Jente som ser utover, langt krøllete hår.

Ungdomstiden får du aldri tilbake

Kristin er en av mange unge som har kjent på ensomhet under pandemien.

Ferske undersøkelser viser at koronapandemien har fått dramatiske konsekvenser for studentenes psykiske helse. Kristin Nybrodahl er en av studentene som synes hybellivet har vært ensomt. 

Hvis noen spør deg om ditt lykkeligste år, vil nok mange tenke tilbake på studietida. Men den etterlengta følelsen av løsrivelse og frihet – forbeholdt ungdom som skal tre inn i voksenlivet – har nå blitt satt på vent for veldig mange. 

For over ett år har gått siden verden krympet, og livet til norske studenter begynte å utspille seg i små studenthybler, heller enn på studentpuben. 

Jeg vet jo ikke hva jeg går glipp av, for jeg har ingenting å sammenligne det med.

Kristin Nybrodahl

Kristin forteller om hvordan det har vært å gå glipp av både russetid og fadderuke.  

– Slik sett tror jeg foreldrene mine tenker at jeg er heldig, fordi jeg ikke vet hvordan det kunne vært. Samtidig vet jeg jo at de unner meg alt det jeg har gått glipp av, sier hun.

Ensomt på hybel

Kristin har vokst opp i Hommelvik i Malvik kommune. I høst, når hun var ferdig på videregående, dro hun rett til NTNU i Trondheim for å starte på lektorutdanning i nordisk. Så langt har det vært en ensformig opplevelse.

– Det er ensomt å sitte på hybel og følge undervisningen fra PC-en. Det er stort sett det dagene går i, forteller Kristin.

Jente som går bortover vei med handlenett på skulderen.

Hun forteller at det er en spesiell følelse å gå på et studie med over 100 mennesker, og kjenne bare fire av dem. Digital undervisning og få møtepunkter med andre studenter tærer på motivasjonen, sier Kristin. 

– Det er i utgangspunktet en stor overgang å gå rett fra videregående til universitetet. På universitetet blir du overlatt mye mer til deg selv. Når du legger korona på toppen av det, så blir distansen til andre veldig stor. Særlig når alt er digitalt.

Samtidig er bekymringene flere. Selv bekymrer Kristin seg for at pandemien skal vare og vare, og ikke ta slutt.

– Og så bekymrer jeg meg jo for at den digitale undervisningen går ut over resultatene mine og hvilke muligheter jeg kommer til å ha når jeg er ferdig utdannet.

Nedslående tall om studentene

Nylig ble Norges største undersøkelse om studenters helse og trivsel lagt frem. Det er dyster lesning. Blant annet svarer 45 prosent at de opplever alvorlige psykiske symptomplager. Hele 54 prosent sier at de ofte eller svært ofte savner noen å være sammen med, føler seg isolert eller utenfor.

Kristin tror korona har vært verst for de som allerede hadde det vanskelig før landet ble stengt ned i mars 2020. 

– De som allerede manglet en jobb å gå til, de som allerede følte seg ensomme og unge som allerede hadde det vanskelig psykisk... Korona kom og gjorde hverdagen enda tyngre, tror jeg.

Psykisk helse

Arbeiderpartiet vil ta et krafttak for å hjelpe mennesker som sliter med psykiske helseplager og lidelser. Ikke minst er det viktig etter koronakrisen. Ingen skal stå alene. Derfor ønsker Arbeiderpartiet et forpliktende løft i psykisk helsevern, og vil blant annet:

-    Gå inn for å fjerne egenandelen for psykisk helsehjelp for alle under 25 år.

-    Sørge for rask psykisk helsehjelp og lavterskeltjenester uten henvisning i alle kommuner.

-    Innføre en nasjonal bemanningsnorm for skolehelsetjenesten i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger.

-    Forsterke den tidlige tverrfaglige innsatsen rundt elevene i skolen, slik at unge tidlig får hjelp med sine utfordringer, på rett nivå.

-    Styrke arbeidet med å forebygge selvmord.

-    Investere i digital ungdomshelse som når ungdom på alle plattformer og er bemannet av helsepersonell, og som ivaretar personvern på en trygg måte.

-    Sørge for at helsesykepleiere kan henvise til BUP i hele landet.

En morfar i livet

Kristin har selv vært heldig med å ha både familie og venner i umiddelbar nærhet det siste året. Hun er klar over at ikke alle er like heldig. Det er særlig én person som har vært viktig for henne.

– Hvis jeg kjenner meg litt ensom, så vet jeg at jeg alltid kan besøke morfar.

Kristins morfar er tydelig stolt av barnebarnet, som han kaller «en ung, fremadstormende sosialdemokrat». De setter begge pris på samtalene med hverandre – som ofte handler om politikk. Ifølge Kristin har morfaren en medfødt ryggmargsrefleks.

Han er veldig opptatt av å videreformidle til oss barnebarna hvor viktig det er å stå opp imot urettferdighet og at man aldri må tenke at noe har kommet for gitt.

Kristin Nybrodahl

Morfarens mantra er særlig aktuelt nå, mener Kristin. Hun tror folk virkelig har fått øynene opp for verdien av fellesskapet den siste tiden, og det at noen gikk foran og banet vei for velferdsstaten Norge. Ikke minst håper hun denne erkjennelsen bidrar til politisk mobilisering.

– Hvordan vi har organisert samfunnet vårt er helt grunnleggende for at Norge har kommet så heldig ut av krisen som vi tross alt har, sier Kristin, og fortsetter:

– Men jeg tror koronapandemien har synliggjort de forskjellene som dagens regjering har latt vokse frem på sin vakt. Det bør motivere folk til å gjøre noe med det, og stemme for ei endring. 

Sterkere fellesskap. Mindre forskjeller.

Arbeiderpartiet vil styrke velferdsstaten, ikke svekke den. De siste åtte årene har høyreregjeringen stått for en rekke usosiale kutt i velferdsordningene til de som har det vanskeligst. Kuttene har rammet eldre, uføre og arbeidsledige, og pengene har blitt brukt på å senke skattene for de rikeste. 

Arbeiderpartiet vil snu denne politikken. Alle skal være trygge på at velferdsstaten stiller opp for dem når de trenger den – uavhengig av hvor de bor eller hvor god råd de har.

Her er noen av de usosiale kuttene fra høyreregjeringen:

    •    Kutt i overgangsstønad for enslige forsørgere.

    •    Kutt i barnetillegg til uføre med opptil 28.000 kr per barn.

    •    Fjernet hele bilstøtta til funksjonshemmede uten jobb eller utdanning.

    •    Skatt på sluttlønn til folk som mistet jobben pga. nedbemanning eller konkurs.

    •    Kutt i aktivitetsmidler til funksjonshemmede over 26 år.

    •     Kutt i deler av pleiepengeordningen.

    •    Kutt i grunnlaget for dagpenger.

    •    Kuttet i støtte til barnebriller.

    •    Strammet inn arbeidsavklaringspenger (AAP); inntekt til personer uten jobb som er skadet eller syke både i varighet og nivå.

    •    Fjernet støtten til glutenallergikere, og kuttet i støtten til personer med cøliaki.

    •    Økte egenandeler helsehjelp.

    •    Reduksjon i pendlerfradraget.

    •    Reduksjon i støtte til Stomiposer.

    •    Kuttet lengden på lønnskompensasjon ved konkurs fra 2 til 1 måned.

    •    Kuttet i etterlattepensjoner.

    •    Frp fjerner overgangsstønaden for enslige forsørger og satsene for AAP mottakere i sitt budsjettforslag for 2021.

Å være til for folk

«Samhold, dugnad og sikkerhetsnett» er ordene Kristin bruker for å beskrive hva fellesskap betyr for henne. På spørsmål om hvorfor hun vil stemme Arbeiderpartiet til valget svarer hun:

Jente med langt bølgete hår utendørs.

Det fineste med Arbeiderpartiet er at de er til for folk. 

Kristin Nybrodahl

– Vi trenger politikere som løfter frem historien om henne som må prioritere om de siste kronene denne måneden skal gå til å betale fotballtrening for sønnen, eller om dattera skal få gå i barnebursdag. Det er helt reelt, og altfor mange i Norge sitter på en sånn bekymring. 

I likhet med en stor andel av norske velgere bekymrer Kristin seg for økende sosiale forskjeller. Derfor ønsker hun seg en ny politisk kurs for landet.

 – Forskjellene vil vokse så lenge dagens regjering sitter med makta og får styre etter den politikken de mener er best, en politikk som får store konsekvenser for de svakeste i samfunnet vårt, sier hun, og avslutter:

– Dessuten er det Arbeiderpartiet som må ta Norge inn i fornybarsamfunnet. Det er det eneste partiet som kan forene oljearbeiderne og klimaungdommen, smiler Kristin.