Forkaster regjeringens tafatte kompetansereform

En seier for alle som har kjempa for en kompetansereform, fagskoler, og at ingen arbeidsfolk skal gå ut på dato.

Arbeiderpartiet har sammen med Senterpartiet og Fremskrittspartiet forhandlet frem en enighet om seks konkrete forslag til en kompetansereform.

– Arbeiderpartiet har i flere år jobbet for en kompetansereform, og nå tvinger vi regjeringen til handling og har utarbeidet seks konkrete forslag som faktisk fører til en reform for livslang læring, sier utdanningspolitisk talsperson, Torstein Tvedt Solberg, i Arbeiderpartiet.

Et realt løft for fagskolene

Den største endringen skjer innenfor fagskolene. Der sikrer vi flertall for et historisk løft for fagskolene, med en forpliktende opptrappingsplan med 1000 nye studieplasser årlig over fem år.

– Det betyr 1000 flere studieplasser på høyere yrkesfaglig utdanning allerede fra høsten av. Disse plassene kommer i tillegg til det regjeringen varslet i revidert nasjonalbudsjett, sier Solberg.

Ingen skal gå ut på dato

Et annet viktig moment som Arbeiderpartiet nå får gjennomslag for er retten til kompetansepåfyll.

– Vi har gått et stort steg i retning av å sikre alle arbeidstakere en lovbestemt rett til kompetansepåfyll, for ingen skal frykte å gå ut på dato i jobben sin. Derfor setter vi nå i gang et utredningsarbeid for at dette skal kunne bli en realitet, sier stortingsrepresentanten.

Koronakrisen har ført til at rekordmange står utenfor arbeidslivet; enten arbeidsløse eller helt eller delvis permitterte. Det gjør kompetansereformen desto viktigere, mener Solberg.

– Arbeidslivet, både arbeidstakere og arbeidsgivere, står ovenfor store omstillinger etter koronakrisen, som virkelig veltet om på hverdagen til folk. Derfor er det spesielt viktig at vi sørger for et kompetanseløft for alle som trenger det.

Høyre-regjeringen leverte et luftslott

Da kompetansereformen ble lagt frem av høyreregjeringen 22. april i år, var det klart for Arbeiderpartiet og opposisjonen at regjeringen la frem et luftslott.

– I praksis ville regjeringen sendt regningen til arbeidstakere og bedrifter; de måtte tatt regningen for etter- og videreutdanning selv. Forslaget var klassisk høyrepolitikk som ikke ville gitt alle muligheten til å lære hele livet, eller sette Norge i stand til å håndtere den omstillingen arbeidslivet nå står ovenfor med koronasituasjonen. Det får vi nå ryddet opp i med denne enigheten, sier Solberg.

Endrer finansieringssystemet for å sikre mer etterutdanning

Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler har vært en av de store barrierene for å få til god etterutdanning. 

Arbeiderpartiet får nå gjennomslag for endringer som gir sterke insentiver til å endre dette slik at universitetene og høyskolene skal være i stand til å møte etterspørselen om kompetansepåfyll.

– Vi sørger for at universiteter og høyskoler skal være i stand til å opprette mindre og fleksible fag og emner som arbeidslivet etterspør, og som kan tas i kombinasjon med jobb, ved å få på plass et nytt finansieringssystem for dem, forklarer Solberg.

Systemet skal lages i tett samarbeid med utdanningssektoren og arbeidslivet.

De seks punktene Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet har blitt enige om:

  • «Stortinget ber regjeringen opprette 1000 nye studieplasser innen høyere yrkesfaglig utdanning fra høsten 2020, i tillegg til at de 1000 som regjeringen varslet i revidert/prop 117 S skal bli permanente, og at det videre utarbeides en forpliktende opptrappingsplan med 1000 nye studieplasser årlig over fem år.»
  • «Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med stortingsmeldingen om styringspolitikken for statlige universiteter og høyskoler, om å legge frem forslag til nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler. Forslaget må utarbeides i tett samarbeid med utdanningssektoren og arbeidslivet. Incentiver/faktorer i forslaget til nytt finansieringssystem skal være: Relevant arbeid etter endt studie, ulike opplegg for videreutdanning ,og opprettelse av mindre og fleksible emner og moduler som arbeidslivet etterspør og som kan tas i kombinasjon med jobb»
  • «Stortinget ber regjeringen opprette bransjeprogram for olje, gass og leverandørindustrien og den maritime sektor.»
  • «Stortinget ber regjeringen nedsette et partssammensatt utvalg for å utrede hvordan arbeidstakere kan opparbeide seg en rett til kompetanseheving gjennom arbeidslivet, og sikre at tillitsvalgte tas med i drøftinger om hvilken kompetanseutvikling virksomheten trenger.»
  • «Stortinget ber regjeringen utrede en ny incentivordning «Kompetansefunn Digital» for at små og mellomstore bedrifter skal investere i økt digital/teknologi kompetanse for sine ansatte.»
  • «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om å utvide retten til realkompetansevurdering til også å gjelde voksne uten rett til videregående opplæring.»