraftig den siste tiden, er kanskje særlig de som bidrar inn med ulike digitale verktøy til den nye hverdagen på hjemmekontor, som mange har kjent på. Den digitale oppvåkningen vil stå seg, mener Lars.

– Samtidig savner vi den fysiske kontakten mellom folk, tror jeg.

Verdien av sosiale møteplasser har også en helt konkret praktisk funksjon i arbeidshverdagen, mener Lars:

– Det er noen misforståelser og friksjoner som kommer opp i dagen som sannsynligvis hadde vært løst på en annen måte hvis man kunne møttes på vanlig vis. Det å møtes litt uformelt på kryss og tvers av organisasjonen, mellom ledere og ansatte, det har absolutt sin misjon.  

To menn med hvit hjelm og kjeledress, snakker med hverandre utendørs.

Om han tror at fellesskapet i samfunnet har blitt svakere under korona har ikke Lars noe svar på.

– Men jeg er helt sikker på at det har blitt verre under 8 år med hun Erna, sier han, og fortsetter:

Det handler jo om at hun har bygd ned velferdsordninger for de som har minst og trenger de mest. Bit for bit har de som har det vanskeligst mistet støtteordninger. Alle de smålige kuttene blir i sum store, og forskjellene øker. Når forskjellene øker, øker også uroen i samfunnet.

Lars Frøysa

Lars sier han alltid har vært stolt av den norske modellen, hvor partene i arbeidslivet finner løsninger sammen. Det har kommet arbeidsfolk til gode.

– På mange måter så har vi vunnet i lotto, men samtidig er det ikke tilfeldig. Den norske modellen er noe vi har bygget opp, basert på en ideologi og en villet politikk. 

Nå er han imidlertid bekymret, og håper på en ny politisk retning ved valget i september:

– Nå har høyreregjeringen demontert den norske modellen i åtte år, så nå må Arbeiderpartiet vinne valget så vi kan bygge opp igjen, avslutter Lars.

Den norske modellen

Den norske modellen er bygd opp av tre pilarer:

- Trygg økonomisk styring.

- Felles velferdsordninger.

- Et seriøst og organisert arbeidsliv.

Den norske modellen har gitt oss et land med små forskjeller mellom folk, gode velferdsordninger til alle og høy økonomisk vekst. De tre pilarene er tett koblet sammen, og modellen er bygd opp og utviklet gjennom tiår hvor vi har prioritert fellesskapets ressurser gjennom brede velferdsordninger som omfatter alle.

Arbeiderpartiet bygger sin politikk på den norske modellen gjennom å prioritere velferd til alle, et fordelende skattesystem og et nært samarbeid med arbeidslivets parter om et seriøst og organisert arbeidsliv.

Høyreregjeringen har gjennom sin skattepolitikk, angrep på arbeidstakernes rettigheter og feil prioriteringer gått til angrep på den norske modellen.

Konsekvensene av høyresidas politikk er flere midlertidige ansatte og økte forskjeller, samtidig som det skapes få nye jobber.