Stortinget begrenser regjeringens koronalov

21. mars 2020

Lørdag 21. mars stemmer et samlet Storting for å gi regjeringen utvidet mulighet til å endre lover og regler for å begrense skadevirkningene av koronautbruddet - uten å gå veien om Stortinget. Men loven blir langt mindre omfattende enn regjeringen ba om.

Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre er saksordfører for saken og har ledet arbeidet på Stortinget med å ramme inn loven på en forsvarlig måte.

– Våre lover og regler er ikke rigget for en så akutt og omfattende utfordring som den vi står i. Et samlet Storting vedtar derfor en lov som skal sikre at landet kan styres effektivt i en krisetid. Regler må kunne endres hurtig, slik at vi for eksempel har nok bemanning i helsetjenesten og NAV, at folk får utbetalt dagpenger etter de nye reglene, og at bygninger på kort varsel kan brukes som midlertidig sykehus, bosted eller lager selv om de er regulert for noe annet, sier Støre.

Men det er en annen lovtekst som vedtas i dag, enn den regjeringen foreslo.

– Flertallet i Stortinget var enig om at forslaget fra regjeringen var for vidtgående og hadde for lang varighet. Vi har lyttet til innvendingene fra noen av landets ledende jurister og endret lovteksten slik at fullmaktene blir så små som mulig, så korte som mulig og prosessene så gjennomsiktige som mulig, samtidig som vi sikrer at myndighetene kan snu seg raskt for å holde hjulene i gang og levere trygge tjenester i en svært krevende tid.

Regjeringen ba i lovutkastet om at loven skulle gjelde i et halvt år. Dette er kortet ned til én måned i Stortingets behandling. I den reviderte lovteksten slås det fast at forskrifter som blir gitt med hjemmel i loven, skal kunngjøres umiddelbart til Stortinget, og at forskriftene ikke gjelder dersom en tredel av Stortinget ikke kan gi sin støtte. Denne sikkerhetsmekanismen skal også gjelde dersom Stortinget ikke kan samles på vanlig måte.

Regjeringen ba i lovforslaget om en generell fullmakt, men Stortinget har begrenset koronaloven til å omfatte de lovene regjeringen mener det haster mest å endre.

I loven understrekes det at den bare kan brukes dersom endringene som trengs, haster så mye at det ikke er mulig med vanlig saksbehandling. Det presiseres at domstolene skal kunne prøve lovligheten av vedtakene som blir gjort.

En av innvendingene mot lovforslaget fra regjeringen var at det kunne bli brukt som en blankofullmakt til å innskrenke arbeidstakeres rettigheter. Stortinget gir i innstillingen klar beskjed om at partene i arbeidslivet skal involveres og lyttes til i alle spørsmål som har med arbeidslivet å gjøre.

– Vi legger til grunn at arbeidslivets parter er seg sitt ansvar bevisst, men Arbeiderpartiet kommer til å følge nøye med på dette og vil ikke akseptere at folk på jobb blir overkjørt med hjemmel i den loven som nå blir vedtatt, sier Støre.