To kvinner i sykepleieruniform

Vi trenger et velfungerende helsevesen – også i distriktene

Gerd-Lillian og Stine-Mari er sykepleiere i landets nordligste kommune, Nordkapp.

Gjør som Stine-Mari og Gerd-Lillian. Stem Arbeiderpartiet 13. september!

Les mer om hvordan du stemmer ved stortingsvalget her.

Det er langt dette landet. Helt nord, i Finnmark, er det spredt befolkning, store avstander og et værhardt klima. For sykepleierne Gerd-Lillian Lingjærde og Stine-Mari Strifeldt i Nordkapp kommune innebærer det at «de må kunne litt om alt». Sykehuset ligger nemlig 2,5 timer ambulansetur unna.

Gerd-Lillian og Stine-Mari er sykepleiere i landets nordligste kommune, Nordkapp. Kommunen har litt over 3000 innbyggere. Fordi nærmeste sykehus ligger i Hammerfest, 2,5 timer unna, består helsetjenesten i Nordkapp av mange ledd. Stine-Mari jobber i kortidsenheten, Nordkapp helsesenter, som på folkemunne blir kalt «sykestuen». Sykestuen behandler ulike pasientgrupper; det er mottak av legevaktpasienter, akuttpasienter, rehabiliteringspasienter, i tillegg til avlastning. 

Sykestuen har funksjon som et «sykehus light», vil jeg si. Vi gjør litt mer enn man gjør på et vanlig legekontor, men samtidig er det ikke et sykehus med operasjon, røntgen og sånne ting.

Stine-Mari

Pasienter som vanligvis ville blitt sendt rett til sykehuset, får likevel utstrakt behandling av Stine-Mari og kollegene hennes på sykestuen.

– På grunn av den lange avstanden er vi nødt å starte behandlingen og medisineringen før vi sender dem videre til sykehuset i Hammerfest. Om det kommer inn en med blodforgiftning, så setter vi i gang med antibiotikabehandling, for eksempel. Vi kan også behandle pasienter med cellegift herfra.

Værhardt

Stine-Mari forteller at sykestuefunksjonen finnes langs hele Finnmarkskysten og i Finnmarks-kommuner generelt, nettopp på grunn av de store avstandene i fylket. I tillegg er det mye vær, legger Gerd-Lillian til.

– Det er ikke alltid det kan lande et ambulansefly eller ambulansehelikopter her, og da blir veien til sykehuset desto lengre. Det kan være stengte veier over lengre perioder, der vi i realiteten er helt isolert fra sykehuset, med mindre været tillater kolonnekjøring, sier Stine-Mari.

Gerd-Lillian istemmer: 

– Vinter og vær kan ofte føre til at det tar tid før pasienten kommer seg til sykehus. Da må vi ta utfordringen i å være selvstendig, og stabilisere dårlige pasienter før vi kan sende de avgårde.

Arbeiderpartiet vil ha en sterk offentlig helsetjeneste

En felles offentlig helsetjeneste, styrt av felleskapet og finansiert over skatteseddelen, er det beste bolverket mot økte forskjeller. Vårt mål er en helsetjeneste i verdensklasse som er tilgjengelig for alle uansett adresse og lommebok. Alle skal være trygge på at velferdsstaten stiller opp for dem når de trenger den!

Vi skal kjempe mot Høyres privatiseringsiver og et voksende kommersielt helsetilbud på siden av den offentlige. Det er oppskriften på en todelt helsetjeneste – samtidig som det tapper vår offentlige helsetjeneste for ressurser. 

Les mer om vår politikk her.

Alene på vakt

At det følger med et ekstra ansvar som helsepersonell i distriktet, levnes det liten tvil om. Gerd-Lillian beskriver det som å måtte «tørre å ta ansvar». 

Hun forteller at det likevel alltid er lege og ambulansepersonell på jobb, og at de jobber godt ilag. 

– Men som sykepleier er du alene, forteller Gerd-Lillian. 

Hun forteller om da hun var fersk sykepleier i kommunen, for 26 år siden.

– De gamle sykepleierne var opptatt av å si at jeg bare skulle ringe dem, om det så var klokka to på natta. De skjønte at det kunne være utfordrende for en fersk sykepleier å være alene på vakt. Jeg husker at jeg syntes det var veldig trygt. Nå sier jeg det samme til de som har begynt etter meg.

Utradisjonelle oppgaver

Stine-Mari understreker at sykepleierrollen i distriktet skiller seg ut ved at man må «kunne litt om alt».

Vi blir ikke så fryktelig spesialisert innenfor ett felt, for vi må kunne hjelpe til å bistå og behandle hele pasienten og ulike pasientgrupper. Det er mye variabelt.

Stine-Mari
Sykepleier og pasient

Det viser seg imidlertid at sykepleierrollen i Nordkapp også rommer en noe mer utradisjonell praksis. Igjen har været sitt å si – for kanskje er ikke alltid veien brøytet til den gamle damen som trenger tilsyn langt opp i fjellsida... 

– Da er det bare å ta på overtrekksbukser og grunne opp i snøskavla for å kunne levere de medisinene man skal, smiler Gerd-Lillian. 

Stine-Mari og Gerd-Lillian forteller at det hender at man rett og slett ikke når frem til folk som bor bare noen kilometer fra sentrum, på grunn av ekstreme værforhold. Begge trekker frem et lokalsamfunn hvor alle bistår når det er nødvendig, som en stor verdi.

– Vi har gjerne noen pleiere som bor i de lokale fiskeværene, og da ringer vi til dem og ber dem besøke pasienten på fritiden sin. Det får vi til. Folk er vant med vær og vind så de stiller opp og improviserer når vi trenger det.

Rekruttering til distriktene

Gerd-Lillian og Stine-Mari sier at de er heldige i Nordkapp med at alle sykepleierstillinger er besatt. De er klar over at det finnes utfordringer med manglende sykepleierkompetanse og rekruttering til distrikts-Norge. 

– Det er noe man må ha et særlig fokus på politisk. Det må jobbes med å få rekruttert flere til sykepleieryrket. Det er et utrolig spennende og givende yrke, sier Stine-Mari. 

Gerd-Lillian trekker frem kommuneøkonomi som sentralt, både for å rekruttere, men også for å drive en solid helsetjeneste i distriktet.

– Helsetjenester er en stor utgiftspost for kommunene, så det er klart at vi er avhengig av å få midler fra sentralt hold for å kunne drive en likeverdig helsetjeneste. 

Retten og kravet på lik og rett behandling, til rett tid, er det Gerd-Lillian forbinder med fellesskap. 

– Helsevesenet her oppe handler om å få til ting i fellesskap. Vi har såpass små forhold og vi kjenner hverandre, så man stiller opp. 

– Og der tenker jeg at vi i helsetjenesten i Nordkapp er sabla god, istemmer Stine-Mari. 

Utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert helsepersonell

Helsepersonell er selve nerven i helse- og omsorgstjenesten. Mangel på helsepersonell truer helsetjenesten vår, og regjeringen mangler en plan for å gjøre noe med helsepersonellmangelen i tiden fremover. Dette vil Arbeiderpartiet ta tak i, og vi vil starte med å nedsette en helsepersonellkommisjon bestående av partene i arbeidslivet for å finne helheltige løsninger hvordan vi kan utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert helsepersonell over hele landet.

Arbeiderpartiet vil tilrettelegge bedre for å rekruttere og beholde helsepersonell i distriktene, og lage rekrutteringsordninger for helsepersonell i distriktskommuner. Vi vil også sørge for at det tilbys desentralisert utdanning i relevante og kritiske helseyrker.

To sykepleiere

Stemmer Arbeiderpartiet ved valget

Gerd-Lillian er opptatt av at tryggheten i samfunnet avhenger av et velfungerende helsevesen – også i distriktene. Derfor skal hun stemme Arbeiderpartiet ved valget 13. september. 

Jeg tror på gode fellesskapsløsninger. Jeg mener at Arbeiderpartiet er garantisten for det, i stedet for å konkurranseutsette og sette helsetjenestene våre ut på anbud.

Gerd-Lillian

For Stine-Mari er det viktig at politikerne jobber for at folk skal ha ei lønn å leve av og trygge arbeidsvilkår, slik at ungdom skal ha lyst til å satse på sykepleieryrket i fremtiden. Derfor skal hun også stemme Arbeiderpartiet. 

– I Nordkapp kommune så er vi heldige med å ha god dekning av sykepleiere nå, men det er ikke noen selvfølge at vi har det i fremtiden. Gerd-Lillian legger til: 

– Trygge vilkår i arbeidslivet er også et viktig premiss for at folk skal kunne velge å bo i distriktet.

Begge håper Jonas Gahr Støre blir Norges neste statsminister.

– Jonas Gahr Støre har jobbet mye med Nordområdene. Jeg tror han skjønner Nord-Norge, avslutter Gerd-Lillian.